Ting tar tid. Noen ganger tar ting lenger tid enn andre ganger. Om jeg får napp vil også tiden vise.
Hva jeg ønsker å få napp på?
Vel, målet var å selge en bokhylle i fjor høst…så nå har jeg endelig lagt den ut til salgs på facebook. Det er ikke ofte jeg gjør sånt, så jeg er litt spent.
Bokhyllen er en Billy fra Ikea og jeg håper at noen vil hente den. Vi får se om jeg får avsetning. Det er uansett ikke det eneste jeg har tenkt til å prøve å selge, men jeg tenkte å ta en ting av gangen.
Hender det at du selger ting på nett? Hvor i så fall gjør du det og pleier du å få napp?
Denne måneden var det litt ekstra gøy å betale på studielånet. Eller, det å ha et studielån og betale på det er egentlig ikke gøy i det hele tatt.
At det var gøy denne måneden skyldes at jeg fikk litt ekstra penger som jeg brukte på å betale ekstra på studielånet. Det gjorde at terminbeløpet fra nå av blir nesten kr 300,- mindre hver måned!
Så nå går jeg fra å ha et terminbeløp på studielånet på kr 650,- til i juni bare måtte betale kr 352,-
Jeg er fremdeles usikker på om jeg vil få det til, men jeg har et stort ønske om å bli ferdig med å studielånet i løpet av dette året. Den ene grunnen er at jeg ikke ønsker å ha gjeld i det hele tatt (boliglånet vil ta mye lenger tid å bli kvitt for å være ærlig). Den andre grunnen er at jeg jobber hardt for å kutte månedlige utgifter.
Studielånet er tross alt en fast utgift som, om jeg betaler ned lånet, vil bli helt kvitt. Når jeg først får nedbetalt studielånet vil jeg ikke ta opp mer studielån i fremtiden (selv om jeg har litt lyst til å studere litt ulike ting – studielån skal jeg ikke ha igjen!).
Har du studielån? Har du hatt studielån? Betalte du ned studielånet tidlig eller betaler du bare hver måned uten å tenke så mye over det?
Med noen studiepoeng i bedriftsøkonomi har jeg faktisk noe økonomistudier. Skulle gjerne hatt litt mer, for økonomi spiller inn på alle områder av livene våres enten vi innser det eller ikke.
Akkurat hva som skal til for å bli økonomisk rådgiver vet jeg heller ikke, men jeg antar det er økonomistudier av noe slag.
Det jeg vet er ting jeg har erfart selv. Ting jeg har lest om og hørt om kan det noen ganger føles som om en har kunnskap om, men det er i så fall bare i teorien. I dagliglivet er det praksisen som oftes teller (selv om det kan være lurt å ha teorikunnskaper i bunnen).
Et hovedpoeng med personlig økonomi – for at den skal gå bra – er utrolig enkelt: det som går ut må være mindre enn det som kommer inn (med andre ord: utgiftene må være mindre enn inntektene). Så enkelt og så vanskelig er det. For de som tjener greit burde det være ganske enkelt. For de som har en lavlønnsjobb eller går på ulike stønader eller andre “NAV-penger” kan det være så vanskelig.
Selv er jeg for tiden i en miks av enkelt og vanskelig. Jeg er arbeidsledig og får dermed dagpenger – det er ikke nok til mine vanlige utgifter – jeg går i minus hver måned. Det ville gjort det veldig vanskelig for meg om jeg ikke hadde hatt det “enkelt” før. Jeg hadde nemlig tid til å spare opp litt ekstra mens jeg fremdeles hadde jobb og dermed kan jeg bruke av oppsparte midler ved siden av dagpengene jeg får fra NAV.
Som eneboer har jeg ingen å dele utgiftene med, så strømregning, boliglån, studielån, mat, bensin, forsikringer og alt det andre må jeg betale selv. Ikke har jeg abonnementer heller jeg kan kutte ut. Det er rett og slett lite jeg kan kutte…
For en del kan det være penger å spare på å kutte abonnementer og andre ting en ikke må ha. Selv har jeg nettopp vært i en prosess med å bytte forsikringsselskap for å spare penger der jeg kan – det var egentlig nemlig det eneste stedet jeg kunne se hvor jeg kunne spare noe (selv om det ikke var mye å spare så monner alt).
Til uken for eksempel er det 17.mai. En dag mange bruker en del penger. Det blir pølser, brus, is, tivoli, middag ute, alkohol og sikkert andre ting. Kanskje du er en av de som også har kjøpt nytt antrekk til dagen?
Jeg tar nok bare en kjole jeg har hengende i skapet – miljøvennlig er det også å bruke ting en allerede har 🙂
Økonomisk rådgiver blir jeg nok aldri, men jeg gjør så godt jeg kan med å holde styr på min egen privatøkonomi – og det håper jeg du også gjør.
Først: jeg innrømmer glatt at jeg ikke har fulgt mest med på revidert nasjonalbudsjett og alt som foregår med regjeringen og pengebruken deres.
