“I’m glad my mom died” er en selvbiografisk bok fra en Hollywood barnestjerne – og etter å ha lest boken er tittelen veldig forståelig. Skrivestilen er nøktern, noe som virker til å gjøre en del av historiene enda mer virkningsfulle. Enkelte ting ble jeg sittende å måpe over fordi de var så hinsides normalitet at det var nesten så jeg ikke trodde på det.
“Beskjæring i hagen” var en tørr bok å lese. Vanligvis ikke en type bok en leser fra perm til perm, men jeg har en stor endring i livet på gang snart så her er det bare å prøve å dytte inn mest mulig kunnskap. Sikkert en god bok som er praktisk å ha til å bla opp i om en har noen små spørsmål, men heller ikke omfattende så ikke forvent at den går mye i dybden for å si det sånn.
Boken som nå har fått plass på ønskelisten min er den siste av de tre bøkene “Nevenyttig – alt du trenger for å klare deg selv“. Riktignok var nok ikke alt like relevant for min del, men her var det mye nyttig kunnskap. Mye av det er basiskunnskap som nok burde videreutvikles, men som en liten start for det meste vil jeg påstå at dette var et meget godt sted å starte.
Dette er jo noe av fordelen med å kunne låne bøker på biblioteket. Bøker er ikke billig å kjøpe, så om en kan “prøvesmake” bøkene ved å låne de fra biblioteket først, før en bestemmer seg for hvilke bøker som er verdt å ha – ja, det er absolutt en fordel etter min mening.
For flere år siden (jeg mener å huske at det er blitt tre år nå?) så puttet jeg et frø fra en klementin i jorda. Eller, jeg puttet flere frø, men to spirte.
Den ene planten har stoppet å gjøre noe som helst – og har ikke gjort noe på over ett år, bortsatt fra det går det greit.
Planten jeg lurer på om alt håp er ute for nå er det andre frøet som spirte. Lenge gikk det bra, men for en måned eller to siden så jeg at det var problemer på gang. Jeg vasket hele planten med grønnsåpevann; gnikket på stammen, alle (!) bladene og vannet til slutt med grønnsåpevann i håp om at ville ta knekken på det jeg tror er skjoldlus. Et par dager så det lovende ut.
Nå ser det ikke lovende ut i det hele tatt. Jeg prøvde å fjerne de så snart jeg så flere, men nå virker de til å ha tatt over mesteparten av planten. Spesielt i toppene på de nyeste og minste grenene koser skjoldlusene seg.
Spørsmålet er nå om jeg skal kjøre på igjen med å gni av og knuse de jeg ser, vaske hele planten med grønnsåpevann igjen og håpe det går bedre denne gangen, eller om jeg skal si at det er over? Utfordringen med dette er jo at jeg ikke helt har hjerte til å bare kaste planten. Kan den bli bedre om den får flytte ut?
I så fall blir det en ny utfordring for sommerværet med varme og mye sol er over for en liten stund…Så nå er vi mer på våren med litt sol, en del skyer, rundt ti grader og på med bukse og genser igjen… Vil en klementin i det hele tatt overleve de temperaturene?
Det blåser. Vimpelen til den ene naboene blafrer noe, men for det meste står den ganske så rett ut… Så at jeg gikk en kort kveldstur uten å ta håret i en hestehale var ganske så amatøraktig.
Kveldsturen i nydelig sol var fin den altså, men det jeg så mest av var håret mitt… Heldigvis var jeg i det minste smart nok til å ta på meg en tynn jakke, for det blir overraskende kaldt når det blåser på denne måten. At jeg også blir fort kald hjelper ofte ikke på situasjonen.
Åkrene rundt omkring blir stadig grønnere, noe ble sådd tidligere og har dermed vokst seg høyere enn andre ting. Det er fascinerende å se på forskjellene.
