Jeg har tanker om jeg hva jeg skal og hva jeg ikke skal mange ganger. Lenge har jeg tenkt at jeg burde bruke opp noe av garnet jeg har før jeg kjøper nytt. Det er vel og bra, men jeg hadde litt god tid før bussen gikk i dag. Dermed endte jeg opp i en garnbutikk. Når garnbutikken har salg ble det vanskelig å være så bestemt. Dessuten, jeg har lenge hatt lyst til å lære å strikke noe annet enn sokker. Det trengs fordi jeg nå har flere par som er ferdige; og siden jeg ikke hadde noe annet begynte jeg på nok et nytt par i går.
Disse tre garnnøstene ble dermed kjøpt på salg i dag. De sa det var nok med tre nøster når jeg ville prøve å strikke votter av dem. Jeg er spent på om jeg kommer til å klare det på første forsøk, eller om jeg kommer til å måtte rekke opp flere ganger.
Heldigvis har jeg en kollega på jobben som har sagt at hun kan det, og har sagt seg villig til å hjelpe meg om jeg skulle trenge det. Det er godt å ha sånne kollegaer. Elsket dessuten rødfargen på dette garnet.
Først vil jeg uansett strikke ferdig sokkene, så disse fremtidige vottene blir uansett ikke for denne vinteren. Kanskje de blir ferdige så jeg kan bruke dem til neste vinter?
Dagens møte på jobb ble veldig bra. Liker det når ting går riktig vei. Vi snakket masse, og kom opp med gode ting selv om det var få direkte løsninger. Det var også bra folk å ha møte med.
Når det gjelder møter det veldig ulikt hvordan folk ser på møter. Hvordan en snakker og hvor møtet tar oss. Noen møter har veldig fast form – formelt med seriøs saksliste. Andre møter er mer som viktig prat mellom kollegaer. Dagens møte var mer av sistnevnte. Det var jeg som hadde innkalt til møte, men jeg hadde ikke akkurat satt opp en saksliste for å si det sånn. Jeg visste hvilke ting vi var nødt til å snakke om, hva vi burde snakke om og hva vi kunne snakke om. Møtet ble etter min mening veldig godt og alle kom til ordet og virket til å få kommet med sine meninger.
Vi fikk luftet ting vi ikke var fornøyd med og ting vi var fornøyde med. Vi snakket om ulikheter og likheter; vi snakket om fordeler og ulemper med ting. Det kom noen nye tanker på banen og “gamle” tanker kom frem nok en gang.
Noe skal vi (jeg) ta videre, mens andre ting lar vi bero. Verden er hele tiden i endring og det gjelder jobben vi gjør også. Det er spennende å se hvor utviklingen tar oss; jeg håper det blir tatt hensyn til fagkunnskapen vi har – at den blir sett og verdsatt. Vi har alle gode (og dårlige) kvaliteter, det er noe av det som gjør oss til dem vi er. Jeg har et ønske om at svakhetene våre skal blir tatt hensyn til, og at vi kan bruke de sterke sidene vi har på en god og smart måte.
Noen dager trenger en å gjøre ingenting. I dag har vært en sånn dag. Jeg var på jobb, men gikk hjem tidlig. Det var så fint vær ute og jeg er jo så glad i å gå tur. Likevel gikk jeg ingen tur. En skulle tro at det kanskje ville vært noe av poenget med å gå tidlig fra jobb på en så solfylt dag, og det var det.
Resultatet ble litt annerledess. Jeg satt og gjorde ingenting når jeg kom hjem fra jobb. Så lagde jeg pizza til middag, nam! Dessuten har jeg hatt dilla på å se Buffy den siste tiden, så jeg så et par episoder av det mens jeg spiste. Det er fordelen med å ha Netflix, de har mange serier og filmer jeg liker. De kan nok underholde meg i lang tid. Mange ganger holder jeg meg til en eller to episoder, men i dag har jeg sett tre stykker. Grunnen til at jeg prøver å begrense det er jo fordi det er definitivt mulig å gjøre andre ting også, ikke bare se på Netflix.
Denne uken er det også vinterferie for skolene, og det gjør at det er litt ekstra mange barn på biblioteket, og det går kinoer nesten hele dagen føles det som. Det er mennesker og spørsmål og telefoner hele tiden når jeg er på jobb, og nå i det siste har jeg blitt litt ekstra sliten av alt føles det som. Derfor er jeg glad for at jeg har fri til helga. Da må jeg skaffe meg en ny skriver, så jeg kan skrive ut ting igjen, er veldig glad i å ha den muligheten hjemme. Lurer fremdeles på om den gamle kan fikses eller om jeg må kjøpe meg en helt ny en. Det håper jeg de kan svare på i butikken.