Så: etter en kjapp titt på denne artikkelen hos Nettavisen ser det ut til at de bare bevilger seg mulighet til å bruke mer penger. På en måte så håper jeg kanskje at jeg har misforstått?
Om jeg mangler penger til noe kan jeg ikke bare si at jeg skal ha mer av kaken – jeg må faktisk foreta noen vurderinger: hvor skal jeg kutte og hvor kan jeg få mer inn?
Siden det ikke alltid er så enkelt å få inn mer penger i en rask håndvending, ville jeg måtte kuttet (noe jeg har startet med ved å begynne å bytte forsikringer). Hvor mye og i hvilke kategorier vil variere ut i fra både årstid (eks. dyr strøm om vinteren) og andre variabler. At jeg ikke bare kan begynne å trykke egne penger er det ingen tvil om at jeg ikke kan gjøre (ganske ulovlig…).
Jeg liker dessuten å se de lange linjene i økonomien og planlegge for fremtiden så den blir best mulig på alle måter. Noen ganger betyr det å spare mer på enkelte ting i nåtiden, så det vil bli lettere å gjennomføre ting i fremtiden.
Det er her jeg faller litt av når det er snakk om regjeringen og pengebruk – de ser ut til å ikke helt ha evne til å planlegge godt nok for fremtiden?
At det er mange variabler, lite stillstand, mye uro og mye uvisshet er riktig – men å bare bruke mer og mer og ikke kutte noe særlig henger ikke helt på greip?
Håndarbeid er noe jeg koser meg mye med. Fordelen er at jeg også får laget ting av en liten bit av alt garnet jeg har (jeg har mye – bare sjekk ut når jeg veide noe av det).
Jeg har strikket og heklet mye – kanskje spesielt siden nyttår hvor jeg begynte å virkelig ta tak i slankeprosjektet mitt (av garn altså).
Mye har nå fått plass i en eske. Den er nå full. Så det er på tide å begynne å fylle en ny eske.
Eller, aller helst skulle jeg solgt alt sammen. En god stund nå har jeg hatt lyst til å finne et marked jeg kan sitte på og selge det jeg har laget. Jeg tror jeg muligens har funnet et som kan fungere, men så er det å ta mot til å seg…
Et annet aber er om jeg har nok til å selge på et marked. Riktignok aner jeg ikke hva som ville solgt og om jeg ville solgt noe for den saks skyld, men om jeg har et bord vil jeg at det i det minste skal se fullt ut i starten.
Så om det holder med esken med det håndlagde vet jeg ikke. Kanskje jeg må produsere en stund til og se hvordan ståa er?
Hvor foretrekker du å handle – eller kanskje du foretrekker å handle ulike steder for ulike ting?
Det kan være praktisk å ha tilgang til alle variantene: nettbutikk, nisjebutikker og kjedebutikker.
Selv bruker jeg alle til ulike ting. På den annen side – jeg handler ikke så veldig mye (innbiller jeg meg i alle fall). Mest matvarer egentlig – og det blir i kjedebutikker fordi det er lettest tilgjengelig for meg.
Er det noe jeg har tenkt på lenge er det å sjekke forsikringene mine. Nytten av å ha forsikringer håper jeg aldri kommer – det betyr jo at noe har gått galt ett eller annet sted på ett eller annet vis. Så jeg vil gjerne aldri måtte benytte meg av forsikringene mine…
Likevel ser jeg fornuften i å ha forsikringer (og når en har bil er det ikke noe valg i forhold til den i alle fall). Jeg føler at det å ha forsikringer er å betale for en trygghet jeg håper jeg aldri trenger som sagt.
På den annen side – jeg ser ingen grunn til å betale mer enn jeg må i forsikringer. Å sjekke forsikringene og se hvor mye jeg får for det jeg betaler er noe jeg har tenkt på lenge – et par år eller noe om jeg ikke husker feil…
Kan vel si at det var på tide at jeg faktisk gjorde noe. Så nå er det gjort. Jeg har sjekket forsikringene mine og resultatet var at jeg bytter forsikringsselskap. Heldigvis er det en forholdsvis enkel ting å gjøre, men det er å starte som har vært utfordringen.
Nå er det altså gjort og de nye forsikringene blir satt igang med sine regninger. Skulle gjerne hatt færre regninger totalt sett, men å betale forsikringer vil jeg alltid gjøre.
Jeg håper du har de forsikringene som er lurt for deg å ha – og så håper jeg du aldri behøver å bruke de!
I april betalt jeg litt ekstra på studielånet og følte meg fornøyd med at terminbeløpet mitt skulle bli 8 kroner mindre i måneden. Jeg visste at rentene var på vei opp – fra 3.338% til 3.532% fra 1. mai. Så langt, så greit.
Jeg sjekker alltid sidene til Lånekassen hver måned – og kanskje spesielt de gangene jeg betaler ekstra fordi jeg liker å se at terminbeløpet blir mindre.
At rentene skulle opp fra mai visste jeg, men jeg regnet jo med at det var regnet inn i betalingsplanen hos Lånekassen når de hadde registrert inn betalingen for april. Det var tydeligvis feil? For regningen jeg fikk for mai var ikke på kr 645, nei, den var på kr 649.
