Over lang periode, hadde jeg en veldig kort ønskeliste. Nå derimot, øker det stadig med nye og flere ønsker på ønskelisten.
Dagens nyhet på ønskelista er kommet fordi jeg har plukket epler. Å stå på toppen av en gardintrapp, med halv kroppen godt plantet mellom greiner som vil hilse på både klær og hår og tidvis nekter å slippe, å plukke epler – er ikke alltid enkelt. Når grunnen i tillegg er veldig ujevn så en hele tiden må balansere på stort sett bare tre av beina (ikke fire som hadde vært stødig), klarte jeg ikke å holde bøtta samtidig. Dermed ble bøtta jeg plukke epler i, stående på bakken – noe som betydde at jeg måtte opp og ned av gardintrappa “hele tiden”.
Greit nok å kunne bruke genseren, men også litt upraktisk. Genseren måtte jeg jo holde samlet nok til å ikke miste eplene, mens jeg samtidig strakk meg etter epler – og skulle holde meg fast i gardintrappa… Jeg har bare to hender, så det ble lite å holde seg fast med.
Noe som sikkert ville vært tryggere var om jeg hadde noe å plukke i som jeg ikke måtte holde sammen. Et forkle av noe slag med en stor lomme foran – det er det nye på ønskelisten min. Om det finnes eller hva det heter vet jeg ikke, men jeg vet at det ville vært veldig praktisk…
Aldri før har jeg hatt hverken plommer eller epler; nå har jeg begge deler. På min eiendom er det tre forskjellige epletrær, men det er spesielt ett av de som er min favoritt. Hvilken typer de ulike trærne er, aner jeg ikke – og det spiller heller ingen rolle. Jeg kan spise de alle sammen – noe som føles ganske så magisk fordi jeg har ikke kunnet spise epler siden jeg var liten.
Det ene treet har definitivt epleår i år. Det bugner! Hva jeg skal gjøre med alle eplene er jeg litt mindre sikker på. Nå er det plukket tilsammen 8 ti-liters bøtter fulle, 1 balje som tilsvarer nesten to ti-litersbøtter og jeg har spist masse. Endelig er det mulig å se på treet at det er plukket en del epler, men det er like fullt en god del igjen.
Eplene er ikke de største, men du så gode de er. Jeg har så langt laget to varianter av eplemos; en helt basic og en med en dæsj kanel. Den med kanel var min favoritt, så selv om jeg har fem glass av den (og bare to av den basic) – kommer jeg til å lage mer. Ifølge mine foreldre blir eplene også god eplekake.
Å lage eplemos (og eplekake) tar tid for eplene må skrelles og deles. Dessuten må en ha tomme glass å ha eplemosen i. Tiden er en ting, men tomme glass – der sliter jeg også. Skulle ikke tro det, men jeg innser at jeg tror jeg har for mye epler i år – noen som vil ha? 🤣
Tyttebær er ikke favoritten min, men siden blåbærsesongen er over… Det er fremdeles masse blåbær igjen, men de er blitt vasne og mistet søtheten sin. Så da fikk jeg ikke plukket så mye blåbær som jeg tenkte (og ønsket…).
Fordelen med naturen er jo at om det ikke er det ene, så er det sikkert det andre.
Så selv om jeg ikke er så glad i tyttebærsyltetøy kan det være kjekt med variasjon. Dessuten, er gratis ingrediens? Ja takk. Joda, det tar tid, sukker og strøm, men likevel. Nå har jeg riktignok ikke sjekket priser i butikken, men om en går tur og plukker selv får en jo også med seg frisk luft og bevegelse på kjøpet – ingenting er bedre enn det.
Min skikkelig lange tyttebærtur var hele to minutter fra huset 😂 Så så mye bevegelse var det ikke. Selv om det å bøye seg og/eller sitte på huk for å plukke er litt bevegelse, så var det ikke mye som skulle til for denne tyttebærturen.