Rydding er ikke noe jeg er så glad i (misliker sterkt er et annet uttrykk som også kan brukes). Derfor blir det mange ganger litt rotete hjemme hos meg. Noe som gjør at jeg misliker å rydde enda mindre fordi det rett og slett blir så mye å rydde.
I fjor leste jeg flere ulike bøker om rydding og organisering og tidsstyring. Ikke alt festet seg like godt, dessuten var mange av tipsene ganske omfattende, eller rett og slett så mange at de fleste forsvant rett ut av hodet mitt igjen. Det er et tips fra en bok som har festet seg hos meg. Jeg praktiserte det en god stund, og huset mitt ble bedre. Likevel gikk jeg på en smell og sluttet å bruke tipset.
Tipset kom fra boken Listelykke av Gunn Beate Reinton Rulnes.
Denne boken kommer også med egen notatbok, men den har jeg ikke sett i. Tipset som har festet seg hos meg er 10-minutter’n. En trenger ikke rydde alt på en gang. Trikset er å rydde i ti minutter hver dag, eventuelt hver gang du rydder. Ti minutter er tross alt ikke så lenge. Om du så føler for å holde på lenger er det jo ingen som stopper deg. Jeg har så langt fint klart å stoppe etter ti minutter, men det er nesten litt overraskende hvor mye en faktisk kan få rydde i løpet av bare ti minutter.
Når jeg ikke planlegger middagene mine, hender det mange ganger at resultatet blir frossenpizza. Ikke akkurat det lureste. I en periode var jeg veldig flink til å planlegge hva jeg skulle ha til middag de ulike dagene i uka, og så handle inn i forhold til det. Utfordringen med en sånn vane er at så fort en går litt bort fra den, faller den sammen som et korthus noen har pustet litt for hardt på.
Jeg var flink lenge, men nå i det siste har jeg hatt en periode hvor jeg ikke har flink til å planlegge i det hele tatt. Noe av grunnen er at jeg har vært sliten i det siste, og det å tenke hardt er ikke det jeg gjør mest av da. Jeg prøver å ta meg sammen, så nå har jeg lagd middagsplaner igjen. Det er ikke nødvendigvis det mest spennende, men det gjør at jeg slipper å tenke noe særlig på det. Da har jeg tenkt en gang og så er jeg ferdig for en stund. En ekstra fordel med å planlegge middagene for en uke eller to fremover i tid, er at jeg samtidig skriver handleliste. Det gjør det enkelt og billigere enn om jeg handler mange ganger i løpet av en uke (for da tar jeg gjerne med litt ekstra som jeg egentlig ikke trenger).
Denne uka blir det litt ulike ting til middag. Mange ganger blir det en del av det samme flere dager på rad. Det er ulempen med å bo alene; det er mye som kommer i store pakker (og småpakker er ofte dyre). Mange av middagene er jeg ikke så glad i å prøve å fryse, så da blir det mye likt mange dager på rad.
Fordelen med å lage en plan for en hel uke er også at jeg kan bytte på hva jeg spiser hvilke dager i løpet av uken siden jeg allerede har kjøpt inn alt jeg trenger til den uken. Her kommer dermed hva jeg har tenkt til å spise til middag denne uken:
Mandag og lørdag: rester av søndagens middag: marinert kalkunbryst, gratinerte poteter og grønnsaker (gulrøtter, brokkoli og rødbeter)
Tirsdag: Pasta carbonara – min egen variant; det ser ikke mest apetitelig ut, men jeg syns det smaker veldig godt.
Onsdag: Stekte pølser, grønnsaker og enten potetstappe eller makaroni.
Fredag: Fiskepinner, grønnsaker og potetstappe eller makaroni.
Søndag: Laks, grønnsaker og potetsappe eller makaroni.
Torsdag blir det hjemmelagd pizza, men den har jeg vært så ivrig på å spise forrige gangen jeg lagde så glemte helt å ta bilde.
Jeg vet det ikke er mest variasjon, så jeg burde kanskje bli noe bedre på det. Fordelen med at det ikke er mest variert er jo at det blir veldig enkelt når jeg ikke bytter ut så mange ting. Det går raskt å lage fordi jeg vet veldig godt hvordan jeg gjør det. Jeg er dessuten også ganske sær med hva jeg vil spise, jeg vet generelt hva jeg liker og hva jeg ikke liker. Som så mange andre har jeg noen matallergier som gjør at jeg ikke kan spise alt, noen ganger gjør det at matutvalget begrenser seg.
