En av dagens små gleder

Nå regner det og jeg føler ikke for å gå tur, men jeg var ute og gikk tur tidligere i dag.

Sola tittet frem, varmet litt og der jeg tuslet avgårde på stien koste jeg meg med alle fuglene som var så ekstremt tydelig fornøyd med livet og været.

Et par humler suste så nær meg at jeg skvatt først til ene siden og så til den andre. Dessverre er de allerede raske nok til at jeg ikke rakk å få noen gode bilder. Dessuten satte de seg ikke ned noe sted heller – og det å ta bilde av flygende humler har jeg ikke nok kamerakunnskaper til… Kanskje en dag?

Mens jeg etterhvert stod stille og bokstavelig talt så på at humla suste, så jeg det. De tittet så vidt opp og selv om ikke alle har åpnet seg, så var det flere som var klare for våren.

Midt blant nedfallene kvister og løv så jeg dem. Små, men de kan umulig være sarte. De kommer tittende opp som et virkelig vårtegn (det er sjeldent jeg går langs veien og ser hestehovene – dessuten virker det som om all giften som sprøytes langs veien har drept det meste av hestehover?).

Da jeg var liten og gikk på barneskolen hadde vi et lite strekke vi gikk langs veien og der var det alltid hestehov. Gode minner som faktisk gjør meg litt trist fordi jeg nesten ikke ser en eneste hestehov langs veien lenger… Er det hestehov langs veien der du bor?

Hvitveisen i skogen derimot, den har heldigvis holdt stand. Det vil ikke være lenge til nå før de dekker skogbunnen som et hvitt og grønt teppe jeg kan bli stående og bare se på fordi jeg syns det er så herlig.

Nærmer meg slutten

Bare små 3 gram er igjen av garnet jeg strikker pannebånd av. Så det er helt tydelig at jeg nærmer meg slutten.

Noe som betyr at jeg strikket opp 12 gram fra i går.

Den siste runden derimot, tar mye lenger tid enn en vanlig runde fordi jeg tenker å strikke endene sammen. På den måten slipper jeg å sy sammen og kan bare feste trådene når jeg er ferdig.

Sånn gjorde jeg med det brune pannebåndet som var mitt første og selv om det var litt kronglete, så ble jeg veldig fornøyd med resultatet.

Om noen lurte: håndleddet mitt er nå fint igjen, men jeg tenker likevel det sikkert er lurt å strikke lite og sakte en dag eller to til.

På den annen side så er det så lite igjen av pannebåndet at jeg har klargjort til neste prosjekt: pulsvarmere (igjen…).

Et stort spørsmål

Tiden er inne for et stort spørsmål – ganske tidssensitivt for søkefrist til høyere studier er 15. april…

Så det store spørsmålet er: skal jeg søke studier?

Noe som bekymrer meg litt ved å muligens starte studier er økonomi. Hva vil NAV si om jeg starter på studier når jeg er arbeidsledig – vil de kutte dagpengene (som uansett kun holder til alle regningene og rundt en uke med mat…selv om det ofte er fire uker hver måned…)?

Det vil bli mange utfordringer – den første er om jeg vil komme inn på studiet jeg ønsker.

Å bli deltidsstudent på et årsstudium som går over to år gjør at selv om jeg tar opp studielån vil jeg være nødt til å betale på studielånet…. Den logikken har jeg aldri helt skjønt – jeg kan ta opp mer studielån som deltidsstudent; jeg vil få mindre siden jeg bare vil være deltidsstudent, men jeg må også fortsette å betale på studielånet jeg har så mesteparten av et eventuelt studielån vil gå til å betale studielånet… Hadde det ikke vært bedre å få ta opp studielån og at studielånet jeg fremdeles har fra tidligere ble fryst mens jeg studerer?

At jeg fremdeles ser etter hus å kjøpe gjør at det er mange faktorer med i bildet.

Et bilde jeg ikke ser helheten av, men jeg føler jeg ser små glimt her og der uten å klare å få bitene til å passe sammen. Dessuten føles det som om mange av bitene mangler.

Jeg vet jo at om jeg søker og faktisk kommer inn, så er det fremdeles mulig å takke nei om livet har endret seg…Likevel – de neste to dagene må jeg bestemme meg for om jeg vil søke eller ei – og så får resten av de store spørsmålene komme senere…

Heldigvis bare en liten ups

I går var utrolig nok målet mitt å ikke strikke noe – jeg hadde fått et ømt håndledd og ville ikke risikere at det ble værre. Så jeg holdt meg helt til kvelden – da tok avhengigheten over…

Så det ble ikke mye strikking i går, men det ble 5 gram (så nå er det 15 gram igjen av nøstet).

