Selv om både boliglånet og renta på boliglånet er høyere enn studielånet, er det studielånet som er fokuset mitt om dagen. Eller, en gang i måneden er vel mer riktig å skrive. Bortsett fra en høy strømregning, bruker jeg lite penger om dagen – noe som gir meg mulighet til å betale ekstra på studielånet. Det jeg syns er mest interessant er hvor mye mindre terminbeløpet blir. Hovedmålet er å kvitte meg med hele studielånet, men delmålet er alltid å frigjøre mest mulig penger hver måned. Det skjer jo hver gang terminbeløpet blir mindre; jo mer penger jeg frigjør, jo mer kan jeg betale ekstra på studielånet. Jeg vet det ikke er ekstra penger, men på en liten måte føles det litt sånn. Tross alt er det mindre penger som da er bundet til å betale regninger.

Denne gangen nærmer jeg meg nok er rundt tall – mon tro om jeg klarer å komme under kr 800 i mars? For å få til det må jeg selvfølgelig fortsette å betale ekstra. Uansett så er jeg veldig fornøyd med utviklingen i februar siden terminbeløpet nå er bare kr 819,-

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I dag har bilen vært på verksted. Det begynte å bli irriterende at når jeg tidvis hadde behov for vindusspylervæske, var det bare så vidt det rakk opp til ruta… Poenget med vindusspylervæske er jo at den skal treffe ruta, vindusviskerne skal gå og så skal frontruta bli ren og lett å se gjennom. Når væsken nesten ikke rekker opp til ruta skaper det dermed litt utfordringer. Flaks for meg var det bare en ledning i klem så det var ikke så mye å fikse. Ruten blir dermed ren og pen når jeg har behov for vindusspylervæske 🙂

Noe jeg stort sett helt glemmer bort er hvilke torsdager det er trippeltrumf. Jeg er trumfmedlem, men jeg handler vanligvis i matbutikken på enten mandag eller tirsdag så at det er på torsdager passer lissom aldri helt føler jeg. Når jeg i dag likevel skulle på verkstedet kunne jeg kjøre innom og ta med et par småting jeg hadde behov for på butikken. Jeg er definitivt et vanemenneske, så de gangene jeg handler andre ganger i uka er det fordi jeg har glemt noe i starten (eller fordi jeg trodde jeg hadde mer grønnsaker enn jeg hadde). Det er lite annet jeg shopper, så trumfen har liten innvirkning på andre ting for å si det sånn.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I løpet av måneden betaler jeg regninger etterhvert som de kommer – da slipper jeg at noe blir glemt. Siste dagen hver måned tar jeg også alltid en sjekk på økonomien som helhet.

• Hvor mye har gått ut på regninger – har det vært noen overraskelser (eks. strømregning…)?
• Hva er ståa på fond jeg investerer i?
• Hvor mye har jeg brukt på mat i løpet av måneden?
• Hvor mye har jeg brukt på diverse ting? (Når jeg ser på andre ting enn regninger og mat (og bensin) tenker jeg alltid over – var dette nødvendige kjøp?)
• Har jeg brukt penger på ting som gir meg noe positivt?
• Hvor stor er gjelden min? (boliglån og studielån)
• Hva er totalen på sparekontoene mine?

På denne måten får jeg oversikt over måneden er gått og jeg ser umiddelbart om det er eventuelle justeringer jeg ønsker å gjøre for den kommende måneden. Jeg prøvde en stund å lage et budsjett, men jeg er et vanemenneske så det var aldri store variasjoner og jeg følte dermed ikke et behov for budsjett. En regel har jeg nemlig: aldri bruke penger jeg ikke har (med unntakene av bolig- og studielån).

Hvorfor tar jeg økonomisjekken hver måned? Vel, jeg liker tall og økonomi, men også å ikke bekymre meg over økonomien. For det er en greie (i alle fall i min mening) – at når jeg har oversikt kan jeg raskt omstille meg ved behov. Kanskje jeg har brukt litt mer enn jeg trodde en måned og innser at jeg burde være litt mer forsiktig neste måned. Eller så har jeg kanskje vært litt gjerrig og kan med god samvittighet unne meg noe jeg har lyst på (klær og puslespill har skjedd i løpet av de siste månedene).

