Skulle ønske jeg kunne si jeg hadde bestemt meg for hus – det har jeg ikke (enda). Det jeg har bestemt meg for er hvilke planter som i alle fall må ut av huset – ikke fordi jeg ikke liker dem, men rett og slett fordi jeg ikke har plass. I forrige uke forsvant hele fem planter: to grønnrennere, to aloe vera og en ildtopp. De fikk en nytt hjem hos en kollega av meg. Likevel har jeg mange flere planter jeg ikke lenger har mulighet til å ta vare på fordi jeg vil kunne bruke spisestuebordet mitt igjen…
Denne gangen er det mer som må vekk: tre grønnrennere, en aloe vera, en ildtopp, en spragle (coleus – uvisst hvilken type, men denne har jeg tatt noen stiklinger av) og en jeg tror heter noe med draketre/drakepalme/noe palmegreier?. Den siste har jeg hatt i flere år og det begynner rett og slett å bli for stor for stedene jeg ønsker å ha den. Mitt håp akkurat nå er at mine foreldre ønsker seg nye planter – om de ikke skulle ønske seg alle må jeg finne en annen måte å bli kvitt de på…
Uansett så har jeg bestemt meg – disse plantene må ut av huset mitt. Det kan være at det snart er flere planter som må gå, men enn så lenge er det disse syv som må få nye hjem.
I dag er det onsdag. Jeg er kommet til side 303 av totalt 553 sider. Boken er The Book Thief (Boktyven) av Markus Zusak. (har du lest den boken?) Lesesirkelen er på fredag så jeg har kvelden i kveld og i morgen kveld (jobber tross alt både torsdag og fredag). Før leste jeg raskt, men siden jeg har lest så lite i det siste leser jeg noe saktere enn jeg pleier – irriterende egentlig for fort lesehastigheten min har dalt. At jeg sliter litt med konsentrasjonen om dagen gjør det ikke noe bedre. Begge disse to tingene kan jeg jobbe med selvfølgelig – det er bare å sette seg fore å gjøre tingen (i dette tilfellet – lese boken).
Utfordringen, og det som har gjort at jeg nå er så sent ute med lesingen, er en annen hobby jeg har som har tatt fullstendig overhånd i det siste – strikking. I løpet av den siste uka har jeg strikket ferdig to kluter (nevnte den første her) og startet på en tredje (som jeg måtte ta opp og starte på nytt fordi det visste seg at jeg ikke hadde nok garn til å følge mønsteret slavisk – så da må jeg bare gjøre den litt mindre). Jeg har så dilla på strikking nå at jeg sliter med å legge det fra meg – litt som en avhengighet (heldigvis mindre alvorlig).
Så kveldens utfordring til meg selv er å lese minst hundre sider…mon tro om jeg klarer det når strikketøyet ligger rett ved siden av meg og er tidens største fristerinne for øyeblikket… Ønsk meg lykke til?
Høsten er tiden for te og stearinlys – i alle fall etter min mening. Skjønt, årstiden for te er alle årstidene. Stearinlys – gjerne hele vinterhalvåret (ser sjeldent poenget med stearinlys midt på sommer når det er lyst ute) – det er noe eget med det å se flammen på stearinlyset (syns jeg i alle fall). Hva jeg skal velge av bok og strikking derimot – det er noen ganger litt vanskeligere. Nå om dagen har jeg bare lyst til å strikke hele tiden, men jeg skal på lesesirkel neste fredag og da ville det jo vært lurt om jeg hadde rukket å lese ferdig boka først… (boka er The book thief av Markus Zusak forresten – har du lest den?)
Frihet er viktig – også når det gjelder hvordan en person velger å kle seg. Frihet til å velge om en skal ha på seg skjørt eller bukse. Friheten til å velge om en skal gå med t-skjorte eller singlet om sommeren når det er varmt. Friheten til å velge klær en føler seg komfortabel med. Frihet til å ikke la andre diktere hvilke klesplagg som er godkjent.
Dessverre finnes ikke denne friheten alle steder. For eksempel i Iran – hvor regimet har bestemt at kvinner ikke får vise håret sitt – de er faktisk så redde for håret kvinner har på hodet at de har bestemt at det skal skjules. Hvordan noen kan syns at hår er så skummelt forstår jeg ikke, men det var det med den friheten da…Friheten til å kunne velge. Greia er jo ikke egentlig at de er redd for håret på hodet til kvinnene, men at de vil kontrollere dem. Vi har alle en grense for hva vi kan tolerere – og i mange tilfeller blir den grensen trukket veldig langt. Det en del ser ut til å enten glemme eller rett og slett ikke tenke på, er hva som vil skje når grensen er nådd; når strikken er strukket så langt at den ryker (alle som har lekt med strikk en eller annen gang i livet vet at en strikk kan strekkes langt – og hvor vondt det gjør når den ryker…).