Pannebåndet er (selvfølgelig) ikke ferdig enda, men det nærmer seg.

Avhengigheten vant…

Jeg er avhengig. Jeg føler ikke at jeg er en misbruker, men heller en bruker. Selvdisiplinen er ikke alltid best, så jeg gikk på en smell. Så målet resten av kvelden er å holde sprekken til et sakte minimum.

Om du ikke vet: jeg er avhengig av å strikke (tydeligvis). Startet nemlig dagen i dag med målet å ikke strikke en eneste maske (selv om jeg driver med garnslanking) fordi håndleddet var ømt. Tenkte det ville være en god ide å gi håndleddet hvile for å ikke forværre situasjonen.

Så hva gjør jeg? Vel, jeg klarte å la være å strikke hele dagen, men nå som kvelden er kommet og jeg sitter og ser på YouTube – avhengigheten ble for sterk. Dessverre? eller heldigvis? – jeg vil tro det kommer ann på hvordan en ser det.

Det eneste jeg nå kan endre på (siden jeg nekter å legge fra meg strikketøyet igjen) er å strikke sakte og håpe det ikke gjør vondt værre.

Kanskje jeg til og med trenger noen treningsøvelser for hender og håndledd så alt blir styrket og klarer å strikke enda mer? Hm, det var egentlig ingen dum tanke – trene hender og håndledd så jeg kan strikke enda mer 🙂

Økonomisk mathandling?

Var på butikken og handlet tidligere i dag. Nesten alle tingene jeg kjøpte var på tilbud på Meny.

Ja, jeg vet at Meny ikke nødvendigvis er den billigste butikken, men det er den som er nærmest meg. Skulle jeg dratt til Rema1000 eller Kiwi eller andre butikker ville jeg måtte ta bilen – og jeg vil heller gå.

Når jeg får sett over sykkelen min (forhåpentligvis lever den i år også – den begynner å dra på åra…sånn cirka 25 år eller noe tror jeg nå…), satser jeg på at jeg kan bruke den og sykle til Rema1000. På den måten kan jeg variere litt og dessuten handle enda mer etter hva som er på salg.

Er jeg alltid økonomisk når jeg handler mat? Nei, men jeg gjør stadig forsøk.

Noe annet som på en måte kanskje ikke er like økonomisk, men som likevel er viktig for meg er å prøve å kjøpe norskt der jeg kan. Kjøtt er en av de tingene – jeg kjøper norskprodusert kjøtt; er kjøttet fra for eksempel Namibia, Danmark eller andre land kan jeg heller vente til jeg finner noe norskt. Det er kanskje ikke økonomisk pengemessig, men jeg har tro på at det er godt for helsa. Er det godt for helsa, så kan det også blir økonomisk lurt totalt sett.

Den økonomiske biten er å følge med på hva som er på salg til enhver tid – men også sjekke at selv om noe er på salg ett sted betyr ikke det at det er det billigste om det sammenlignes med andre steder. Med andre ord: bare fordi det er salg betyr ikke det at det nødvendigvis er det billigste.

Ved å spesielt følge med på dyrere varer (kjøtt, kylling, ost osv.) kjøper jeg gjerne litt ekstra når det er på salg og enten fryser ned ekstra, eller så spiser jeg mye lignende mat i flere dager.

Økonomisk mathandling for min del består dermed av flere deler: salg, valgmuligheter mellom kjedebutikker og ikke minst (men kanskje viktigst?) å spise opp det jeg faktisk handler inn. Jeg kan ikke fordra å kaste mat – det føles som om jeg kaster penger – og det vil jeg påstå er veldig like økonomisk!

Noe som er mindre tydelig på bildet under er ren mat, men der vet jeg at jeg har et stort forbedringspotensiale…

Bedre sent enn aldri – strikkeoppdatering

Dagen i dag startet ikke helt som jeg tenkte, men jeg har veid inn garnet jeg strikket i går i alle fall.

Tarmen som skal bli til en pannebånd blir stadig lengre, men må bli enda lenger før det er ferdig.

Når jeg veide garnet så er det nå igjen 20 gram av nøstet. Noe som betyr at jeg strikket 16 gram i går (36-20). Skulle gjerne strikket mer, men har alltid flere ting å gjøre så kan ikke bruke hele dagen til å strikke.