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg vil nemlig ikke være bekymret over økonomien og føle at jeg ikke kan unne meg noe og dermed nesten blir litt som en slave av pengene. Jeg vil heller kunne kose meg uten bekymring og at pengene er et verktøy som gir meg livet jeg ønsker meg.

Mon tro om det blir enda værre i januar og februar – og hva med mars? – Det pleier jo også å være en kald måned. Joda, det var jo noe “avslag”, men likevel. Her må noen ta noen grep – ikke bare en “krisepakke”, men faktisk varige grep så vi kan begrense mengden folk som enten fryser ihjel og/eller blir økonomisk ruinert av å ikke fryse ihjel.

Totalt sett måtte jeg betale hele kr 4.413,26. Kan også innrømme at jeg aldri helt har skjønt strømregningen – kan noen forklare meg hva jeg kan gjøre for å få den billigere?

Ja, jeg kunne kanskje prøvd å spare strøm ved å følge med på når strømmen er billigere, men jeg syns hele systemet er ganske forvirrende. Jeg vil kunne dusje og vaske håret når jeg har behov for det; det samme med å lage mat, ta klesvasken, varme huset mitt og alt det andre som bruker strøm.

Enn så lenge er jeg heldig – jeg har brukt lite penger det siste året og klart å opparbeide meg en liten buffer som vil hjelpe meg med strømregningene de neste månedene. Likevel så vil ikke dette være holdbart i lengden. Så hva kan vi gjøre for å fikse dette? (nei, jeg tenker ikke på strømsparetips, men på faktisk påvirkning av selve strømprisene). Hvilke muligheter har vi vanlige folk til å påvirke noe som har stor innflytelse over våre egne liv?

– sier jeg som ikke er så glad i å handle. Bortsett fra gøye ting selvfølgelig. Sånn som nå: jeg “måtte” ha noen nye frø. Godt mulig jeg kunne klart meg med det jeg har – som jeg ikke har plass til å så engang, men det var ting jeg ikke hadde frø til. Gulrøtter og basilikum var målet; jeg spiser mye gulrøtter og har dessuten funnet ut at basilikum passer perfekt på fisk.

“Dessverre” klarte jeg ikke helt å styre meg, så det ble med noen flere frøposer hjem. På den positive siden: det var 5 for 4 – det vil si at jeg kunne velge meg fem pakker, betale for fire av dem og få den billigste gratis. Jeg kunne jo ikke la den sjansen gå fra meg kunne jeg?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg ønsket meg litt mer blomster (som om jeg ikke har frø nok…) så da ble det både kornblomst og kamille. Kamille har jeg to mål med: variasjon av blomster, men også prøve å tørke og lage te av den – det har jeg ikke gjort før så det blir spennende. Spinat er ikke noe jeg spiser mest av, men fordelen med å så den typen ting selv er at jeg velger hvor mye jeg sår. En annen fordel med spinat er at den kan tilberedes på mange ulike måter (rå, stekt, gratinert og smørdampet); i tillegg til å inneholde mye som er godt for kroppen (jern, betakaroten, vitamin c og kalium). Jeg kunne sikkert valgt andre spiselige ting, men jeg tror ikke spinaten tar mest plass (noe som er bra for jeg har ikke mest plass å boltre meg på i kjøkkenhagen) – dessuten skal den bare ta 60 dager før den er klar!

