Min første gang

Den første gangen kan være veldig spesiell. Det er så mye følelser i det: glede, nervøsitet, usikkerhet, en liten dose frykt fordi det er ukjent og spenning. Selv om en tror en vet hva som kommer ut av det, er det ingen garanti rett og slett fordi det er første gangen.

Hvem skulle trodd at jeg måtte bli hele 38 år før jeg gjorde det første gangen? Det ble litt som en testrunde for å se om jeg likte det – og det gjorde jeg – så det vil absolutt skje igjen!

Riktignok er den ikke stor og fancy, men dette er tross alt første gangen jeg har kjøpt blomster til meg selv. Joda, jeg har kjøpt grønne planter til meg selv før, men dette var første gangen med å kjøpe snittblomster til meg selv. Jeg plukket ut en liten bukett med en nydelig farge som jeg har kost meg med i flere dager allerede.

Husker du din første gang?

Blir det løk??

Jeg sådde løk fra frø i våres, tidlig mai tror jeg. På pakken stod det at det var da de skulle sås, så det var det jeg gjorde. To av frøene tittet så vidt opp av jorda og det var omtrent det. Grunnen til at jeg sådde løk var fordi jeg har hørt at om en sår det sammen med gulrøtter er det lite sannsynlig at insektene som liker dem ikke kommer. Insektene som liker gulrøtter liker ikke løk og motsatt. Riktignok var det ikke et eneste gulrotfrø som spirte (gamle frø i tillegg til at jeg vannet etter å ha sådd…kanskje ikke lurest når gulrotfrø er ørsmå).

For en liten stund ryddet jeg i kjøkkenhagen på verandaen – fjernet det jeg kunne som enten var ferdig med å gjøre noe ut av seg eller som var blitt dårlig. Det var da jeg så det. De to løkene som hadde spirt har startet opp igjen i tillegg til to nye. Så nå er det for tiden fire løk som gror (eller, jeg vet ikke hvor mye de gror for det er jo kjøligere ute nå og stadig kortere dager). Så da er det store spørsmålet: vil det faktisk bli noe ut av dem til slutt? Noen som vet?

løk

National Novel Writing Month (NaNoWriMo)

Å skrive er noe jeg gjør i ulike former hver dag. November kalles mange steder for National Novel Writing Month – så rett og slett en måned for skriving. Gjerne en bok (jeg tror det er hovedpoenget i alle fall). Det betyr ikke at jeg har noen planer om å skrive bok denne måneden. Hadde det vært interesant å gjøre et forsøk på å skrive en roman? Absolutt. Jeg har til og med en ide jeg liker godt, men aner ikke hvordan jeg ville gjennomført det fordi det mangler så mange deler i historien. Kanskje jeg kan skrive historien en gang i fremtiden.

Enn så lenge nøyer jeg meg med å skrive en form for dagbok hver dag, og så blogger jeg jo her til stadighet. Siden en del av målet i NaNoWriMo er å skrive hver dag, tenkte jeg at jeg kunne gjøre et forsøk på å skrive her på bloggen hver dag. Det er noe jeg har fått til før – å legge ut noe hver dag, men det er ikke alltid like enkelt. Tross alt er ikke energinivået mitt likt hver dag, ei heller ideene… Så vi får se.

Alltid litt rart

Første arbeidsdag etter å ha stilt klokka. Det blir plutselig litt lysere om morgenen igjen. På ettermiddagen derimot blir det så utrolig fort mørkt. Selv om jeg vet at det kommer etter at klokka stilles, føles det litt overraskende for jeg innser aldri helt hvor stor forskjellen er før den faktisk er der.

Skal også sies at jeg syns denne klokkestillingen to ganger i året er noe forbasket tull! Hva er poenget lissom? Det tar ikke lang tid før mørk/lys tid jevner seg ut, men kroppen blir i ulage hver gang. Heldigvis ikke så ille om høsten – det er mest irriterende. Om våren derimot – søvnrytmen min bli ødelagt i et par uker hver gang (og den er ikke alltid best i utgangspunktet så det blir jo ikke bedre av denne klokkeendringen…).

Jeg håper etterhvert at det vil bli slutt på dette tullet og at jeg slipper denne merkelige greia som ødelegger søvnrytmen og alltid gir meg litt noia først dag på jobb. Var det riktig helg jeg stilte klokka? Stilte jeg klokka riktig veien? Hva med kollegaene mine på jobb – har de husket å stille klokka? og ha med alle andre ute i samfunnet? Har alle stilt klokka og riktig vei så ikke alle rutinene vi alle har går helt i vasken?

Vel, nå er klokka stilt for denne gangen, panikken kan roe seg og jeg kan venne meg til nye tider med lys og mørke som snart blir mer mørke uansett. Så jeg sitter inne på sofaen, drikker te, ser etter hus og stearinlysene jeg har tenkt lyser opp og gir en god stemning for kvelden.