Det er 10 år siden!

For ti år siden var det også 17.mai – naturlig nok. Den dagen var jeg utslitt fra dagen før.

Jeg hadde ikke vært på fest, men jeg hadde vært i aktivitet siden før syv om morgenen til en stund etter midnatt. 16. mai for ti år siden flyttet jeg inn i nåværende bolig. Så for ti år siden feiret jeg 17.mai med å pakke ut. Det tok sin tid og jeg var utslitt.

Mye har endret seg på ti år, men jeg har spist det samme til middag i dag som jeg gjorde for ti år siden. Artig mimring faktisk. Eller, kanskje ikke så artig, men definitivt en ting jeg husker.

Spaghettien var halvveis kokt og det var på tide å ordne i stand resten av tingene for å lage pasta carbonara. Tok det for gitt at jeg hadde alt jeg trengte fordi jeg hadde rukket å handle dagen før. Det jeg ikke hadde handlet var egg fordi det er noe jeg alltid har i kjøleskapet. Ja, bortsett fra den dagen selvfølgelig og det er jo ikke som om vanlige matbutikker er åpne på 17.mai.

Dermed ble det et pussig første møte med naboene. Jeg var på vei ut døra for å lufte hodet grunnet frustrasjon fordi jeg da ikke ville få lagd meg middag. Der var naboen – i full finstas for å feire 17.mai. Desperat som jeg var sa jeg hei og spurte om jeg kunne låne et egg. Det var hyggelige naboer (som siden har flyttet) så jeg fikk et egg og jeg fikk laget middagen min. Jeg har mange ganger lurt på hva de tenkte om vårt første møte…

Jeg har med andre ord 10-års jubileum i nåværende hus og har desperat lyst på et annet sted å bo – rekkehus er ikke min greie. Naboene kan være så hyggelige de vil (og de er hyggelige), men jeg er ikke lagd for å bo på denne måten – jeg trenger stor hage til å gro masse grønnsaker, blomster og jeg ønsker meg dyr (høner i første omgang – andre dyr vil komme med tiden) – og det er det ikke nok plass til der jeg bor.

Heldigvis er det kort vei til både butikk, skog og sjø (fjord) så sånn sett lider jeg ingen nød. Likevel, når drømmen er småbruk (gård?) med plass til stort drivhus, stor kjøkkenhage og mange dyr (høner, griser, sauer, en hund, en hest, kuer og kanskje et par kalkuner) så er ikke rekkehus ideelt.

Jeg håper du trives med stedet du bor!

Hipp hipp hurra!

Gratulerer med dagen til Norge – og alle oss som bor her. I dag skal det feires frihet, ytringsfrihet, barn, demokrati, livet, grunnloven, dugnad, godt naboskap, venner, familie og alle ting som gjør at Norge er et bra land.

Har vi i Norge våre utfordringer? Selvfølgelig, men i dag skal vi feire oss selv og så kan vi jobbe med å fikse utfordingene resten av året.

Utfordringer er det nok å ta av til å fylle resten av året, så det er også viktig å feire de gode og positive tingene.

Jeg håper du vil nyte dagen. Her hvor jeg bor er det kjølig i dag, men sola skinner fra en ganske så blå himmel så jeg tror og håper det vil bli en fantastisk dag for alle.

Hipp hipp hurra for 17. mai og gratulerer med dagen!

En gledelig forskjell

Denne måneden var det litt ekstra gøy å betale på studielånet. Eller, det å ha et studielån og betale på det er egentlig ikke gøy i det hele tatt.

At det var gøy denne måneden skyldes at jeg fikk litt ekstra penger som jeg brukte på å betale ekstra på studielånet. Det gjorde at terminbeløpet fra nå av blir nesten kr 300,- mindre hver måned!

Så nå går jeg fra å ha et terminbeløp på studielånet på kr 650,- til i juni bare måtte betale kr 352,-

Jeg er fremdeles usikker på om jeg vil få det til, men jeg har et stort ønske om å bli ferdig med å studielånet i løpet av dette året. Den ene grunnen er at jeg ikke ønsker å ha gjeld i det hele tatt (boliglånet vil ta mye lenger tid å bli kvitt for å være ærlig). Den andre grunnen er at jeg jobber hardt for å kutte månedlige utgifter.