Jeg er heldig: jeg bor i Norge; ingen dikterer hva jeg må ha på meg av klesplagg og jeg kan la håret flagre fritt om jeg ønsker.
La oss håpe at de som har strukket strikken for langt innser hvor lite smart det var…og at de virkelig får kjenne på følelsen av å bli truffet av strikken som nå (forhåpentligvis) ryker med et smell.
Lenge har jeg sett etter hus, men foreløpig ikke funnet noe som passer meg i en prisklasse jeg har råd til. Så jeg fortsetter selvfølgelig letingen. Det jeg har gjort mens jeg leter er litt ulike ting – ryddet, kastet ting, gitt bort ting, prøvd å selge noen ting – alt dette er bra for det gjør at jeg har mindre ting i huset nå enn jeg har hatt på mange år (den “triste” biten er at det omtrent ikke syns at jeg har fjernet haugevis av ting fra huset – jeg tror jeg har hatt for mye ting??).
Den siste tiden har jeg derimot startet å fylle det ene rommet i huset med tomme esker – jeg lever jo i håpet om at jeg skal finne et hus veldig snart. Så kontoret (som i utgangspunktet er et soverom, men siden jeg bor alene hadde jeg mer bruk for et kontor enn et ekstra soverom) er nå ganske fullt av esker…Hvor mange esker jeg vil ha behov for aner jeg ikke, men nå har jeg i alle fall en veldig god start…og begynner å få lagringsutfordringer med alle eskene. Når jeg får kjøpt hus, må jeg jo rydde nåværende hus så det kan selges og da kan jeg jo ikke ha et kontor fullt av esker…så hvor gjennomtenkt dette egentlig var har jeg nå begynt å lure på. På den annen side – nå har jeg esker jeg kan fylle så det enklere å flytte – så jeg håper mitt nye hus snart dukker opp så jeg kan kjøpe det.
Om du vet om noen fine hus som skal selges kan det jo være at jeg vil kjøpe det? 😅
For omtrent en måned siden fikk jeg nye naboer. Jeg har såvidt sett dem – når jeg enten har vært på vei inn eller ut. Så har sånn sett aldri fått hilst ordentlig på dem – bare sagt HEI i forbifarten. Hvordan de er som personer vet jeg dermed ikke, men jeg har tatt det for gitt at de er ok folk – det er egentlig en generell greie jeg har – alt alle er ok inntil noe annet er bevisst.
Når jeg kom hjem fra jobb i går hang det klistret en lapp på døren min – ble ganske nysgjerrig – så brettet den kjapt ut (selv om matvarene jeg hadde på armen ble litt tungt) og skummet kjapt gjennom. De nye naboene skal endelig vise frem sitt nye hjem til folk de kjenner. Så de sa ifra om sammenkomsten på “gamlemåten” som de skriver. Jeg er dermed nå overbevist om at de nye naboene er hyggelige 😊
Dessuten, at jeg ikke er på gule sider? (jeg trodde omtrent alle var der? og hvorfor er ikke jeg der? ikke at jeg har stort behov for det, men jeg ble litt overrasket?) Jeg vurderte om jeg skulle skrive lapp tilbake med teksten:
Så hyggelig! og velkommen til nabolaget. Spill musikk og ha det gøy!
Pleier du å si ifra til naboene dine om du skal ha fest (om du bor veldig nærme naboene dine vel og merke…)?
Det har blitt lite blogging i det siste, men noen ganger er det rett og slett bare sånn at tid og energi ikke strekker til. Livet går ofte i bølgedaler – litt som en berg- og dalbane (eller åpen sjø med stadig skiftende vær)… Forrige uke ble det ikke tid til blogging, men for i alle fall en del av dagene hadde det en god grunn: jeg var på hyttetur med mine foreldre.
En ordentlig hytte – utedo, ikke vann (vannet som samles fra taket brukes til vask – drikkevann må has med) og ikke strøm (bortsett fra et lite solcellepanel så vi har et taklys om kvelden) – maten lages på en gasskomfyr. Selvfølgelig varmes hytta med ved. Ganske primitivt ville kanskje noen sagt – jeg syns det var helt fantastisk! Det var frisk luft, lange gåturer, strikking, skravling, frihet og tidlige kvelder og morgener uten vekkeklokke.
