Kanskje kan det bli litt i overkant mange planter.
Misforstå meg rett, jeg elsker planter og vil gjerne ha noen på bordet fordi jeg syns de pynter opp. Likevel, når de er i ferd med å ta over stuebordet mitt så det ville vært vanskelig å ha folk over på middag begynner det kanskje å bli nok?
Noe av det jeg liker med å teste ut ting er (selvfølgelig) å se utviklingen.
For omtrent en måned siden hadde jeg en liten oppdatering her på bloggen om noe av det jeg har sådd (du kan lese om det her), så nå tenkte jeg at det var på tide med en liten oppdatering.
Jeg vet ikke helt hva melonen holder på med, men den er blitt lang? Dessverre har den ikke fått flere blomster etter at jeg måtte flytte den ut, så det blir nok ingen frukt for å si det sånn. Har dessuten lest at den bruke knipes så den ikke blir så lang og det gir den bedre sjanser. Så her er det et forbedringspotensiale (og tips tas imot med stor TAKK!)
“Juletreet” mitt er nå en ett-åring! Så å kalle det juletre er kanskje litt i tidligste laget, men det er viktig å ha store mål.
Den lysegrønne salaten spiser jeg av hver dag, men den gror fortere enn jeg spiser. Ingen fare for at jeg skal slippe opp for salat med det første…
De to som står nærmest skal bli kål av noe slag, og de som er lengst vekk fra kameraet er rødbeter. Jeg tok opp en rødbete for jeg visste ikke hvor lenge de må gro, men den var veldig liten (smakte godt da!). Ifølge min mor burde rødbetene stå til høsten, så da skal de få lov til det.
Paprikaene mine er ikke blitt så store og det bruker mye lenger enn jeg trodde på å bli røde, men nå ser det i alle fall ut som de nærmer seg spiseklare.
Mandarinene er et annet langtidsprosjekt jeg har, men de ser i det minste ut til å trives. Selv om det tar lang tid liker jeg å følge med på når det kommer nye, bittesmå grønne tutter ut for de blir jo til blader.
Karse er et innslag jeg har noen ganger, for på den måten er jeg sikker på at jeg spiser noe grønt hver dag. Jeg har nemlig hørt at det er viktig å starte i det små, og karsen er definitivt liten.
Om du lurer på de to søte små kattepusene jeg også har i vinduskarmen, så er de laget av min søster med en teknikk som heter hakking.
Ruccolaen gikk i stokk og blomst og smakte dermed ikke så godt lenger, så den klipte jeg ned. Den var søt så lenge den stod der, men det var ikke akkurat sånn jeg tenkte det skulle være.
Tross alt er det en greie når en tester ut ting, alt blir ikke som en tenker – i alle fall ikke i min verden…
Så sånn er ståa med hovedsaklig spiselig ting jeg gror om dagen.
Håper du har en fin dag med været du liker.
Her har det nemlig regnet nesten helt frem til nå, så er glad for at solen er i ferd med å titte frem.
Nå skal jeg straks sette brødene i ovnen, så jeg kan spise ferskt brød til kvelds.
Jeg vet ikke om du har lagt merke til det, men jeg elsker planter. Jeg har haugevis av grønne planter – og en fredslilje (alle andre blomster dør av en eller annen grunn). Selv planter som noen ganger kommer med blomster, blomstrer ikke hos meg. Selv om de ikke blomstrer, ser de likevel ut til å trives godt med tanke på at de alle vokser og gror.
Jeg så det bildet med scrunchies og forsvant rett ned i minner over hvor mange forskjellige jeg hadde når jeg vokste opp. Så det er litt rart å se at de nå dukker opp igjen her og der (eller har de gjort det en stund uten at jeg har klart å få det med meg?).
Symaskin har jeg aldri hatt; når min søster fikk det så fikk jeg et keyboard jeg ønsket meg. Supert den gangen, men nå ville jeg nok heller valgt en symaskin (om jeg hadde hatt et sted å ha den og noen kunne lært meg å bruke den…).
Livet og verden utvikler seg enten vi vil eller ikke, og når det kommer til planter er jeg veldig glad for at det vokser og gror.
Om du vil se utviklingen av planteprosjektene mine, så har jeg to andre bloggposter om det. Den første er Plantelykke og den andre er Det spirer og gror.
Foreløpig er salaten ganske liten, men den vokser! Dessuten er det tydelig at det er salat (jeg har smakstestet – den er godkjent).