Er det store forskjellen? Selvfølgelig ikke, jeg klarer de fire kronene jeg ikke var forberedt på, men jeg føler meg likevel litt lurt fordi jeg forventer at betalingsplanen er oppdatert siden de har klart å få med seg at april-betalingen er kommet inn.
Siden rentene fortsetter opp ser det ut til at terminbeløpet (enn så lenge i alle fall) blir kr 650 for juni – og jeg som var så fornøyd med at terminbeløpet endelig var kommet under den runde summen…
Vel, jeg får prøve å selge noe så jeg kan legge den summen jeg selger noe for til det jeg betaler på studielånet.
Dagpenger jeg får fra NAV er nemlig ikke noe å skryte av – jeg går i minus hver måned – så her er det om å gjøre å få ned alle utgifter – inkludert terminbeløpet hos Lånekassen…
Da var den den tiden av måneden igjen – tiden for å sjekke status på studielånet.
Nok en gang har jeg betalt inn noe ekstra (kr 675 for å være presis) og selv om det ikke er mye, så hjelper alt som er ekstra.
Ekstra nedbetaling er en super måte å få ned terminbeløpet på selv om det ikke har den største påvirkningen hver dag – det kommer jo selvfølgelig ann på hvor mye ekstra en betaler inn.
Den ekstra nedbetalingen la jeg som ekstra på den vanlige betalingen – og det har å gjøre med at jeg vil at hele det ekstra beløpet skal gå til selve lånet – ikke rentene.
Siden det var helg gikk ikke betalingen ut fra min konto før i går (mandag) og en av de siste tingene jeg gjorde før jeg la meg i går var å sjekke lånekassa for å kunne sjekke ståa. Akkurat når det gikk inn til lånekassa vet jeg ikke, midnatt kanskje? Uansett, det gjorde at jeg ikke kunne skrive inn riktige tall før i dag.
På den lyse siden – terminbeløpet mitt har nok en gang gått noen kroner ned – nærmere bestemt hele 8 kroner denne gangen.
Hva som skjer i mai vet jeg jo ikke ennå, men renten skal opp (jeg har flytende rente) til 3,532% i alle fall.
At jeg har såpass lite studielån igjen er fordi jeg stadig vekk har betalt litt ekstra.
Aller helst ville jeg vært kvitt studielånet, men siden jeg har boliglån og for tiden ikke har min vanlige inntekt så er det plutselig mindre å rutte med hver måned. Faktisk er det egentlig i minus hver måned fordi dagpenger ved arbeidsledighet ikke er så mye å skryte av…Så selv om 8 kroner mindre i måneden er så lite at det ikke gjør noe fra eller til, foretrekker jeg at terminbeløpet blir mindre for totalen er jo det som gjelder…
Var på butikken og handlet tidligere i dag. Nesten alle tingene jeg kjøpte var på tilbud på Meny.
Ja, jeg vet at Meny ikke nødvendigvis er den billigste butikken, men det er den som er nærmest meg. Skulle jeg dratt til Rema1000 eller Kiwi eller andre butikker ville jeg måtte ta bilen – og jeg vil heller gå.
Når jeg får sett over sykkelen min (forhåpentligvis lever den i år også – den begynner å dra på åra…sånn cirka 25 år eller noe tror jeg nå…), satser jeg på at jeg kan bruke den og sykle til Rema1000. På den måten kan jeg variere litt og dessuten handle enda mer etter hva som er på salg.
Er jeg alltid økonomisk når jeg handler mat? Nei, men jeg gjør stadig forsøk.
Noe annet som på en måte kanskje ikke er like økonomisk, men som likevel er viktig for meg er å prøve å kjøpe norskt der jeg kan. Kjøtt er en av de tingene – jeg kjøper norskprodusert kjøtt; er kjøttet fra for eksempel Namibia, Danmark eller andre land kan jeg heller vente til jeg finner noe norskt. Det er kanskje ikke økonomisk pengemessig, men jeg har tro på at det er godt for helsa. Er det godt for helsa, så kan det også blir økonomisk lurt totalt sett.
Den økonomiske biten er å følge med på hva som er på salg til enhver tid – men også sjekke at selv om noe er på salg ett sted betyr ikke det at det er det billigste om det sammenlignes med andre steder. Med andre ord: bare fordi det er salg betyr ikke det at det nødvendigvis er det billigste.
Ved å spesielt følge med på dyrere varer (kjøtt, kylling, ost osv.) kjøper jeg gjerne litt ekstra når det er på salg og enten fryser ned ekstra, eller så spiser jeg mye lignende mat i flere dager.
Økonomisk mathandling for min del består dermed av flere deler: salg, valgmuligheter mellom kjedebutikker og ikke minst (men kanskje viktigst?) å spise opp det jeg faktisk handler inn. Jeg kan ikke fordra å kaste mat – det føles som om jeg kaster penger – og det vil jeg påstå er veldig like økonomisk!
Noe som er mindre tydelig på bildet under er ren mat, men der vet jeg at jeg har et stort forbedringspotensiale…
