Det blåser. Vimpelen til den ene naboene blafrer noe, men for det meste står den ganske så rett ut… Så at jeg gikk en kort kveldstur uten å ta håret i en hestehale var ganske så amatøraktig.
Kveldsturen i nydelig sol var fin den altså, men det jeg så mest av var håret mitt… Heldigvis var jeg i det minste smart nok til å ta på meg en tynn jakke, for det blir overraskende kaldt når det blåser på denne måten. At jeg også blir fort kald hjelper ofte ikke på situasjonen.
Åkrene rundt omkring blir stadig grønnere, noe ble sådd tidligere og har dermed vokst seg høyere enn andre ting. Det er fascinerende å se på forskjellene.
Forrige kveld jeg gikk en kort tur så jeg et svømmende dyr i elva, men jeg vet ikke helt hva det var – oter eller ilder eller noe? Uansett så var dyret en god svømmer, fargen var mørkebrun og det var ikke veldig stort. I kveld så jeg ingen andre dyr enn de to stakkars endene som skremte meg når de skvatt fordi jeg kom gående.