Joda, ugress kommer opp overalt og det er noen ganger helt greit. Grantreet mitt ville jo blitt veldig ensomt om det stod helt alene i potten. Det er vanskelig å få det frem på et bilde, men treet er nå over ett år og ser ut til å trives. Så om ti år kan jeg kanskje virkelig ha eget juletre i stua.
Hva melonen holder på med er jeg litt usikker på, men den blir i alle fall lang. Den har hatt noen blomster, men de virker til å komme til ulike tider og kan dermed ikke være til hjelp for hverandre. Nå får den i alle fall frisk luft siden jeg har flyttet den ut (det var ikke lenger plass i vinduskarmen).
Mandarinene er fremdeles litt utrolig at klarer seg så bra syns jeg, og jeg skjønner at disse to er langtidsprosjekter for å si det sånn.
For paprikaen sin del venter jeg bare på at den skal få nok lys så den blir rød og jeg kan spise den. Det er noe eget med å spise egengrodd paprika. Jeg har gjort det før og den har alltid mer farge (kjipt for matboksen) og er enda mer sprø og skikkelig saftig.
Jeg har lenge ønsket meg småbruk, men selv om jeg ikke har det foreløpig (jobber med saken…) betyr ikke det at jeg ikke kan gjøre noe. Derfor tester jeg ut ting i plantekasser for øyeblikket og det har begynt å spire.
Så var det det store spørsmålet – hva er det egentlig jeg har plantet hvor?
Det husker jeg jo ikke, men når alt vokser til enda litt mer skal jeg sammenligne det som vokser med bildene på frøpakkene.
Forhåpentligvis vil jeg da vite sikkert hva som er hvor.
En ting er sikkert; på bildet over er det karse! Jeg putter stadig nye frø i den lille potten fordi de gror så fort – og jeg spiser litt av den hver dag 🙂
Disse plantene tør jeg ikke ta ut av vinduet for å ta bedre bilder til dere. Rett og slett fordi jeg er redd det skal gå galt og at noe vil knekke av.
Fra venstre er rekkefølgen: paprika, cantaloupemelon, paprika og mandarin. Cantaloupemelonen er første gang jeg prøver og selv om jeg ikke forventer noe frukt har det vært gøy å se de søte, gule blomstene som har dukket opp. Jeg har ikke gjort annet enn å putte frø i jorda, men har innsett at dette nok er en plante som ønsker å vandre langs bakken og det har jeg ikke mulighet til der den er.
Mandarinen får for øyeblikket litt mindre lys enn den ønsker fordi melonbladene er så store at de skygger for sola.
Selv om disse paprikaene ikke er så store, er det gøy å vite at når de har stått lenge nok vil de bli røde og at jeg da kan spise dem. Hadde jeg vært flinkere til å gjødsle dem hadde de blitt større, men siden jeg stort sett bare gir de vann forblir de små.
Kan du tro at jeg faktisk har to mandarintre som spirer? Det kommer nok aldri til å bli noe frukt på de fordi frøene jeg brukte var fra mandariner jeg kjøpte på butikken, men jeg syns det er så gøy at de faktisk har spirt!
Mange ganger har jeg sådd frø fra paprika jeg har kjøpt på butikken, men jeg har innsett at jeg har glemt å gjødsle dem. Så jeg syns litt synd på dem, men det er likevel gøy at de blomstrer (og at den ene er i ferd med å få en underlig utseendet paprika).
Å så paprikafrø har jeg gjort flere ganger før, men fremdeles er det like gøy hver gang det fungerer. Forskjellen er at mine ofte blir mye mindre (gjødsel ville garantert hjulpet…), og at de både blir nesten mer knasende og de har mye mer fargestoff i seg.
Mitt nyeste prosjekt var cantaloupe-melon. Dette er noe jeg ikke hadde testet før så jeg var veldig usikker på hva jeg kunne forvente, men det spirer – og det har kommet med en liten blomst!
Noe sier meg at denne nok hadde hatt det bedre om den kunne være ute og få bedre plass på bakken – det ser ut til at det er en krypende plante, men det er jo ikke mulig i vinduskarmen min når den står i en vanlig potte.
Så der har du det, det var dagens plantelykke fra meg.
Har du planter du er overrasket over – eller tester du som meg ut å bare så ting og se hva som fungerer og ikke?