Rensingen av bærene når jeg kom hjem – det tok mye lenger tid enn plukkingen, og var mer slitsomt for armene… Nå ligger de totalt 1,6 kg i fryseren og venter på at jeg skal ha nok syltetøyglass til at jeg er sikker på jeg har nok når jeg sylter. (så om du har noen tomme syltetøyglass å donere…hint, hint 😂)
Nå som høsten er ankommet, girer enkelte ting seg opp av seg selv. Innhøsting for eksempel.
Jeg har flere plommetrær på småbruket, men jeg aner ikke hva de heter eller hvilke varianter de er. Det ene treet hadde middels store plommer, de var søte og veldig saftige. Syltetøyet av de plommene var ikke helt til min smak, men mine foreldre likte det.
Plommene jeg har plukket nå, er ganske små, søte, men ikke de mest saftige – trodde jeg. Det tok jeg omtrent to timer å fjerne steiner fra 2,7 kg av de plommene (måtte gjøre det med en gang for det var ikke plass i kjøleskapet til bøtta). Så var det “bare” å koke syltetøyet. Plommene har rødt skall og er gule inni. Jeg brukte rett over 800 gram med sukker – og håper det blir bra.
Resultatet var nesten ti glass (det ene hadde en cm til med plass på toppen). Det ble overraskende rødt (i alle fall for meg), og var mer rennende enn jeg forventet når jeg helte det på glass. Neste del av dette prosjektet blir som vanlig smaksprøven, men først må det avkjøles.
Jeg håper alle glassene blir forseglet, for når jeg lagde eplemos ble ikke alle glassene forseglet… Så håper jeg selvfølgelig også at jeg liker syltetøyet!
I går lagde jeg eplemos for første gang. Med tanke på hvor mange epler det ene treet har (det er to andre epletrær på eiendommen; så jeg har tre ulike eplevarianter), håpte jeg virkelig at jeg skulle like det.
Så vidt jeg kan huske, har jeg aldri lagd eplekake før heller, så det er også noe jeg ønsker å teste ut. Kanskje lage mini-eplekaker i muffinsformer også – tenk så praktisk å ta opp bare en eller to om jeg vil kose meg. Om jeg liker de selvfølgelig – det vil sikkert ha sammenheng med hvordan de lages. For jeg har smakt eplekaker jeg likte og eplekaker jeg ikke likte så godt…
Uansett, tilbake til min første eplemos. Det tok nok lenger tid å koke den enn jeg tror jeg forventet, men det vil jeg tro har med størrelsen på bitene å gjøre.
Mengden sukker var bra, men jeg hadde nok litt for mye sitrondråper i vannet. Sitronen gav en god og syrlig ekstra-smak, men jeg tror jeg skal ha litt mindre i neste gang (noe som kan bli spennende siden jeg ikke målte, men bare tok det på slump…). Totalt sett likte jeg min første eplemos, men som sagt – neste gang blir det en liten justering.
Veldig fornøyd med at jeg likte eplemosen med tanke på hvor mye epler som er på treet. Jeg gjetter at det sikkert er plukket omtrent 5 fulle ti-liters-bøtter foreløpig…Det syns på den ene siden, men på den andre siden av treet ser det nesten ikke ut som det er plukket noe i det hele tatt. Så her er det bare å bake og lage mos – og finne ut av om de kan fryses på noe vis. Å teste ut å tørke epleskiver ville også vært interessant, men jeg har ingen dehydrator – og jeg tror ikke jeg har tålmodighet til å gjøre det i stekeovnen (for den bruker jeg jo ofte når jeg lager middag…).
Har du andre tanker om hva jeg kan bruke epler til?
Med tanke på at jeg har tre ti-liters-bøtter fulle av plukkede epler (det var så mange som drev og falt ned på bakken, så jeg innså at om jeg ville bruke de, så var det bare å sette igang å plukke…og nei, treet er absolutt ikke tomt!) – var det på tide å gjøre noe. Så i dag har jeg lagd min første ladning noen sinne med eplemos. Eplene er ikke de største, så å skrelle og fjerne kjernehus på totalt 1,1 kg epler tok lang tid. At det da “bare” ble rett over tre glass…jeg hadde håpet på mer? Foreløpig har jeg ikke rukket å smake på det fordi som vanlig ville jeg at det skulle få tid til å avkjøle seg først. Det ene glasset fikk ikke vakum, så det blir vel smaksprøven.
