Jeg har drukket melk til frokost omtrent hele livet, men den siste tiden har det gitt meg dårlig samvittighet. Det høres kanskje pussig ut, så jeg vil fortelle hvorfor.
Lenge har jeg kjøpt Qmelk fordi den er noen ører billigere enn Tinemelk og smaken er så lik at jeg ikke tenker det er noen forskjell. Qmelk har den siste tiden hatt en quiz på kartongene sine – noe jeg i utgangspunktet liker. Utfordringen er at den gir meg dårlig samvittighet (quizen altså). Det er en matredderquiz.
Målet er sikkert å få meg til å tenke over hva og hvordan jeg handler så jeg kaster minst mulig mat – noe som absolutt er en fantastisk ide. Likevel; for meg blir det for mye “pekefinger”. Jeg har alltid gjort så godt jeg har kunnet for å kaste minst mulig mat, men noen ganger er det vanskelig. Å spise variert som eneboende gjør at noen ganger blir mat dårlig før jeg rekker å spise det opp. Andre ganger har jeg vært veldig sliten eller hatt dårlig mental helse, noe som også kan være utfordrende for matveien. Kanskje det er derfor jeg får dårlig samvittighet? Selv om jeg føler jeg stort sett gjør så godt jeg kan, har det vært tider jeg ikke har vært like flink. At jeg i noen tilfeller kaster mer mat enn nødvendig.
Vel, jeg gjør i det minste så godt jeg kan og vi kan alle feile litt her og der til tider. Når jeg får meg småbruk (må bare samle nok penger – og finne noe jeg har lyst på) vil jeg ha griser og de kan jo spise noe av matavfallet jeg alltid har: potetskrell, den grove stilken på brokkolien, belgene på margertene jeg grodde i sommer (jeg spiser ertene, men ikke belgene i de tilfellene) og andre lignende ting. Så kanskje jeg skal prøve å unngå den dårlige samvittigheten og heller fokusere på at jeg stort sett gjør så godt jeg kan.
Hva kaller du det – adventskalender eller julekalender?
Når jeg var liten var det ingen tvil – det het adventskalender. Ettersom jeg er blitt voksen tar jeg meg i det å kalle det julekalender fordi så mange andre gjør det. Likevel, jeg foretrekker å kalle det adventskalender.
Jeg liker tall, men lesertallene her på bloggen har aldri vært de høyeste. På den annen side, jeg roper ikke høyest om bloggen – ei heller deler jeg innleggene på ulike facebookgrupper (skjønt, jeg har delt et par ganger i grupper som omhandler å gro egen mat – mest fordi jeg har hatt spørsmål). Kanskje jeg burde rope høyere siden jeg liker å se tall utvikle seg? I alle fall, i dag har jeg havnet på topplisten på blogg.no – noe som føles smått utrolig… Riktignok ganske langt ned, men jeg er der – på plass 96!
Selv om jeg aldri har hatt dyr, så betyr ikke det at jeg ikke ønsker meg det. Når jeg får meg småbruk (må bare ha litt mer penger først…) skal jeg ha dyr: hund, høner, sau og gris. Andre dyr jeg også kunne tenkt meg er en hest, ku, gjeiter og kalkuner.
Å rydde litt i huset kan føre til at en finner ting en ikke har tenkt over på lang tid (eller husker at en har…). Sånn er det i alle fall for meg. Jeg ryddet litt i en bod og fant noe jeg ikke har brukt på åresvis – Rollerblades! Husker ikke akkurat når jeg fikk dem, men jeg brukte den en del en liten stund. Ulempen var at jeg aldri var så god til å bremse med dem, så jeg følte meg alltid litt usikker… Følte ikke for å gå på trynet i en nedoverbakke for å si det sånn.
Nå som jeg har funnet dem ser jeg ingen grunn til å beholde dem – jeg har jo ikke brukt dem på flere år og føler heller ikke for å teste dem ut nå. Så jeg tenker at de skal få lov til å forlate mitt hus og forhåpentligvis finne et nytt tilholdssted hvor de blir brukt. Det er tross alt poenget deres – at noen skal bruke dem og ha det gøy
Hvilke bloggere titter du innom enten ofte eller sjeldent?