Studielånet er tross alt en fast utgift som, om jeg betaler ned lånet, vil bli helt kvitt. Når jeg først får nedbetalt studielånet vil jeg ikke ta opp mer studielån i fremtiden (selv om jeg har litt lyst til å studere litt ulike ting – studielån skal jeg ikke ha igjen!).

Har du studielån? Har du hatt studielån? Betalte du ned studielånet tidlig eller betaler du bare hver måned uten å tenke så mye over det?

La naturen rydde opp

Jeg har stor tro på at naturen vet hva den gjør. Tross alt har den eksistert ganske lenge for å si det mildt.

Vi mennesker derimot har en egen evne til å ødelegge, krige, drepe og er dårlige til å rydde opp etter oss.

Heldigvis har mange nå startet. Mange har innsett at sånn vi har behandlet moder jord ikke nødvendigvis har vært det smarteste…

Moder jord har noe magisk ved seg. Hun vet ofte hvordan hun skal fikse seg selv om vi bare lar henne. Vi kan til og med hjelpe henne om vi ønsker.

Noe av det er selvfølgelig lettere enn andre ting. Kast søppel i søplebøtta, kjøp kortreist mat, gå eller sykle fremfor å ta bilen overalt, bruk klærne du har – ikke kjøp nye hele tiden, pusse opp når du må – ikke hver gang du har lyst, ta vare på tingene du har, reparer ting du har så du kan bruke de lenger. Du skjønner tegninga?

Gro egne krydderplanter på kjøkkenbenken. Plant blomster ute (og ha grønne planter og blomster inn) om du har plass. La hagen bli litt vill så den ikke bare består av grønt grass, men litt blomstereng.

Plant solsikker (og sennep?). Solsikker er både pene å se på, insektene elsker dem og de kan faktisk fjerne gift fra jorda!

Jeg vs. været

Planen i dag var å klippe grasset (ja, det har allerede fått litt lengde) litt utpå dagen.

Jeg har en gammel grassklipper som bråker mye og går på bensin. Siden den bråker mye klipper jeg aldri grasset på søndager (eller andre helligdager for den saks skyld).

Grunnen til at jeg klipper grasset litt utpå dagen og ikke fra morgenen av er enkel. Den fungerer best når grasset er tørt og morgenduggen kan noen ganger være litt for mye for den.

Så jeg føler jeg hadde maks uflaks når jeg våknet i dag og innså at det regnet. Det gir jo absolutt ikke tørt grass for meg å klippe, og det er jo ikke som om jeg kan klippe grasset de neste to dagene. Dessuten var poenget å ha nyklipt grass til 17. mai.

At det ikke ser mest nyfrisert ut på 17. mai kan jeg dermed i det minste skylde på været for. Både helt greit og litt irriterende på en gang. Det burde jo vært klipt i går så det fikk et deilig regnskyll etter klippingen – jeg har nemlig sett at det ofte gjør grasset veldig fornøyd.

Kan jeg si at været vant denne omgangen? Jeg vet jeg burde sjekket værmeldingen, men det er noe jeg sjeldent gjør så jeg tenkte rett og slett ikke på det. Jaja, siden det ikke blir grassklipp i dag fordi det ikke er helt utevær, så kanskje jeg gjør fornuftige ting inne – det kan jo være målet 🙂

Hvorfor er det så nervepirrende?

Nå har jeg nettopp gjort noe jeg syns er nervepirrende. Så nå må jeg vente i spenning på et resultat. Et resultat jeg ikke vet når kommer, men jeg vet at søknadsfristen er 25. mai…

Jeg har nemlig sendt en jobbsøknad.