Jeg så mange oppskrifter på eplesyltetøy med kanel i, men siden jeg ikke hadde kanel i huset ble det ikke inkludert i mitt syltetøy. Så jeg får dra på butikken og kjøpe kanel så jeg kan teste ut det også.
Når jeg gikk ut for å klippe grasset, ropte naboen på meg. Han ville gjerne ha litt hjelp til å ta ned et stillas – noe jeg aldri har gjort før, så det var et interessant prosjekt som gikk veldig bra. Han inviterte meg på te som takk, og det sa jeg ja til – etter at jeg hadde klipt grasset.
På ettermiddagen har jeg plukket plommer. En annen variant enn den jeg har lagd syltetøy av tidligere. Disse er ganske så små og søte. Å stå i toppen av en 8-meter høy stige (gardintrapp-variant) på ulendt grunn er en balanseøvelse jeg ikke har testet mest – dermed ble jeg ganske så sliten. Jeg fikk likevel plukket med meg en liten bøtte og en 5-liters bøtte. Så nå må de også etterhvert til pers. Det treet er heller ikke tomt for frukt, så det er fremdeles plommer igjen å plukke…
Som små pauser i løpet av dagen, og når eplemosen kokte, stoppet jeg sokker. Bare sånn for å føle at jeg har gjort noe nyttig og fornuftig hele dagen i dag.
Nå er det endelig tid for middag, og så må jeg bestemme om jeg skal fjerne steiner fra småplommer eller stoppe sokker resten av kvelden…Eller kanskje jeg skal ta den helt ut i kveld – gå en tur?
Med et nytt hus med stor hage, er det mye å oppdage – og heldigvis for meg – mye spiselig å plukke.
Denne gangen har jeg plukket aronia (kalles også svartsurbær). Det har jeg aldri hatt før, ei heller lagd noe av før. Så vidt jeg har forstått er saft det store å lage av disse bærene. Å blande de med litt plommer når de saftes har også blitt anbefalt.
Om jeg vil like saften aner jeg ikke. Når jeg får tid til å safte de vet jeg heller ikke, men nå er de i alle fall plukket. Fryseren er en genial oppfinnelse, så foreløpig får de kose seg i fryseren frem til jeg har tid til å gjøre noe med de.
Å ha plukket de er uansettt første steg på veien. Kanskje jeg får en ny favorittsaft?
Busken jeg har er ikke den største, og jeg har bare en (så vidt jeg vet), men jeg plukket omtrent 3 kg så det burde absolutt bli nok til en smak i alle fall. Om jeg liker resultatet kan jeg jo prøve å ta noen kvister og formere de til neste år. Skjønt, jeg vet ikke om det heller vil fungere. Det er noe av det som er litt artig med stor tomt – det er så mye en kan prøve på!
Har du aronia og lagd saft av det før? Hvordan smakte det??
På morgenen i dag tok jeg noe ut av fryseren: ferdig rensede villbringebær. Jeg plukket de tidligere, og nå var tiden kommet for å forvandle de til syltetøy.
Innrømmer at jeg hadde behov for en positiv omgjøring etter at plommesyltetøyet jeg lagde, dessverre ikke ble godt (lurer fremdeles på om det kan kokes på nytt med mer sukker – vil det bli godt da?).
