Jeg var ute og gikk en lang tur i dag. Husket å smøre noen steder med solkrem, men bak på skuldrene – vel, litt solbrent er en del av sommeren? Uansett, å vandre rundt ute i sola ikke langt fra sjøen er en herlig ting å gjøre.
Jeg har riktignok en høne å plukke med noen – akkurat hvem er jeg litt usikker på. Flere av veiene og stiene jeg tok for å komme meg helt ut til fjorden og svabergene ledet til privat grunn. Flotte eiendommer som tydeligvis har alle rettigheter til sjøkanten, men ikke liker å dele med andre?
Jeg er ikke den som vandrer inn på andres grunn – både fordi jeg syns det er litt respektløst, men også fordi jeg syns det er ubehagelig. Så jeg slet litt med å finne en sti som førte helt til svabergene hvor jeg kunne sette meg ned og spise en medbrakt niste.
Heldigvis fant jeg litt kos på veien – villbringebær!
Det er mye i livet som kan regnes som store begivenheter og vi har nok mange ulike meninger om det (og kanskje noen som er ganske sammenfallende). I dag er en stor dag fordi natten gikk bra. Jeg pottet nemlig opp og om noen planter i går og de hadde sin første natt ute. Stemorsblomstene, solsikkene og tagetesene hadde hatt noe tilvenning til utelivet, men jeg pottet de opp i går og de har overlevd sin første natt ute i sine nye hjem. Jeg pottet også opp noen løvemunn og de fikk også teste sin første natt ute – uten å ha vært forberedt på utelivet i det hele tatt.
De som jeg var mest spent på om ville klare natten var coleusene. De hadde en del røtter, men de hadde bare stått i vann – nå står de i jord og har hatt sin første natt ute uten tilvenning til utelivet. Så jeg var litt bekymret for de. Heldigvis ser det ut til at det har gått greit, så nå er det bare å passe på å vanne akkurat passelig så de koser seg med livet. Etterhvert, når de blir litt større, skal de flyttes ut i blomsterbed. Grunnen til at de må bli litt større, er at da innbiller jeg meg at de vil ha større sjanse til å overleve et snegleangrep.
Selvfølgelig blir det mer hagearbeid i dag – jeg har mer som skal pottes opp…men jeg skal også få bakt litt (må ha lunsj til neste arbeidsuke) og strikket enda litt mer på genseren.
Vanligvis er ikke jeg den som tenker mest over været, bortsett fra å være fornøyd med at det er sol om jeg skal ut og gå tur. I dag regner det, men utover dagen vil det bli opphold og da blir det kanskje en gåtur på meg. Så hvorfor er jeg fornøyd med at det endelig er litt regn i dag?
Enkelt, det er lenge siden, men mest fordi jeg på tirsdag sådde frø ute i plantekassen min. Så lenge naturen vanner så slipper jeg å tenke på om de har fuktig nok jord. Noen planter passer best for varmt vær – sånn som tomater og paprika, men det er også mye som er vel så fornøyd med at det ikke er for varmt. Så vidt jeg vet er det jeg har sådd noe kuldetolerant, men jeg håper likevel ikke det blir mer frost. Skjønt, så vidt jeg klarer å finne ut er siste forventede frostnatt i område jeg bor rundt 24. april…
Når jeg sjekker Pent.no viser den ingen frost fremover så jeg tok en sjanse. Om det blir noe av vil det først komme opp reddiker og salat som tar omtrent en måned før de er klare. Spinaten skal ta omtrent 60 dager og rødbetene omtrent 90. Det er riktignok en ting jeg lurer på. Når skal disse dagene regnes fra? Fra frøene er sådd i jorden eller fra de spirer? Jeg vil vel kanskje tro det er det siste, så jeg kommer til å sjekke hver dag for å se når noe stikker hodet opp av jorda.
I dag våknet jeg tidlig og koste meg med en tekopp mens solen var på vei opp. Så var det ut i skogen. Vanligvis holder jeg meg til mange av de samme stedene og stiene, men i dag tok jeg en liten avstikker som gjorde turen nesten to timer lang. Noen stier er vanskeligere å legge merke til enn andre fordi de glir så sømløst inn i landskapet. Så dagens sti hadde jeg faktisk ikke lagt merke til før selv om jeg har gått fordi der mange ganger.
Nå har jeg bodd på samme sted i snart ni år og det er litt gøy å vite at jeg ikke har utforsket alt i nærområdet. At jeg fremdeles kan finne nye stier. At det er mulig å gå en tidlig tur på en lørdag og finne nye steder hvor jeg ikke ser et eneste menneske, men kan virkelig nyte naturen i all sin prakt uten forstyrrelser. At det er alltid noe å utforske og bli forundret over. At det er mulig å gå nye veier selv om en ofte kjører seg fast i samme spor av gammel vane.
Tidligere i dag var jeg veldig klar for å gå tur. Riktignok var det overskyet, men det var rundt 0 grader så helt perfekt for en gåtur i skogen – tenkte jeg. Tross alt har omtrent all snøen smeltet der jeg bor. Bortsett fra på turstien tydeligvis…
Det var bulkete holke og jeg følte meg som Bambi på glattisen. Heldigvis klarte jeg å la være å tryne, men det var en del veiving med armer for å holde balansen.
Et lite sted var det i det minste mulig å gå ved siden av all isen, men jeg kom ikke særlig langt før jeg snudde. Gav jeg opp? Nei, jeg vil ikke si det – jeg tenkte at det var smartere å komme meg hjem med alle lemmer hele og i god behold og så får heller gåturen vente en dag eller to. Nå om dagen virker det til å være så mildt at det smelter så kanskje det blir bart igjen? På den annen side er vi bare midt i januar så det kan godt være at kong Vinter kommer med mer snø. Snø er i det minste mykere å falle på og definitivt lettere å gå på…
På grunn av all isen varte gåturen min bare litt over et kvarter – så, bedre enn ikke noe?
Høsten er kommet og det blir stadig tidligere mørkt ute, men jeg rakk akkurat en liten gåtur ute før det ble for mørkt. Den friske luften, alle fargene – som stort sett er gule, grønne og brune – hvor ble det av det røde?
Det er ikke alltid jeg har med kamera ut på tur, men innimellom øver jeg meg på å ta bilder.
Jeg vet at fluesopp ikke er soppen en burde spise, men det er likevel en av mine favoritter blant sopper – rett og slett fordi jeg liker hvordan den ser ut. Der det noen ganger nesten kan virke litt mørkt på bakken i skogen lyser plutselig en fluesopp opp og gjør seg fin og fjong. Stråler i sine fine farger. Så jeg liker fluesopp jeg (det er ikke som jeg kommer til å spise den uansett).
Noe jeg ikke har gjort siden jeg var liten er å plukke blomster mens jeg er ute å går tur.
Må se om jeg har en bok om ville blomster så jeg kan finne ut av hva de heter. Bortsett fra liljekonvallen – det er den eneste av de seks forskjellige blomstene jeg vet hva heter.
Grei måte å ta små pauser på når en går tur i varmen. Jeg er ikke så glad i smelte, og jeg har dessuten gått litt lite tur i det siste så formen er ikke best. Så små stopp for å plukke blomster på veien fant jeg ut av var en fin måte å gjøre det på.
Å ha ville blomster i en liten vase på bordet så jeg kan se dem når jeg slapper av på sofaen og ser på noe på YouTube – bringer litt av naturen inn i huset.
Gåturer er noe jeg liker, og mulighetene er uendelige. Kan innrømme at jeg foretrekker oppholdsvær – kan jeg få sol som på bildet over er det noe jeg setter pris på.