Kanskje jeg skal si heldigvis til at jeg ikke strikket i hele går? For i dag våknet jeg opp med et ømt håndledd, så jeg har som mål å ikke strikke i dag (utrolig, men sant). Med tanke på fremgang i garnslankeprosjektet er det litt uheldig, men heller en pausedag enn mer vondt i håndleddet (bare det høyre heldigvis).

Pannebånd nummer to?

Slankeprosjektet for ullgarnet mitt tusler sakte og sikkert videre. Det går ikke alltid like fort, men fremgangen er der.

Etter å ha blitt ferdig med mitt første pannebånd, tenkte jeg at “hvorfor ikke” – og har nå startet på nytt et pannebånd.

Litt krøll med antall masker i starten for å få det flatt ble det, men da var det bare å rekke opp det jeg hadde gjort og starte på nytt. Takk og pris for at det er mulig. Jeg lærer mye av å strikke, rekke opp og strikke på nytt.

Garnet denne gangen heter Babyull og startvekten i går var på 55 gram (jeg hadde et nøste og litt til). Starten i dag er på 36 gram, så totalt sett strikket jeg 19 gram i går. På den annen side – jeg strikket egentlig mer, men jeg måtte som sagt rekke opp.

Dermed er jeg veldig fornøyd med antall gram strikket i går. Tiden vil vise hvor mange gram jeg får strikket i dag.

En ting er sikkert – det blir ikke gåtur ute i dag med det regnværet som er!

Betyr det at hele dagen vil bli brukt til strikking? Absolutt ikke. Må gå over skattemeldingen, gjøre ferdig regnskapet mitt for mars, se etter hus – kanskje se etter jobb?, vaske litt, rydde litt, lage noe god mat, pusle litt, filme en video eller to og sikkert enda mer… Det er ikke bare, bare å ikke ha jobb for øyeblikket.

En overvintret start

I fjor var det ikke alt som ble gjort (er det noen gang det?). En av tingene som ikke ble gjort var å kaste ut den siste paprikaplanten. Burde jeg gjort det? Vel, det kommer ann på øyet som ser.

Paprikaplanter pleier å regnes som ett-årig her fordi de liker det godt og varmt og kan dermed ikke stå ute om vinteren.

At min tilfeldigvis overvintret inne, vel, det var rett og slett glemsel, latskap og lite energi.

Så den har stått i sin lille potte (for jeg pottet den heller aldri om til større potte som den egentlig ønsket seg) og jeg har vannet den ujevnt sammen med de andre plantene mine gjennom vinteren.

For flere uker siden så jeg at den var klar for et nytt forsøk – så nå har jeg en flerårig paprikaplante (og lurer på om det er sånn jeg skal gjøre med paprikaplanter fremover).

Den er liten, vokser høyt oppe på stilken, men blader og et par små blomster er på vei!

Jeg har ikke sådd noe mer paprika i år for det har vært litt mye for meg, så dette er en liten ekstra glede. Dessuten – om jeg hadde sådd paprika hadde den garantert ikke vært så tidlig ute som denne er.

Mitt første pannebånd!

De siste dagene har jeg jobbet med noe jeg ikke har gjort før: strikke pannebånd!

Uten mønster, men med en ide om hvordan jeg ønsket det skulle se ut, satte jeg i gang. Heldigvis har jeg en butikkkjøpt pannebånd jeg kunne ta mål av for å gi meg en indikasjon på størrelse – det funket som bare det!

På en måte var den største utfordringen hvordan jeg skulle sette “tarmen” sammen til slutt. Jeg valgte å strikke endene sammen samtidig som jeg felte av – det var litt kronglete, men jeg er fornøyd med resultatet. Jeg mener – det ville uansett bli synlig hvor endene var sydd sammen, så hvorfor ikke gjøre så jeg kun måtte feste trådene (og slapp å sy)?

At det er nødt til å få seg en skyll før det slapper av på en bedre måte er kanskje enkelt å se, men det får jeg gjøre senere en gang.

Siden jeg ikke startet på noe nytt etter at jeg var ferdig med pannebåndet på ettermiddagen i går, ble totalen strikket i går bare 9 gram. Mye mindre enn de fleste andre dager, men absolutt ingen nedtur – jeg fant ut hvordan jeg ville gjøre med avslutningen og ble helt ferdig med mitt første pannebånd! 🙂