Selv om jeg har skrevet blogg i ti år nå (på denne bloggen siden 2016), er det begrenset hvor mange andre blogger jeg titter innom. Her er noen av dem i helt tilfeldig rekkefølge: BunnyTrash, Vibbedille, Gryende, Stina (før hun sluttet å blogge) og Audmarit. Det er noen flere også, men kommer ikke på hva de heter akkurat nå.
Soverommet mitt er et bra soverom – det har klesskap, stor seng, kommode og en bod. Jeg bruker soverommet hver natt – med mindre jeg er på overnattingsbesøk hos andre selvfølgelig. En stund nå har jeg lengtet etter noe mer behagelig i sengen. Heldigvis har jeg funnet det som passer perfekt, så nå har jeg en ny glede på soverommet.
Puten jeg hadde var ikke ny lenger og jeg har brukt den mye, faktisk så mye at den begynte å føles klumpete. Siden jeg ikke har tørketrommel ville jeg ikke ta den i vaskemaskinen…
Jeg nevnte for min mor at jeg kunne ønske meg ny pute til jul. Da gikk min mor på jakt – i sitt eget hus – som inneholder ganske mange ting. Hun fant en pute som ikke var blitt brukt og lurte på om den kunne passe. Jeg hadde en liten testrunde en natt, men den ble litt for tykk. Så jeg fikk med meg en annen pute (mine foreldres hus har mye nyttig) – en dunpute som er helt perfekt så nå er det en glede å legge hodet på puten hver kveld. Mykt og behagelig når jeg skal sove – så det er viktig å ha riktige gleder på soverommet.
Dagens spørsmål – hver dag et nytt spørsmål. Noen morsomme, noen alvorlig, noen enkle, noen som kanskje får deg til å tenke.
Dagens spørsmål er:
Bruker du klokke på armen eller klokke på mobilen?
Selv bruker jeg litt begge deler, men mest klokke på armen. Jeg husker ikke akkurat når jeg fikk klokke til å ha på armen, men tror jeg var fem-seks år gammel kanskje. Så de få gangene batteriet stopper og det må skiftes – og jeg dermed er uten klokke en liten stund, så føler jeg meg naken. Så selv om jeg noen ganger ser på hva klokka er mens jeg sjekker noe på mobilen, må jeg alltid ha klokke på armen.
Nok en gang har jeg gjort det – startet på et nytt håndarbeide før forrige var ferdig. Vel, i mitt forsvar er det fordi det jeg allerede holdt på med er for stort til å ta med seg noe sted (i alle fall for stort til at jeg ønsker å frakte det noe sted…). Så når jeg på torsdag skulle hjem til mine foreldre en tur, fant jeg nytt garn og mønster og startet på et nytt håndarbeide.
Denne gangen blir det en juleløper. Enkelt å ta med seg som håndarbeid om en skal bort en liten tur. Dessuten, det går fort mot jul og om jeg skal pynte med denne er det jo greit å være ferdig før jul…
Håndarbeidet som er for stort til at jeg ønsker å ta det med noe sted er et heklet sengeteppe. Eller, det er jo ikke ferdig – jeg er i ferd med å sy sammen remser jeg har heklet som vil bli til et sengeteppe når jeg blir ferdig med det.
Joda, jeg vil jo bli ferdig med det også, men det er ikke juleforberedelser.
I dag har jeg spist en liten bit plastikk – ikke helt det jeg forventet når jeg stod opp på morgenen i dag. Helt uforskyldt var det også (jeg kommer nok aldri til å planlegge å spise plastikk…).
Når jeg kjøper rundstykker av ulike slag på butikken, forventet jeg at de er produsert på en måte som gjør de trygge å spise – det er tross alt derfor de er produsert. Noen ganger skjer det feil og produsenten har tydeligvis forventet dette? For på nettsiden står det “Hvis du har funnet en eller annen form for fremmedlegeme i produktet trenger vi dette sendt inn til oss per post (se vår adresse til høyre).”
Jeg ante fred og ingen fare når jeg spiste, men stoppet opp et øyeblikk før jeg tok en bit fordi det var plutselig en blå flekk som var dukket opp… det viste seg å være en avrevet bit (eller, en avbitt bit) av plastikk. Jeg behøvde heldigvis ikke grave meg så langt inn i maten min får å få tak i hele biten, men må jo si jeg syns det er litt guffent når det dukker opp plastikk i maten.
Så nå må jeg få tak i en konvolutt så jeg kan få sendt inn plastikken til produsenten, og så vente spent på hvilken tilbakemelding jeg får…