Forrige kveld jeg gikk en kort tur så jeg et svømmende dyr i elva, men jeg vet ikke helt hva det var – oter eller ilder eller noe? Uansett så var dyret en god svømmer, fargen var mørkebrun og det var ikke veldig stort. I kveld så jeg ingen andre dyr enn de to stakkars endene som skremte meg når de skvatt fordi jeg kom gående.
Er det noe jeg har tenkt på en god stund, så er det å få lagt om fra vinterdekk til sommerdekk på bilen. Med tanke på at det har vært skikkelig sommervær i det siste, er det sannelig på tide å få det gjort.
Tiden går fort når en drar på visninger, studerer, byr på hus, kjøper hus og har eksamen… Så på morgenen i dag var det bare å få det unna. Heldigvis for meg så er det ikke langt til der de har drop-in for å få det gjort. Det var ikke kø og de brukte kort tid, så det gikk enda raskere enn jeg forventet – så det var en hyggelig overraskelse.
Joda, det koster litt, men jeg er villig til å betale for det. Jeg vet hvordan jeg gjør det, og kunne gjort det selv – det hadde blitt gratis, men det tar litt tid. Dessuten, på denne måten slipper jeg å knekke nok en skrue… Det er nemlig grunnen til at jeg begynte å betale for det. For et par år siden klarte jeg å knekke den ene skruen og etter det har jeg latt noen andre legge om for meg.
Burde sikkert gjort det selv en gang i blant også for å vedlikeholde kunnskapen. Kanskje jeg blir nødt til å gjøre det selv etter at jeg flytter? Selv om det er fint dit jeg skal flytte, er det ikke det mest sentrale stedet i Norge…
Dagens store overraskelse var at jeg ikke ble støl og ei heller fikk vondt i rompa etter den lange sykkelturen i går. Med tanke på at det var årets andre sykkeltur, og at det var lengre og brattere enn jeg forventet, er jo det helt supert.
Om noe av grunnen til at jeg ikke har så vondt i rompa at det kanskje er blitt større i løpet av vinteren? Vel, buksene passer fremdeles så jeg tror faktisk ikke det er grunnen. Så grunnen aner jeg ikke, men jeg er uansett fornøyd.
Tror likevel ikke jeg skal på sykkeltur i dag – det er ingen grunn til å utfordre den gode skjebnen. En gåtur derimot, det skal det nok bli i løpet av dagen. Mer i kvelding kanskje, for med strålende sol fra en skyfri himmel og nesten ikke bevegeslse i lufta (= vind) så er det ganske så varmt ute – og jeg er ikke noe fan av å smelte…
Joda, jeg visste det var grusvei mye av veien – helt greit. Jeg visste også at en lite stykke på midten ville veien være mindre vei og mer steinete og hullete strekning (teoretisk sett en vei, men selv med en god sykkel var det så jeg vurderte å gå…).
Det jeg ikke husket var hvor mye oppover det ville være sånn omtrent fra halvveis og frem…Kanskje jeg hadde fortrengt det?
Uansett, veldig fornøyd med meg selv når jeg kom frem til et nydelig vann og kunne slappe av og drikke litt saft. Det trengtes etter nesten en times sykling hvor litt over halvparten var oppover…
Hjemover gikk det raskere for å si det sånn. Bare litt over en halvtime…så nå som jeg vet det er mye oppover vil jeg være mer forberedt neste gang. Må bare huske håndkle så jeg kan dyppe beina i vann etter å ha omtrent smeltet på vei til vannet…
Stranda er ikke stor; bare et par små svaberg. Syns jeg også husker at det går ganske bratt nedover i vannet, så om en ikke er forsiktig kan en gå med vann til ankel, så kne, og så over hodet…. For de som liker sånt er det sikkert supert, og vannet helt i kanten var veldig behagelig (men jeg tror nok det var kjøligere lenger ut, men jeg hadde ikke med badetøy så testet ikke…).
Følte meg litt utslitt en stund etter jeg kom hjem – lengste sykkelturen jeg har vært på på lenge – og det var varmt…
Nå har sola forsvinnet bak skyer og det tordner… Kanskje værgudene har tenkt til å vanne litt igjen?
