Hele livet har jeg elsket planter. Når jeg var liten måtte faren min bygge ut vinduskarmen på rommet mitt for at jeg skulle få plass til alle plantene mine…
Grønne planter har alltid vært det store for meg, selv om jeg også elsker blomster med alle farger.
Nå om dagen er det rennere som formerer seg; både de helt grønne og de grønn- og hvitstripete. Aloe veraene må pottes om innimellom fordi de også hele tiden blir flere.
Det er ikke lenge siden jeg tok med elleve planter (!) hjem til mine foreldre, men likevel er det i overkant fullt av planter hos meg. Lurer nesten på om jeg må starte hjemmegartneri (det er sikkert noen regler, men å ha det som hobby burde være lov??). Utvalget vil ikke bli det største, men jeg har litt å ta av.
Gjengangerne ville blitt rennere – mest grønnrennere, men også striperennere; Aloe Vera og Pengetre. De tre ville utgjort basisen.
Av andre alternativer ville det vært paraplyplante, kaktus, spragle, ildtopp og bajonettplante (tror den også kalles svigermors tunge).
Da ville jeg kanskje vært raskere til å gjøre noe med aloe veraene før de tar helt av og blir litt i overkant store…
En av utfordringene er å få solgt alle de plantene jeg ikke har behov for og det er der tanken om et hjemmegartneri kommer inn. Dessuten, jord og potter er ikke gratis så å få dekket kostnader ville vært hyggelig innimellom.
Uansett, jeg kommer alltid til å ha planter – jeg har hørt det skal være godt for innemiljøet (men jeg liker at det er plass til meg også i huset mitt). Heldigvis er grønn er farge jeg liker, så jeg omgir meg gjerne med den.
Har du hørt om hjemmegartnerier?
Takk for at du leser.