Nytt år, ny betaling på studielånet. Pussig det der, det skjer hver måned…

En stund nå har jeg “samlet” penger så jeg kunne betale masse ekstra på studielånet i januar. Jeg har tidligere sagt at jeg føler å betale på studielånet er å betale på “gammal morro”. Så selv om det sies at studielånet er et av de beste lånene å ha, er det fremdeles et lån som en må betale tilbake. Så hvor mye mindre er terminbeløpet blitt? Tross alt klarte jeg å få terminbeløpet under kr 1.000 i desember, men så skal jeg betale på studielånet frem til mai 2031… Hvorfor er jeg så opptatt av å få et lavere terminbeløp? Enkelt: jo lavere terminbeløpet er, jo mer penger “frigjør” jeg hver måned.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Sjekk det nye terminbeløpet! “Bare” 896 kroner per måned. Jeg klarte å frigi nesten en hundrelapp! Det høres kanskje ikke så mye ut, men dette er tross alt et lån jeg skal betale inn på i over ni år til… en hundrelapp hver måned i over ni år – det er over 11.000 kroner! Om jeg er heldig går ikke renta mer opp heller enn at det holder seg under kroner 900 hver måned. På den annen side er det vel beregnet at rentene skal oppover, så om jeg betaler litt ekstra på studielånet neste måned kan det være jeg klarer å holde meg under det nye runde tallet.

For det første: kan vi slutte å skulle elektrifisere alt før vi faktisk har nok strøm til det? (eller har vi nok strøm? i så fall: hvorfor er den så himla dyr??)

Dessuten – hvorfor må vi alltid tenke så stort hele tiden? Med det mener jeg for eksempel disse (forhatte) vindturbinene som blant annet ødelegger reinbeiter. De er store, stygge, lager store uenigheter mellom folk og ødelegger natur på flere ulike måter (dreper fugler og innsekter, store inngrep i natur som aldri vil være mulig å tilbakestille til original stand, lys og lydforurensning og minimerer fri natur som er utrolig viktig for folkehelsen).

Jeg tenkte på et uttrykk jeg ofte bruker når jeg skal gjøre større prosjekter: mange bekker små gjør stor å. Med andre ord: mange små ting kan sammen utrette enorme ting – bare tenk på mauren og hvordan de lever.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Hva med å finne en måte å benytte energi vi uansett lager? (kanskje ikke like nyttig på denne måten, men et godt eksempel på hva som er mulig)

Det er mange treningssentre rundt om i landet – finn en måte å lagre og bruke energien på.

Jeg tviler ekstremt mye på at det ville gitt mye energi, men jeg fikk en liten vifte-sak til å ha stående på vedovnen min. Når jeg fyrer varmes ovnen opp og viften begynner å gå fordi luften bak er kjøligere enn luften under og foran. Det er energi.

Om vi har mange mindre ting som lager energi på den måten er det en start. Kan vi finne en måte å lagre den energien på så vi kan bruke den senere vil vi ha mindre behov for å ødelegge store naturområder og skape splid i befolkningen.

Så hvilke andre mindre ting kan brukes på den måten og kan noen gjøre det mulig å faktisk, vel, gjøre det??

(på treningssenter har de ergometersykler, elipsemaskiner, romaskiner og sikkert andre ting; hjemme har jeg den lille viften på ovnen og jeg har en vanlig sykkel – det finnes sikkert utallige andre mindre ting en kan bruke for å lage energi)

Det er mange ting vi bruker penger på, så det er mange steder vi kan spare penger. Når jeg sier “ikke spar penger på mat” betyr ikke det at du skal bruke masse og dermed sløse masse. Heller være litt fornuftig. La være å kjøpe godteri og brus til alle dager, men la det være mer spesielt så du gleder deg mer til det (eks. lørdagsgodt). Det gjelder mange ting i matveien. Sjekk hva du har i skuffer og skap og lag deg en plan. Hva skal du spise til ulike måltider så du faktisk spiser opp maten du kjøper fremfor å måtte kaste mye mat? Det er godt for lommeboka, naturen og klimaet. Kjøp sunn og god mat. Det er tross alt viktig å spise ikke bare nok mat, men næringsrik mat. Underernæring er kanskje ikke så vanlig, men hva med feilernæring?

