I går hadde jeg et møte med en karriereveileder. Jeg vil tro dette er et tilbud som finnes rundt om i hele landet (men jeg er ikke sikker altså); i fylket jeg bor i er det gratis for for alle voksne.
Tross alt er det ikke alltid lett å vite hva en vil, og da kan det hjelpe å snakke med noen andre som kan se ting fra andre sider jeg ikke har tenkt på før. Jeg kan fort kjøre meg fast i et spor og der graver jeg meg ofte ned – meget upraktisk – spesielt om jeg innser at det er et dårlig spor…For selv om jeg kan forstå at det er et dårlig spor betyr ikke det at det er enkelt å komme seg ut av det igjen. Sånn er det i alle fall for min del.
Damen som skulle veilede meg gjorde så godt hun kunne, men når jeg sliter med å forklare hva jeg egentlig vil (fordi jeg ikke helt vet hva jeg vil) kan jeg skjønne at det ikke var enkelt for henne. Skjønt, når jeg sier at jeg for tiden føler meg ferdig med bibliotekaryrket og har lyst til å prøve noe annet, noe nytt og hun foreslår arkivjobber – som er mye lignende, innser jeg at jeg ikke er tydelig nok i kommunikasjonen min.
Å foreslå at jeg skal søke litt rundt på nettet og legge inn åpne søknader er en god ide, eller, det ville vært en god ide om jeg visste hva jeg så etter. Siden jeg ikke helt hva jeg leter etter blir det vanskelig å lete etter det.
Nå hørtes jeg veldig negativ ut, men det kom gode ting ut av møtet også. For eksempel at jeg foretrekker å ha færre kollegaer fremfor mange; at jeg vil at innsatsen jeg legger inn i jobben faktisk skal ha en betydning (ikke som at jeg skal redde verden eller noe, men at hvor hardt en jobber skal få en form for “belønning”).
På kjøreturen hjem igjen fra møtet slo det meg dessuten: jeg var hos en karriereveileder – de er der for å hjelpe folk finne en studieretning og/eller en karriere – jeg vil ikke ha en stor karriere – jeg vil bare ha et liv jeg trives med. Jobb er selvfølgelig en del av livet – det er sånn vi tjener penger så vi kan betale regninger, kjøpe mat og klær og andre ting vi har behov for. Det betyr ikke at jobb må være det eneste store i livet – selv vil jeg gjøre ting jeg trives med; ting jeg ønsker å bruke tid på; ting som gir meg glede og energi.
Hvordan jeg skal tjene penger på de ting jeg setter pris på å gjøre er jeg usikker på, men folk tjener penger på utallige ulike ting – så hvorfor skal ikke jeg kunne klare det?
For en måned siden ble jeg arbeidsløs grunnet nedskjæringer der jeg jobbet. I mange år har jeg jobbet i ulike serviceyrker, og siden jeg ble ferdig med bachelorgraden min har jeg jobbet som bibliotekar i nesten 13 år.
En skulle kanskje tro at siden det er utdannelsen min så ville jeg fortsette som bibliotekar, men det er så mye spennende som er mulig å gjøre at jeg har litt lyst til å prøve noe annet, noe som er nytt for meg. Utfordringen er at jeg ikke helt aner hva jeg vil. Eller, til en viss grad vet jeg hva jeg vil, men foreløpig har jeg ikke penger til å gjennomføre og dessuten er det ikke noe som vil gi meg inntekt heller – så det er jo et problem i dagens samfunn. Tross alt er dagens samfunn lagt opp til at folk har en jobb og tjener penger.
Så hva vil jeg fremover? Det er spørsmål jeg har stilt meg selv lenge, men hvor jeg foreløpig ikke har noen gode svar. Så i dag skal jeg ha et møte – en karriereveiledning – og jeg er spent på hva utfallet blir.
På nettsidene til Utdanning.no fant jeg en liste med yrker og har lest meg gjennom dem – nesten alle i alle fall. Hva høres interessant ut? Hva kan passe? Er det yrker jeg ikke har hørt om før? Hvilke valg og muligheter har jeg egentlig? Det er mye å tenke gjennom og jeg har tenkt mye den siste tiden – så nå er det på tide å få hjelp til å rydde opp i noen av tankene og kanskje komme litt nærmere en mulig løsning 🙂
Vel, jeg har blitt ferdig med to ting og gjort store fremskritt på et tredje prosjekt. Et par korte pulsvarmere og et babyteppe – begge jeg håper å få solgt på ett eller annet tidspunkt (gjerne med en gang siden jeg tross alt er ferdig med de).