Det er det en stund siden forrige gang jeg gjorde og jeg blir alltid nervøs når jeg gjør det. Jeg mener, jeg blir sittende håpefull og vente mens noen jeg ikke kjenner skal bedømme hva de tenker om meg og om de vil ønske å ha meg inn til intervju for å se om jeg er den de velger å ansette. Bare det å bli innkalt til intervju er noen ganger en stor seier med tanke på hvor mange som søker på enkelte jobber.

Hvor mange som søker på denne jobben aner jeg jo ikke, men jeg krysser likevel fingrene og håper det går min vei…

Jeg er ingen økonomisk rådgiver, men…

Med noen studiepoeng i bedriftsøkonomi har jeg faktisk noe økonomistudier. Skulle gjerne hatt litt mer, for økonomi spiller inn på alle områder av livene våres enten vi innser det eller ikke.

Akkurat hva som skal til for å bli økonomisk rådgiver vet jeg heller ikke, men jeg antar det er økonomistudier av noe slag.

Det jeg vet er ting jeg har erfart selv. Ting jeg har lest om og hørt om kan det noen ganger føles som om en har kunnskap om, men det er i så fall bare i teorien. I dagliglivet er det praksisen som oftes teller (selv om det kan være lurt å ha teorikunnskaper i bunnen).

Et hovedpoeng med personlig økonomi – for at den skal gå bra – er utrolig enkelt: det som går ut må være mindre enn det som kommer inn (med andre ord: utgiftene må være mindre enn inntektene). Så enkelt og så vanskelig er det. For de som tjener greit burde det være ganske enkelt. For de som har en lavlønnsjobb eller går på ulike stønader eller andre “NAV-penger” kan det være så vanskelig.

Selv er jeg for tiden i en miks av enkelt og vanskelig. Jeg er arbeidsledig og får dermed dagpenger – det er ikke nok til mine vanlige utgifter – jeg går i minus hver måned. Det ville gjort det veldig vanskelig for meg om jeg ikke hadde hatt det “enkelt” før. Jeg hadde nemlig tid til å spare opp litt ekstra mens jeg fremdeles hadde jobb og dermed kan jeg bruke av oppsparte midler ved siden av dagpengene jeg får fra NAV.

Som eneboer har jeg ingen å dele utgiftene med, så strømregning, boliglån, studielån, mat, bensin, forsikringer og alt det andre må jeg betale selv. Ikke har jeg abonnementer heller jeg kan kutte ut. Det er rett og slett lite jeg kan kutte…

For en del kan det være penger å spare på å kutte abonnementer og andre ting en ikke må ha. Selv har jeg nettopp vært i en prosess med å bytte forsikringsselskap for å spare penger der jeg kan – det var egentlig nemlig det eneste stedet jeg kunne se hvor jeg kunne spare noe (selv om det ikke var mye å spare så monner alt).

Til uken for eksempel er det 17.mai. En dag mange bruker en del penger. Det blir pølser, brus, is, tivoli, middag ute, alkohol og sikkert andre ting. Kanskje du er en av de som også har kjøpt nytt antrekk til dagen?

Jeg tar nok bare en kjole jeg har hengende i skapet – miljøvennlig er det også å bruke ting en allerede har 🙂

Økonomisk rådgiver blir jeg nok aldri, men jeg gjør så godt jeg kan med å holde styr på min egen privatøkonomi – og det håper jeg du også gjør.

Invasjonen har startet

Nå er det krig. De er slimete. De er mange. De er små. De liker seg best om natten og i regnet. De er snegler.

Hageinvasjonen har startet for fullt. Jeg har en liten hosta i et av blomsterbedene mine. Den er toåring i år, men det er uvisst om den vil leve opp og bli stor.

I går morges så jeg bare en snegle som satt og spiste på den. Da fortet jeg meg ut og drepte ikke bare den sneglen, men mange andre også.

Når jeg tittet ut av vinduet og ned på hostaen i dag – da så jeg umiddelbart to snegler. Så nok en gang var det å tusle ut – halv åtte på en søndag morgen – og drepe mange snegler. For når jeg kom nærmere så jeg at det ikke bare var to stykker der, neida, det var hele seks småttinger som koste seg på min lille hosta.