Villbringebærsyltetøy har jeg tross alt laget en gang før, så dette burde jeg klare. Det ble fire og et halvt glass. Absolutt ikke nok til å holde frem til neste år hvor jeg kan plukke mer bær. Så jeg har nå lært! Dessuten; ca 1,5 kg rensede bær blir fire og et halvt glass – akkurat hvor mange glass jeg ønsker å ha for å et helt år vet jeg ikke, men definitivt mer enn dette. Noe sier meg at det vil forsvinne fort…
Riktignok spiser jeg vanligvis ikke mest syltetøy, men det er også fordi jeg foretrekker hjemmelagd syltetøy. Syltetøyet jeg kjøper på butikken smaker aldri helt “riktig”. Om jeg holder meg til å spise ett glass med villbringebærsyltetøy i måneden, vil jeg likevel behøve hele tolv glass… Så rask matematikk tilsier at for å ha til minst ett glass per måned, så vil jeg ha behov for omtrent 4,5 kg.
Hm, burde lage en liste (jeg elsker lister!) som gir meg oversikt over hvor mye jeg ønsker av ting jeg plukker og høster. Vel, nå vet jeg i alle fall hva som vil være “minimum” for villbringebær.
Jeg har tre epletrær og det ser ut til å være tre ulike typer? (bildet over er av det største med mest epler)
Uansett, det ene, med grønne epler ser ut til å leve opp til den gamle barnereglen om at “epler og pærer henger på trærne, når de blir modne så faller de ned”. Det virker i alle fall sånn.
Eplene er ikke de største, men de er søte med litt syrlighet til de. Innmari gode egentlig, så jeg må passe på å ikke spise for mye av de.
At de burde plukkes er det snart ingen tvil om, men så blir spørsmålet: hva skal jeg lage av de?
Å lagre epler syns jeg ofte gjør at de bare tørker inn og blir skrukkete – noe jeg ikke kan fordra. Så jeg må gjøre noe for å bevare de. Jeg har ikke saftpresse, men jeg har saftkoker (som jeg aldri har prøvd før). Jeg har dessuten kjeler så jeg kan koke syltetøy, men blir det godt med eplesyltetøy – for jeg tenker at det kanskje blir litt i overkant syrlig?
Eplemos har jeg hørt om, men er det egentlig bare en variant av eplesyltetøy? Eplekake kan jeg sikkert lage, men jeg spiser ikke så mye kaker – og dessuten – hvordan skulle jeg lagre femten eplekaker?? Det er nemlig ganske mange epler på det ene epletreet…
Nok en gang gjør jeg nye ting på småbruket. Denne gangen er det flere plommer som måtte til pers.
Jeg hadde fjernet steiner fra en del plommer og lagt de i fryseren – det var ikke de jeg brukte i dag. Det ene plommetreet har nemlig mange plommer.
Dagens syltetøy ble lagd med plommer jeg fjernet steinene fra i dag. Det var en jobb som tok litt tid, farget hendene mine rustrøde – og som forhåpentligvis er verdt det…
Plommesyltetøy har aldri helt vært min greie tidligere. Nå som jeg har egne plommer – og forståelse av at jeg må lage noe av de for jeg vil aldri rekke å spise alle ferske – var det å ta en sjanse. Så nå har jeg kokt mitt første plommesyltetøy. Det trengs å avkjøles før jeg smaker på det, så smaksprøven vil ikke foregå før tidligst i morgen. Jeg håper virkelig jeg liker det, for det er flere plommer på det treet.
At jeg også har et annet plommetre med en helt annen type plommer (som er mye mindre og har en annen farge), gjør det hele ekstra spennende. Får jeg en favoritt, eller vil jeg like begge? (satser nemlig på at jeg liker det; hvis ikke føles det veldig unødvendig å ha så produktive plommetrær…)
Dagens total var to større glass, og to og et halvt mindre glass – gjenbruksglass selvfølgelig. Eneste utfordringen med det er at jeg har begrenset med glass…så enten må jeg kjøpe nye glass (hvor gjør jeg egentlig det?), eller så må jeg kjøpe syltetøy på butikken og spise det opp så jeg har flere glass – eller, siste alternativet, blir å spørre om folk har gamle syltetøyglass de vil donere til meg (med tanke på at jeg foreløpig har begrenset med antall kjente her jeg har flyttet…kan det bli en utfordring)…