Det pågående prosjektet er sokker – strikket fra den andre enden enn jeg er vant med for å si det sånn. Dette er nemlig første gang jeg prøver å strikker sokker fra tåen og opp. Jeg begynte på det prosjektet for over to måneder siden, men først nå har det endelig skutt fart. Tross alt var det mye nytt å prøve og lære: magic loop, starte med tåen, en ny type hel og til slutt en ny felling for mitt tilfelle.
Er du nysgjerrig kan du se på videoen under for der snakker jeg meg gjennom alt sammen (på engelsk…) og linker til noen gode videoer som hjalp meg med sokkene og ny læring.
Jeg har dårlig plass inne til å starte frø tidlig for å kunne plante ut. Så paprika og tomater kan det bli lite av i år siden de burde forkultiveres. Frø derimot, det har jeg mer enn nok av – spesielt siden plassen ikke er den største.
At jeg har tatt litt av med frøinnkjøp kan ikke nektes for. Noe av grunnen er så enkel at jeg gleder meg så innmari til å kjøpe bolig med stor tomt hvor jeg kan ha en gedigen kjøkkenhage. Så det har jeg frø nok til i massevis. Pengene til å kjøpe nok tomt derimot, der skorter det litt mer på.
Til mitt forsvar har jeg ikke kjøpt et eneste frø i år – jeg har mer enn nok igjen fra jeg gikk bananas i tidligere år. Selv om frø generelt får dårligere spireevne etterhvert som årene går, betyr det ikke at de ikke spirer i det hele tatt. Det kan være greit å så flere frø enn du tenker om frøene er gamle, så burde det meste ordne seg.
Det er dessverre lite jeg kan gjøre ute med å så frø i frossen jord…så jeg venter utålmodig på at frosten skal gi seg, men så vidt jeg kan forstå er siste forventede frostnatt rundt 25. april så det er over en måned igjen. På den annen side så er det noen frø og planter som tåler bittelitt frost – om de vil spire ute når det fremdeles er frostnetter er jeg derimot usikker på. Enkleste måten å finne ut av det på er å teste. Når jorda er mulig å jobbe med er det jo bare å så noen frø og se hva som skjer…
Jeg har lenge hatt en kurv med skam. Skammen består enkelt og greit i at jeg har ting som må repareres, men jeg har (enn så lenge) heller fokusert på å lage nye ting – noe jeg syns er mye gøyere.
En skulle tro at jeg ville klart å ta meg sammen og bare gjøre det snart, men enn så lenge venter jeg fremdeles i spenning på når det skal skje.
Fra toppen kan jeg se to par sokker og et par votter og jeg vet det er mer selv om kurven ikke er av de største. Har for så vidt et par vanter hvor den ene pekefingeren trenger litt reparasjon også, men de vanter bruker jeg så de har ikke engang kommet til reparasjonskurven. Ups?
Jaja, for øyeblikket holder jeg på med et par sokker (og en cardigan som har hatt pausestatus fra midten av september eller noe tror jeg – til mitt forsvar så strikkes den i bomullsgarn så jeg ville mest sannsynlig ikke brukt den i vinter uansett). Sokkeparet var forresten allerede på pinnene når jeg hadde innveiing av ullgarnet så det kom ikke engang med i slankeprosjektet (kan jeg legge de til når de blir ferdig?).
Vel, dagen er ikke over enda og i morgen venter en ny dag så mulighetene er mange!
Jeg har en god del ullgarn og jeg har stadig prosjekter på pinnene for å bruke det (før jeg går bananas og kjøper masse nytt…). Med tanke på at det tok en stund før jeg hadde første innveiing, er det bare å jobbe på.
Dette babyteppet strikket jeg i Baby Merino – jeg hadde fem nøster som jeg kjøpte for omtrent seks år siden. Da hadde jeg en plan for garnet, men hva den var aner jeg ikke så jeg strikket dette babyteppet istedefor. Resultatet ble 63 x 75 cm stort og jeg fikk brukt opp 248 gram med garn. Akkurat hvor lang tid det tok er jeg ikke helt sikker på, men mange uker – noe som også har sammenheng med at jeg strikket på flere ting samtidig.
Selv syns jeg det ble en bra størrelse og jeg er faktisk fornøyd med fargen (jeg er ikke så veldig rosa av meg). Mønsteret passet godt til garnet – kanskje ikke så rart fordi jeg fant mønsteret på Drops design sine sider og garnet som var brukt i mønsteret var samme garnet jeg hadde (selv om det ikke var samme farge).
Det er ikke noe poeng å ta bilde ute for å vise hvordan været er – du ville bare sett et hvitt felt fordi det er så tåkete ute at sikten er, vel, veldig,veldig kort… Så hva de gjør på andre siden av fjorden i dag er fullstendig usynlig for meg. Alt er skjult i tåkehavet, så så lenge det er en viss avstand mellom deg og andre blir det litt som om det er usynlig.