Pleier du å planlegge middagene dine? Har du andre middagsforslag til meg?
Dette har vært en veldig berg- og dalbane uke for meg. Det startet med konte-eksamen på mandag, som jeg følte at gikk ganske greit. På vei hjem fra Hamar stoppet jeg i Oslo og møtte ei vennine og gikk ut og spiste, så bortsett fra at jeg var kjempeforkjøla var det en super start på uka. Tirsdagen var det kurs med jobben, og litt motiverende skravling før litt mer jobb. Onsdagen startet jeg med tidligvakt før interessant møte i Tønsberg i forhold til et prosjekt jeg er med i på jobb.
Torsdagen derimot, var ikke helt min dag. Den startet litt kjipt og jeg var sliten, men den tok seg opp ved at det var prosjektprat og intervjuer i forbindelse med prosjektet på jobb. Når jeg kom hjem var jeg helt utslitt fordi det hadde vært en litt for lang dag og jeg var fremdeles ikke bra av forkjølelsen. Så mesteparten av den dagen kunne det vært like greit å kunne slette.
Fredagen var en skikkelig god dag! Flere møter på jobb som gikk over all forventning, og selv om jeg er redd for å ta telefonen, var det likevel en god dag. Lørdagen var veldig avslappende og jeg gjorde ingenting og bare koste meg.
Dagen i dag har også vært en super dag. Jeg har fått ryddet og vasket litt. Gikk også en lang tur med ei venninne og hunden hennes. Vi har snakket om tidligere at det hadde vært gøy å skrive en bok sammen. Mye fordi vi begge elsker historier og liker tanken på å få til noe sånt. Etter dagens gåtur skulle vi egentlig pusle på et puslespill hjemme hos henne; noe vi begge liker å gjøre. Det skjedde ikke av en enkel grunn: på gåturen vår hadde vi startet å snakke ideer til bok, og det kom så mange gode at vi måtte begynne å skrive dem ned når vi kom hjem til henne. Vi ble sittende og snakke og skrive og komme opp med ideer og måter å binde ulike ting i historien sammen. Tiden gikk fort, og når jeg så på klokka var det gått flere timer. Jeg liker ideene våre veldig godt og gleder meg til å jobbe mer med dem.
Nå er det på tide og lage litt middag, for jeg fungerer dårlig uten mat (som de fleste andre jeg vet om).
Jeg har bodd flere ulike steder siden jeg flyttet ut fra mine foreldre. Ingen av stedene jeg har bodd etter det har hatt oppvaskmaskin. Med andre ord: jeg har vasket opp i over ti år nå. Det begynner jeg å bli ganske lei av, derfor vurderer jeg nå å kjøpe meg oppvaskmaskin. Benken på kjøkkenet er sjelden tom for oppvask. Det kan ha noe med å gjøre at jeg ofte vasker opp mens jeg lager middag. Dermed blir det jo nye ting som står på benken når jeg er ferdig med å lage middag.
Utfordringen er at det er så mange ulike oppvaskmaskiner å velge mellom, og selvfølgelig spørsmålet om jeg faktisk skal kjøpe en oppvaskmaskin. Jeg har tross alt klart meg uten en i mange år.
Har sett litt rundt på nett, og fant en som så ganske grei ut:
Kanskje jeg skal kjøpe denne? Prisen var jo heller ikke så avskrekkende. På den annen side; når jeg har vasket opp i så mange år, skal jeg bare fortsette med det?
Jaja, det var dagens “store” dilemma. Kan jo innrømme at det ikke er første gangen jeg har tenkt tanken, og jeg er ganske lei av å vaske opp…
Etter jobb i dag dro jeg til et kjøpesenter med mål om å få endelig kjøpt nye sko jeg kan bruke på jobb, og kanskje få tak i nye vintersko. Vintersko har jeg lett etter i et par år nå, men jeg finner ingen jeg vil ha. Høres jo supersær ut, men jeg tenker på det litt som en yrkesskade etter å ha jobbet i mange år i en skobutikk.
I sportsbutikken fant jeg et par joggesko jeg likte godt, så tenkte at de kunne jeg prøve. Det er da det viser seg at de er piggsko; ikke akkurat egnet for å bruke inn på jobb.
Se så fine de var!