Selv har jeg lagt til mer grønnsaker, generell variasjon og rødt kjøtt i kosten min – noe som også har hjulpet meg så jeg ikke sliter med jern og vitaminmangel. Et i overkant ensidig kosthold er “tydeligvis” ikke så sunt i lengden… Dette gjør at jeg bruker noe mer penger på mat enn jeg har gjort før (kjøtt er dyrere enn spaghetti), men jeg er også mer i balanse når det gjelder næring.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Kanskje du kan kjøpe litt mindre av søtsakene og heller kjøpe litt mer grønnsaker og kjøtt? (rene kjøttstykker fremfor pølser – ja, det er  dyrere, men målet er jo ikke å spise det hver dag) Utfordre deg selv: kan du lage nye kombinasjoner så du spiser variert, men likevel klarer å spise opp maten du har kjøpt? Om du har testet noe nytt du virkelig ikke liker å spise og vurderer å kaste det som er igjen i boksen/flasken eller lignende – gjør som meg: gi det til noen andre – kanskje de liker det? (mine foreldre har blitt “utsatt” for dette flere ganger – med varierende hell) Noen ganger kan et variert kosthold kanskje koste noe mer, men om du holder kroppen sunnere så kan du være du har igjen for det helsemessig.

Nå vet ikke jeg hvordan din økonomi og dine forventninger er, men jeg ble overrasket når strømregningen for november kom (og jeg tror ikke denne kommer til å være mindre…). Det var kaldere i desember enn i november og jeg vet jeg brukte mer strøm (til tross for at jeg var hos mindre foreldre i jula). Hva strømregningen for desember vil komme på vet jeg foreløpig ikke, men det er garantert ikke billig.

Med tanke på at vi bor i Norge, det er vinter og ingen ønsker å fryse ihjel – må vi bruke en god del strøm. Det er ikke luksusforbruk – det er overlevelse! Så vidt jeg forstår er strøm billigst midt på natten, men det er jo når vi er våkne vi har behov for et varmt hus, mulighet til å bruke vaskemaskinen på en trygg måte og å lage mat. De fleste har en jobb, noen har barn, så det å snu døgnet er ikke et alternativ – da ville vi dessuten mistet det viktige dagslyset.

En ting som er for sent nå, men som kan være et lurt tips til senere er å forberede seg. Finn ut hvor mye du har betalt for strømmen det siste året og del tallet på tolv. Da får du gjennomsnittet for hvor mye penger du har brukt på strøm i løpet av hele året. Legg til litt ekstra på den summen og sett det av hver måned – inkludert i sommermånedene. Ikke bruk de pengene til andre ting, men la de stå på kontoen. På den måten får du et overskudd i løpet av sommerhalvåret – som “selvfølgelig” blir spist opp i vinterhalvåret, men da blir ikke de høye regningene så like ødeleggende for vinterøkonomien.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hva vi kan gjøre med selve systemet for å få billigere strøm er jeg ikke sikker på, men jeg har stor tro på at det har noe med politikk å gjøre…. Så spørsmålet blir da: hvem har ansvaret og kan gjøre noe med? Hvordan kan vi påvirket systemet så det ikke blir så ekstreme priser det har vært i vinter?

Det har tatt lang tid å nedbetale studielånet – jeg startet i 2011! Så nå har jeg holdt på i hele ti år, og jeg er fremdeles ikke ferdig. Ifølge lånekassen sine nettsider er jeg halveis i betalingsplanen – jeg kommer ikke til å være ferdig før i mai 2031… På den lyse side – siden jeg innimellom har betalt litt ekstra er i det minste terminbeløpet mindre enn det var. Hva det høyeste har vært er jeg ikke sikker på, men jeg startet å skrive ned tallene i januar 2019. På grunn av renter har beløpet variert noe, men det høyeste terminbeløpet var i februar 2020 – da var terminbeløpet på kr 1.141.

Med den ekstra betalingen jeg gjorde nå i desember (kr.2.000,-) har jeg endelige nådd ett av mine (mange) mål: terminbeløpet er under tusenlappen. For øyeblikket er terminbeløpet jeg har på studielånet på kr 991, så jeg føler det i det minste er noe fremgang. Skjønt, aller helst vil jeg bli kvitt hele studielånet da jeg på mange måter føler at jeg betaler på “gammel morro” (nevnte det her). Så er fristet til å betale en større sum på studielånet i januar; både for å få selve lånet mindre, men også så terminbeløpet blir enda lavere. Hva er dine tanker om å nedbetale studielånet raskere enn hva betalingsplanen til lånekassen sier?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå