Kjersti Gulli

Det er viktig å gjøre ting som gir en glede i livet, noen ganger er det viktigere enn andre ganger føles det som. Akkurat nå for tiden er det viktig for meg å gjøre ting som gleder meg. Bloggen for eksempel, ikke på grunn av lesere eller kommentarer – selv om det er utrolig gøy å se at noen faktisk har vært innom bloggen min, og spesielt om noen har lagt igjen en kommentar. Nei, grunnen til at bloggen min gir meg glede er fordi jeg liker å skrive. Det trenger ikke alltid være like bra eller fornuftig eller spennende eller med masse bilder, det er selve skrivingen som gir meg glede. Det å kunne sette meg ned foran et tastatur og bare la fingrene og tankene flyte ut og se at det fyller skjermen mer og mer.

Når jeg var yngre likte jeg veldig godt norsktimene hvor vi skulle skrive stil. Jeg tror noe av grunnen til det var fordi da kunne jeg sette meg ned og dikte opp historier. Selv om vi ofte fikk temaer vi skulle holde oss til, fikk jeg alltid til å legge inn litt av meg i historien. Ikke som at jeg skrev meg selv inn i historien, men heller det at min stemme kom tydelig fram uansett hva jeg skrev. Desverre sluttet jeg å skrive historier når det ble slutt på norsktimene hvor vi skulle skrive stil. Jeg har mange ganger tenkt at jeg skulle ønske at jeg ikke hadde sluttet å skrive historier. Jeg mener, jeg elsker å skrive, jeg elsker historier så hvorfor ikke kombinere det?

Tviler på om jeg noen gang kommer til å klare å skrive en lenger sammenhengende historie som noen faktisk er villige til å gi ut, men det er stadig litt gøy å leke med tanken. Tenk om jeg faktisk hadde klart å skrive en god historie? Tenk om jeg hadde klart å skrive så bra at jeg fikk utgitt en roman? Vel, det er viktig med drømmer. For øyeblikket kan jeg i det minste trøste meg med at jeg har både denne bloggen og bokbloggen min, begge steder hvor jeg skriver litt til stadighet.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ei venninne og jeg har tenkt tanken om at vi kanskje kan skrive en bok sammen. Vi satt faktisk og snakket om det for et par uker siden, og kom opp med ideer. Må si jeg syns det var spennende, og enklere når vi kunne snakke frem ideene sammen, de føltes mer virkelige da siden vi fikk snakket gjennom ulike momenter ved ideene.

Det vanskelige blir jo å finne på en god nok ide som kan gi en hel roman og faktisk få den utgitt. Norge er jo tross alt et lite land, selv om det gis ut masse bøker. Det er tross alt mange som skriver og ønsker å få noe utgitt, så det er et nåløye som ikke er enkelt å komme seg gjennom. Jeg har aldri vært så god på å gi meg, så jeg kommer nok til å fortsette å drømme om å skrive historier. Jeg kommer nok også til å prøve å skrive historier, så får vi se hva som skjer. Først vil jeg ha noen gode ideer jeg kan bygge videre på i alle fall, så det blir å ta små museskritt, eller er det skilpaddeskritt som blir mer passende? Uansett, skilpaddene kommer seg jo også frem, det tar bare litt tid, kanskje det blir sånn for meg også?

Jeg trodde her om dagen at våren kanskje var kommet; jeg burde visst bedre. Så feil er det fort gjort å ta.

Dette var det jeg våknet opp til å dag; i går var det gulgrønt grass der, nå er det dekket med snø.

Dermed har jeg satt meg til med en tekopp og en bok. Etterhvert i dag er planen å jobbe litt med en oppgave som har innleveringsfrist til uka. Likevel har jeg ikke tenkt til å la det stresse meg. Jeg har som tidligere nevnt vært veldig sliten, og her om dagen toppet det seg litt for mye, så nå er jeg sykmeldt de neste to ukene. Så beskjeden fra legen var å slappe av og gjøre ting jeg liker. Siden jeg generelt liker å lære nye ting, så har jeg dermed ingen problemer med å skulle jobbe litt med studier, jeg vil bare passe på å ikke stresse med det.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Gladnyheten er at jeg sjekket i går om resultatet på konte-eksamen jeg tok i februar var kommet. Fristen for sensur var mandag 6. mars, men jeg lever jo alltid i håpet om at svaret kommer tidligere. Jeg tok jo eksamen opp igjen fordi jeg strøyk første gangen. Derfor var det ekstra gøy å se resultatet i går, jeg fikk B på eksamen i grunnleggende regnskap. Så det var definitiv glede over den karakteren!
 

I går var det lesesirkel hos meg; vi var seks jenter som satt og snakket om boken Tusen strålende soler av Khaled Hosseini. Jeg kunne ikke bidra mest i diskusjonen om selve boken fordi jeg hadde ikke lest den ferdig. Det gikk helt greit, for grunnet temaene diskuterte vi også mange andre ting, blant annet samfunnets normer og forventninger.

Når vi startet med lesesirkelen vår bestemte vi oss for at vi skulle lese klassikere, det har vi gått bort fra etter å ha lest mye vi ikke har likt. Derfor har vi nå begynt en ny greie med at en av oss foreslår en bok vi har lest og likt. Dette gjør vi rett og slett for å slippe å lese bøker ingen av oss hverken liker eller får noe ut av.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Dette er boken vi har bestemt oss for å lese til neste gang: Bienes hemmelige liv av Sue Monk Kidd. Den handler er om sørstatene i USA i 1964, tror ikke jeg har lest så mange bøker om det, så er spent på hva jeg kommer til å syns om den. Neste gang vi skal møtes er fredag 28. april, så satser på at jeg rekker å lese ut boken før den tid.

Vil tro det er en del som har lest denne boken, men om du har lyst til å lese den sammen med meg så er du velkommen til det. Jeg har sett på booktube (en egen liten del av youtube) at mange driver med “buddy-reads”, men jeg har ikke helt forstått hvordan de egentlig foregår. Jeg forestiller meg at de avtaler å lese en del og så kanskje snakke om det de har lest etterhvert, før de kanskje tar en “hoveddiskusjon” til slutt når de har lest hele boken ferdig. Det hadde vært spennende å teste ut noe i den duren; noen som vil være med?

#bøker #boktips #samlesing

Selv om det sludda i går, så var det vår når jeg kom hjem i dag.

Snøklokkene er kommet! Det er hardføre blomster som noen ganger kommer voksende opp gjennom snøen. Mine foreldre har alltid hatt snøklokker langs husveggen. Der jeg bor nå er det ikke snøklokker i hagen og jeg savner det. Det er noe med det å se de blomstene tidlig på våren.

Nå skal jeg ordne litt i stand hjemme så det ser greit ut her når jeg får besøk i kveld.

Nå er tiden inne for å forvirre de fleste av oss. Årstidene skifter, og været hopper fram og tilbake.

Det er ikke mange dagene siden det føltes som vår, men i dag har det vært kaldt og det har kommet sludd. Det siste var ganske irriterende når jeg gikk fra butikken og hjem og hadde glemt å ta hetta på jakka over hodet. Siden jeg bare har to hender (ville sett rart ut med flere), gav jeg opp å få på hetta. Jeg hadde sekk på ryggen og bæreposer i hendene.

Hadde det ikke vært for at jeg skulle ha besøk i morgen, hadde jeg ikke vært innom butikken i dag. Grunnen til at jeg gjorde det i dag var fordi jeg liker kald brus, ikke romtemperert. Så nå blir det kald brus når jentene kommer til lesesirkelen i morgen. Jeg har jo vært litt ute i siste liten med ting i det siste, men denne gangen er jeg for sent ute. Jeg har nemlig ikke lest ut boken enda, og jeg rekker ikke å lese resten av boken før i morgen kveld.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Boken vi skal diskutere er Tusen strålende soler av Khaled Hosseini – en bok jeg har vært nysgjerrig på en stund, men ikke fått lest. Selv om meningen var at jeg skulle være ferdig til i morgen kveld, er det altså ikke skjedd. Det gjør det selvfølgelig ganske mer utfordrende å diskutere den, men jeg får henge med så godt jeg kan og så får jeg heller lese ut boken senere. Kan ikke rekke alt.

Noe jeg er spent på er hvilken bok blir den neste vi velger å lese.

Der var årets første årsmøte i boks. Jeg sitter i styret i NBF avd. Vestfold som kasserer, og heldigvis for meg ble både regnskap og budsjett godkjent. NBF står for Norsk bibliotekforening – en interesseorganisasjon for alle som liker og er glad i bibliotekene.

Ja, jeg er nok en smule subjektiv når det gjelder dette området. Hele livet har jeg brukt biblioteket mye. Det startet med lille biblioteket hjemme, hvor jeg etterhvert fikk dra alene. Jeg ble godt kjent med bibliotekaren der, og leste masse. Siden jeg brukte folkebiblioteket mitt mye, brukte jeg aldri skolebiblioteket noe særlig, hverken på barne-eller ungdomsskolen.

Selv på videregående brukte jeg stort sett folkebiblioteket mitt, og det er vel egentlig det jeg har gjort hele livet. Brukte biblioteket på høgskolene jeg gikk på, men selv da brukte jeg mitt lokale folkebibliotek.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Årsmøtene i NBF avd. Vestfold er stort sett veldig enkle, mange ganger er det ikke engang spørsmål fra salen mens vi går gjennom listen. I dag var det et par spørsmål til en pågående sak, noe som gjorde at leder kunne forklare litt mer og det satte vi pris på at ble gjort. Noen ganger er det kritikkverdige forhold i bibliotekene, og dette må tas tak i. Organisasjonene gjør det, men noen ganger skulle jeg ønske at også lånerne, brukerne, kundene, innbyggerne i kommunene sa ifra om ting. Still spørsmål, ta det gjerne til pressen – kanskje det kan gjøre at det skjer noe. Pressen regnes tross alt ofte som den fjerde statsmakt – hvorfor ikke bruke den til vår fordel?

Det ble også delt ut Bibliotekpris Vestfold. Årets pris gikk til Tina Malén Hansen fra Horten bibliotek, og Bastøy fengselsbibliotek (usikker på hvilke betegnelser som skal brukes her). Jeg syns det var en veldig velfortjent pris som gikk til et fantastisk menneske. Det var gøy å se at hun fikk prisen, og at hun fikk merke den annerkjennelsen fra både de som hadde nominert henne og oss andre som setter stor pris på henne. Prisen er et trykk av Svein Nyhus som gis ut til vinnerne (jeg kunne godt tenkt meg å vinne fordi det bildet er så spesielt og vakkert). Jeg er heldig som har ved et par tilfeller fått jobbe sammen med Tina.

På jobb i dag var jeg på et fagforum hvor temaet var ungdom og identitet. Det kan jo være så mangt. Jeg sitter i arbeidsgruppa, og det gir meg mye. I dag startet vi med boktips og jeg fortalt kort om fire bøker.

Hovedtemaet i alle bøkene er identitet på ulike måter. Maren Engelschiøn har skrevet om en jente som ønsker å vite hvem faren er og dermed hvor den delen av familien kommer fra. Hun ønsker å bli kjent med den delen som viser seg å ha indianerblod i årene; som det sier i tittelen: En del av meg. Hovedpersonen i Lene Ask sin bok Det hjelper ikke å blunke har fram til nå ikke brydd seg om hareskåret hun har; det hun mener gjør henne stygg, fordi hun er best på å løpe fort. Hun kan løpe fra alle. Det hun ikke kan løpe fra er bestekompisen hun begynner å forelske seg i.

Picassokvinnen av Taran L Bjørnstad leste jeg for flere år siden, men jeg husker fremdeles følelsen den gav meg. Den handler om at utseendet ikke er alt, at noen klarer å se forbi det ytre, at den anonyme delen av internett ikke alltid er like behagelig og enkel, det å tørre å være seg selv, det å stå opp for seg selv, å ta egne valg og bli glad i den du er. Vi leste den faktisk i lesesirkelen jeg er med i; eneste ulempen: dagen vi skulle diskutere den var jeg syk – fikk vite etterpå at alle hadde likt utrolig godt å diskutere den… Det er en nydelig bok som ikke er like behagelig alle steder, noen syns den blir litt mye enkelte steder, men jeg føler det er så mye sannhet i denne boka som mange burde tenke over.

Siste boka Bare la meg være i fred av Bergljot K Nordal leste jeg tidligere i år. Den traff meg hardt og brutalt. Den handler om Max; om en knust flaske, en lærer og blod. Max og foreldre flytter for at Max skal begynne på en ny skole for å få en ny starte. Max vil som de fleste være på innsiden, og på den nye skolen er han det så lenge Trond kanon er på skolen. Som de fleste vet er det viktig å få venner når en flytter til et nytt sted, men det er ikke like enkelt alltid. Boka er sår, litt vond, litt ubehagelig, men så viktig. Den burde leses, den burde deles og den burde diskuteres. Alt var ikke alltid like rosenrødt for meg når jeg gikk på skolen, og jeg tror noe av grunnen til at denne traff meg så veldig var fordi jeg kjente meg så utrolig godt igjen i mange av situasjonene. Jeg kjente meg igjen i Max, i frustrasjonen og tankene.

Det var mange flere bøker som ble delt i dag, noen jeg hadde lest, andre jeg ikke kjente til. Felles for dem alle var at de tok opp temaet ungdom og identitet på ulike måter.

#boktips #bokanbefaling #ungdom #identitet #annerledeshet #ensomhet #utenforskap

Jeg rakk det! Oppgaven ble levert i tide (selv om det ikke var verdens beste oppgave akkurat). Heldigvis er det sånn at om oppgaven ikke blir godkjent på første forsøk, får man muligheten til å rette det opp. Det er jeg veldig glad for.

Når det gjelder første oppgaven bestod jeg, men fikk beskjed om at en liten del var helt feil. Noe som jeg syns er rart fordi min kollega hadde svart akkurat det samme og fikk beskjed om at det var riktig. Derfor venter jeg fremdeles på at fasiten på den oppgaven skal legges ut så jeg kan se hva som er greia med den.

Neste uke er det også oppgaveinnlevering (og den har jeg ikke sett på enda). Dessuten skal jeg på årsmøte både denne og neste uke – de er jeg stort sett forberedt til (tror jeg). På fredag er det lesesirkel hjemme hos meg, men foreløpig er jeg bare lest 21 % av boka. Så der er jeg også ute i siste liten.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg skal også presentere et par bøker på grunn av jobb i morgen, som jeg heller ikke er helt ferdig forberedt til. Så der er jeg veldig spent på hva jeg kommer til å si…

En ny dag er alltid nye muligheter. Dagens muligheter er mange: studier (oppgave har leveringsfrist i morgen), strikking, gå tur, ta oppvasken, rydde og vaske huset, støvsuge, rydde vekk klesvask, føre regnskapet mitt, fargelegge, lese bøker (både for jobb og meg selv), gå tur, finn ut når jeg ønsker sommerferie, gå ut med søpla.

Foreløpig har jeg vært oppe i snart to timer, så muligheten for å gjøre noe er definitivt til stede. Noen ting burde prioriteres høyere på lista enn andre. En skulle tro jeg ble stresset av å ha så mange ting å gjøre, men jeg tror jeg er for sliten til å bli stresset for tiden. Alt til sin tid, og det meste kan utsettes til en annen gang. På jobb er det ikke alltid smartest å utsette ting, men der har jeg begynt å glemme ting, heller ikke så bra. Hjemme glemmer jeg i det minste ikke ting, jeg bare gjør dem ikke. Tiden forsvinner så fort noen ganger. Det føles som det bare sier “poff” og så er det gått masse tid og jeg sitter igjen og lurer på hvor tiden ble av.

Strikking krever ikke mye energi av meg, så det er noe jeg orker å gjøre. Dette paret startet jeg å strikke på torsdag, og er allerede ferdig med første sokk. Garnet er supermykt og selv om fargen er mørk, så har den små innslag av rosa (!) som gjør den veldig levende. Jeg har mer enn nok ferdigstrikkede sokker, men likevel klarer jeg ikke å la være.

Om hun ene kollegaen min bare kjøper garn, så har jeg sagt at jeg kan strikke sokker til henne. Hun kan det, men er ikke så glad i å gjøre det, så vi fant ut at det kunne være en fin løsning at jeg strikket. Hun får sokker og jeg får strikke noe som ikke bare blir liggende i en skuff fordi jeg har nok. Det er en type arbeidsfordeling jeg liker.

Dagens mulighet: oppgaven som har leveringsfrist i morgen.

#strikking #sokker #hjemmestrikkedesokker #studier #studentliv #hverdagsliv

Jeg hadde bestemt meg i dag, jeg skulle gjøre det. Så nå er det allerede gjennomført!

Ny skriver er nå i hus så jeg kan skrive ut igjen. Modellen jeg har kjøpt kan brukes til å skrive ut, kopiere og scanne. Alle tingene jeg hadde på min gamle skriver som ikke fungerer lenger. Denne har i tillegg faks-mulighet, men det vet jeg ikke hva jeg skal med. Hvem fakser i dagene samfunn? Ikke jeg i alle fall. Jeg måtte jo selvfølgelig sette den opp og starte å teste den med en gang.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Med den gamle skrivere måtte jeg ta med meg pc’en opp for å få koblet den til. Nye skrivere er blitt så fancy at de er trådløse, så nå kan jeg sitte i stua og skrive ut på skriveren der den er. Jeg måtte jo selvfølgelig teste det ut med en gang, så tok meg ikke tid til å rydde.

Han jeg snakket med virket litt overrasket over at min gamle skriver var nesten ti år, og det var ikke før nå jeg hadde hatt problemer med den. Må si jeg føler at jeg har fått god valuta for pengene med den gamle skrivere; lurer på om denne kommer til å holde like lenge? Noe annet jeg syns ble litt artig når jeg skulle kjøpe denne var at selgeren sa den var litt tung. Nysgjerrige meg måtte selvfølgelig løfte på den for å teste; kommentaren min ble da noe som dette: “men denne var jo ikke tung, ganske sikker på at den jeg har hjemme veier dobbelt så mye”. Med andre ord, selv om denne kanskje er tyngre enn andre som var til salgs (og dyrere…), så var den mye lettere enn den jeg hadde fra før av.

Det er også mulig å kopiere flere ark på en gang med denne, det kunne jeg ikke med min gamle skriver. Så selv om denne var en av de dyrere, så føles det som jeg kommer til å bli godt fornøyd med den.

#shopping #skriver #printer #alt-i-en #hverdagsliv