Var innom en skobutikk i Oslo her om dagen, og den ene feilen jeg fant med de vinterskoene (som også var på salg), var at de ikke var igjen i min størrelse. Likevel var det de jeg likte best; det er så typisk!
(og ja, det er et latterlig dårlig bilde) Tok bildet mens jeg var forkjøla og frøys og med mobilen. Da blir bildene noen ganger litt blurry.
Bortsett fra det; en skulle tro jeg hadde nok sko. Kanskje jeg får se gjennom de jeg har en gang til så kanskje jeg finner noe jeg kan bruke?
Det er mye som burde gjøres, og som jeg ønsker å gjøre, som kan utsettes. Det er lettest å utsette ting hjemme.
Ting som skal repareres eller tråder som skal festes: kan lett utsettes. Fagblader jeg helst vil se gjennom: helt greit å utsette. Regnskap jeg fører for en forening: burde gjøre med en gang og ikke utsette. Studier: burde kanskje ikke utsettes for mye, men når jeg er sliten så blir det utsatt likevel.
På jobb er det mye for tiden; mange nye ting som skal gjøres og som vi ikke hele veien har fått nok informasjon om og nok opplæring i etter min mening. Dette gjør det litt ekstra vanskelig. Det gjør meg sliten; mer sliten enn jeg har vært før. Det gjør meg frustrert. Det gjør at når jeg kommer hjem fra jobb og har lyst til å studere så har jeg ikke energi til det. Dette sliter på meg; jeg føler noen ganger for å bare sette meg ned å gråte. Jeg vet det ikke ville løst en ting så derfor gjør jeg det helst ikke. Problemet er jo at jeg ikke vet hvordan jeg skal løse denne situasjonen. Jeg vet at jeg ikke er den eneste som er frustrert, og jeg føler på det at jeg heller ikke klare å lette situasjonen for mine kollegaer. Jeg føler meg utilstrekkelig og det er ingen god følelse.
Alt dette gjør at ting jeg ønsker, burde og selv ting jeg må gjøre hjemme ikke blir gjort. Jeg går innom butikken på vei hjem og kjøper frossenpizza som jeg spiser til middag fordi jeg ikke orker å ta oppvaska som står på benken og gjør at jeg ikke har rene tallerkener. Jeg syns synd på meg selv og blir klagete og sutrete og ting jeg misliker. Jeg har havnet i en vond sirkel jeg ikke klarer å komme ut av. Jeg vurderer å hoppe av et av fagene; og funderer på om jeg kan ta nettstudiene ikke bare på deltid, men på enda lenger tid fordi jeg ikke har energi når jeg er hjemme.
Jeg skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre for å gjøre det bedre, men klarer ikke å komme på noen gode løsninger for tiden. Jeg kan ikke fortsette å ønske at det fikses av seg selv, jeg må gjøre noe for å hjelpe til med å fikse det.
“Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves” heter det, men hva om en ikke vet om resultatet blir godt?
Jeg fikk et svar her om dagen; jeg hadde fått første oppgaven dette semesteret bestått. Det var en hyggelig ting. Nå venter jeg mest på to ting: resultatet av eksamen jeg tok om igjen på mandag. Der må jeg sikkert vente i tre uker før resultatet er klart, det er i alle fall så lang tid det pleier å ta før sensur er klar. Den andre tingen jeg venter på er svar på jobbsøknaden min.
Selv om jeg ikke egentlig tror at jeg kommer til å få den, ei heller få komme på intervju, så er det likevel et lite håp i meg siden jeg har søkt. Utfordringen med det er jo at jeg ikke aner hvor lang tid det kan komme til å ta. Hvor mange søknader har de fått inn, når skal de begynne å innkalle til intervju, og når får jeg brev i posten (eller kommer det bare på mail) at “stillingen er nå besatt”. Jeg forventer lite, for jeg regner med at det er mange som har søkt. At de også har relevant utdanning og at de har gjort mye.
Disse dagene venter jeg også på at forkjølelsen min skal gå over, og jeg venter på at vinteren skal bli ferdig. Ja, den kom for omtrent to uker siden bare, men jeg syns at siden den ikke kom før, hadde den faktisk ikke trengt å komme i det hele tatt.
Jeg venter på varmt vær, at jeg skal kjøpe ny sykkel og at jeg skal kunne sykle til jobb når jeg har mulighet.
Noen av tingene venter jeg mer på enn andre. En annen måte å si det på er at det er ting jeg ser fram til. Etter min mening en viktig ting, det å se fram til noe.