At jeg aldri vil vinne denne krigen er jeg klar over, men jeg hadde håpet på en liten våpenhvile? Kanskje de regnet at våpenhvilen var i vinter og at nå startet krigen for fullt igjen? Ikke vet jeg, men jeg nekter å gi meg. Jeg vil kjempe for landet mitt med alt jeg har. Selv om dette er en krig jeg har innsett for flere år siden at jeg aldri vil vinne betyr ikke det at jeg vil overgi meg heller, jeg vil kjempe til siste slutt og ta med meg så mange i dragsuget som mulig.

Jeg burde startet enda tidligere for jeg er sikker på at de startet invasjonen for en stund siden – jeg ser det på størrelsen deres. Heldigvis er det fremdeles mange små og det er lurt å ta de så små som bare mulig – satser på at når de er så små så har de ikke rukket å formere seg enda…

Har du invasjon hos deg? Hvordan håndterer du en eventuell hageinvasjon av snegler?

Flagg til 17. mai?

17. mai er tross alt grunnlovsdagen vår og den feires med barnetog, korpsmusikk, venner, familie, kaker, is, brus – og flagg.

Å se det norske flagg vaie fra flaggstenger hører med til alle offisielle flaggdager, men jeg syns det er litt ekstra viktig på 17. mai. Tross alt er det Norges dag hvor vi feirer oss selv og vår selvstendighet.

Så trenger du et flagg til 17. mai har du fremdeles noen dager igjen på å skaffe det.

Jeg gjorde en liten test for å se om jeg fikk det til – å hekle et lite flagg. Ja, jeg vet at blåfargen er helt feil (det skal være mørkeblått).

At proporsjonene heller ikke stemmer helt på mitt heklede flagg er kanskje ikke så rart når jeg ikke hadde noe mønster og tok det litt på måfå. Likevel – jeg syns ikke det er så verst.

Enn så lenge tror jeg likevel det vil være lurest å enten kjøpe, sy eller strikke eget flagg – for mitt hekleflagg er bare 3 x 5 cm; feil farge og feil proporsjoner… Uansett var det gøy å teste om jeg ville få det til.

Om jeg hadde fått til riktig farge og proporsjoner kunne det jo vært en kjærkomment bidrag – ville jo til og med vært mulig å vaske det om det blir grisete 🙂

Skammens kurv

Håndarbeid er noe jeg liker veldig godt – strikke, hekle og veve (det har dessverre ikke skjedd på mange år).

Starte nye ting. Finne på nye ting å lage. Gjøre selve jobben. Se fremgangen. Følge med på at garnhaugene i bokhyllen minsker fordi jeg lager ting av det. Stillheten ved å bare fokusere på det jeg lager (mens jeg drikker te…). Det er så mange ting jeg liker ved å gjøre håndarbeid.

Ofte har jeg flere prosjekter på gang samtidig fordi de fyller ulike behov. Noe jeg kan ta med som er lett å gjøre uten å måtte stirre på arbeidet og telle masse. Noe som krever mer tankevirksomhet (spesielt om jeg ikke har mønster). Noe som krever konsentrasjon for å være sikker på at det blir riktig (ting med mye mønster i ulike varianter).

Skammens kurv prøver jeg å ikke fylle på, men noen ganger tar det litt overhånd. Om du lurer på hva skammens kurv er: kurven jeg legger det jeg er nesten ferdig med. Det eneste som ikke er ferdig på det er å feste tråder.

Forresten ligger det noe ekstra nederst i skammens kurv som har ligget der i mange måneder nå. En halvferdig cardigan. Min første cardigan – jeg har nemlig slitt med å klare å plukke opp riktig antall masker på stolpene…

En eller annen gang må jeg ta hånd om det som ligger i skammens kurv – feste trådene på de ulike tingene og gjøre ferdig cardiganen. Når det skjer er jeg mer usikker på, men jeg håper det skjer snart?

Om du lurer på hva annet skammens kurv inneholder (enn bare cardiganen): et par leggvarmere, to par pulsvarmere, en vaskeklut og to løpere….