Faktisk ble det også litt multeplukking (selv om jeg ikke spiser multer) – min mor var fornøyd med det – hun spiser dem tross alt. Jeg syns det var gøy å prøve å lokalisere så mange så mulig og å plukke dem – og for så vidt fornøyd med å slippe å spise de – så jeg kan gjerne gå på multetur igjen.
En gang i blant legger jeg ved reklame på bloggen – og det tar meg lang tid…For jeg blir alltid sittende å lete for å finne det jeg ønsker og andre ganger er det målet når jeg starter, men så er det så mye fint å se på at jeg bare blir sittende og drømme meg bort uten å faktisk gjøre det jeg tenkte jeg skulle gjøre… Jeg kan jo ikke legge ut alle bildene av det jeg syns er fint, så det blir et par ting en gang i blant.
Selv om det er godt og varmt i dag, har jeg stadig vekk en forkjærlighet for mye gensere – og disse så myke og gode ut. Kjolen var passe lang syns jeg og jeg ble sittende og lure på om den har lommer? Jeg har innsett at jeg gjerne vil ha lommer på skjørt og kjoler, men innser også at det ikke passer for alle (hverken klesplagg eller menneske).
Jeg jobber på en skole og i dag var første skoledag for elevene. I løpet av denne uka har allerede mange hentet skolebøker – noe som er veldig praktisk, bortsett fra når det gjelder de bøkene vi enda ikke har fått inn selvfølgelig… Uansett, skolestart er både gøy og slitsomt, men å jobbe (selv om det er på en skole) har aldri helt samme effekten som skolestart som student (eller elev).
Selv har jeg lenge hatt en forkjærlighet for en spesifikk del av skolestarten – nye notatbøker – og penner. Riktignok er jeg ikke student lenger så jeg trenger ikke notatbøker på samme måte, men nye notatbøker er likevel alltid gøy. Jeg bruker en god del notatbøker, men de siste årene har jeg ikke kjøpt så mye. Grunnen er enkel – jeg har mange ubrukte notatbøker som jeg tenker det er lurt å bruke i alle fall mesteparten av før jeg kjøper flere… Likevel – jeg har skikkelig lyst til å ta en runde og bare handle i vei – notatbøker, penner, kalendere (denne forstår jeg ikke, men har likevel lyst til å ha flere kalendere?) og andre gøy duppeditter. Jeg får prøve å la være – holde meg fornuftig mens jeg sparer så mye jeg bare kan så jeg kan kjøpe hus (eller ny fryser – alt ettersom lissom…).
Håper alle som starter noe nytt om dagen (og alle andre også) har en strålende kveld!
Tannlege er noe det er lurt å gå til innimellom – for å sjekke ståa på tennene. Noe av grunnen til at jeg pleide å utsette det var fordi jeg har hatt litt tannlegeskrekk. Heldigvis har jeg nå en veldig bra tannlege – noe som har hjulpet mye på tannlegeskrekken. Denne gangen var resultatet null hull – noe som alltid er hyggelig. Å gå til tannlegen er dyrt nok som det er om det ikke skulle vært ting som måtte fikses – da ville det vært mye dyrere. Så for de som har dårlig råd forstår jeg at å ta seg råd til å gå til tannlegen kan sitte langt inne – men om det er hull så vil å utsette det gjøre det enda værre… Denne gangen betalte jeg kr 1.390,- om det er dyrt eller billig i forhold til andre tannleger aner jeg ikke. Hadde jeg vært sikker på å kun gå til tannlegen en gang i året og at det aldri var noe ekstra greier – ville jeg måtte satt av kr 116,- hver måned for gårsdagens regning. Utfordringen der ville jo vært at alle priser går opp (spesielt nå om dagen), så en måtte nok satt av noe mer enn det hver måned (eller bare betale hele summen på en gang om å se på det månedsvis ikke hjelper deg på noe vis).
Gårsdagens tannlegebesøk var bilder, rensing og saltblåsing (vanligvis er det sandblåsing, men nå er det nye tider?). Saltblåsingen gjorde at jeg måtte ha på vernebriller og følte meg litt våt i ansiktet etterpå. Sandblåsingen jeg er vant til føles som om jeg har tatt peeling i halve ansiktet. Dommen er vel at jeg tror faktisk jeg foretrekker saltblåsingen selv om jeg ikke likte smaken…
Heldigvis er jeg ferdig for denne gangen – både med besøket og betalingen. Jeg bruker elektrisk tannbørste – noe som gjør tannlegen fornøyd, men er ytterst dårlig med tanntråd (som ikke gjør tannlegen fornøyd). Med andre ord så har jeg et forbedringspotensiale, men jeg kan leve en stund på null hull! 🙂