Dagen i seg selv er heldigvis ikke usynlig. Det er lørdag. Jeg har startet dagen med å gå en tur på butikken – det føltes som om jeg pustet inn fuktighet. Kanskje ikke så rart med tanke på tåkehavet. Selv om alt, inkludert sola, er gjemt, er det veldig lyst ute. Et helt eget fascinerende lys.
Det går fremover med puslespillet mitt, men siden det er så stort – og jeg ikke jobber på det hver dag, så går det også ganske sakte. Spent på når jeg kommer til de mørke delen; noe sier meg at det vil ta lang tid. På den annen side, det vil være sluttinnspurten, så kanskje det vil ta kortere tid enn jeg kanskje forventer? Uansett, det blir litt pusling i dag siden det er lørdag. Strikking også sannsynligvis fordi det skjer tilnærmet hver dag. Slankeprosjektet går sin gang selv om jeg ikke har fulgt opp med oppdateringer. I forhold til slankeprosjektet, snart må jeg bestemme meg angående et dilemma…
Studielån – og renta øker nok en gang… fra 2.979% i februar til 3.338% i mars – og kjenner jeg Lånekasse rett så skal den sikkert fortsette oppover? (ifølge nettsidene deres skjer det 1. mai: 3.532% ) Dette gjelder selvfølgelig den flytende renten. Fastrente er fastrente og er den bundet så er den det.
Riktignok hadde jeg litt fastrente på en del av boliglånet mitt i starten, men nå er det flytende rente både på boliglån og studielån for alle penga – bokstavelig talt?
Så hvordan kan jeg påstå at det kan bli lavere terminbeløp når renta går opp? Enkelt – jeg har betalt ekstra (noe som er mulig når en har flytende rente, men ikke med fastrente så vidt jeg vet). Mange påstår at studielånet er det lånet en bør betale sist og heller fokusere på andre lån og økonomisk sett stemmer det for de fleste. I mitt tilfellet stemmer det også, men jeg velger å se på det fra en annen side: jeg må uansett ha et sted å bo og vil dermed ha boliglån i lang tid; studielånet derimot kan jeg klare å bli kvitt og det gir meg ikke noe nytt fremover.
Så jeg har betalt inn kr 400 ekstra denne måneden fordi jeg ønsker å bli kvitt studielånet og jeg brukte penger jeg fikk når jeg solgte to par pulsvarmere. På denne måten minsket jeg selve gjelden med kr 400 ekstra og selv om rentene gikk opp, gikk terminbeløpet fra kr 657 til kr 653. Store forandringen var det ikke, men alle monner drar så jeg er fornøyd.
Farevarsel når det gjelder vær i området jeg bor: snø og kuling. Det er lite snø, men regn derimot – det ser ut til å vaske bort mye av snøen…
Kulingen, vel den jobber med sin sak? Fikk ikke sett vimplene til naboene i går kveld – det var tross alt mørkt, men jeg hørte det blåste for å si det sånn. I dag ser det ut til å “roe” seg for vimplene står ikke rett ut hele tiden – de blafrer for harde livet.
Den høyeste flaggstanga veiver rundt som en fyllik i harnisk, mens den andre som står kanskje en meter eller noe lavere i terrenget virker noe stødigere – så den bare svaier.
Uansett, i dag er jeg glad jeg ikke må kjøre til jobb for det ville ikke vært noe gøy å stikke nesa på utsiden av døra i det hele tatt nå på morgenen i alle fall. Hvordan det blir utover dagen vet jeg ikke, men det skal roe seg litt i alle fall. Så en tur ut med søpla ettermiddag burde være mulig.
Når det er grøssent ut elsker jeg å ha litt honning i teen min – bare for å få det lille ekstra.
Håper du ikke blåser bort i løpet av dagen i dag, men er tørr og trygg!
Nå som jeg for tiden er arbeidsledig (nedskjæringer på jobb – ikke min feil), kan jeg spise hva jeg vil til lunsj. Tross alt er det viktig å se positive ting i alle dager og dette er en av de jeg setter pris på. Rett og slett fordi jeg ikke alltid har lyst på brødmat – og det gjør meg heller ikke alltid like mett.
Så nå har jeg funnet meg en ny favoritt å lage til lunsj. Må bare passe på å ikke gjøre det hver dag for da vil jeg gå lei… Egg, salt, pepper, litt smårettskinke, litt revet gulost og en dæsj med matfløte – en miks som gir magen min akkurat hva den ønsker 🙂
Riktignok ser det kanskje ikke egentlig mest delikat ut, men himmel og hav så godt det smaker!
