Noen bøker påvirker mer enn andre når en leser dem. For meg har det med hvordan historien er skrevet og om den klarer å fange meg, men det har også med temaet i boken å gjøre.

Debutanten Birgit Alm har skrevet boken Endelig skal vi le, og den fanget meg på en slik måte at jeg leste ut hele boken i et stort jafs. Boken handler om alenemoren og studenten Elinor Nor. Den handler om den skjulte fattigdommen i Norge. Den handler om stolthet og menneskeverd. Den handler om å ønske det beste for sitt barn, men føle at en kommer til kort. Den handler om desperasjon. Den handler om at folk kan ha like forutsetninger, men likevel havne på helt ulike steder. Den handler om at barn forstår mye mer enn voksne innimellom ønsker.

Dette er en bok mange burde lese, tenke over og så snakke om den!

Tenk på folk du kjenner, på de du jobber sammen med, de du studerer sammen med, foreldrene til barn du kjenner, naboene dine – rett og slett folk rundt deg.

Temaet fattigdom er ofte et yndet tema rundt høytider og ferier. Det blir slått stort opp i mediene. De som har opparbeidet seg nok desperasjon eller styrke spør etter hjelp, også offentlig. Da er det mange som trår støttende til for å hjelpe, men hva med resten av året? Hvor er alle de støttende og hjelpende menneskene da? De som er fattige er ikke bare fattige ved høytider og ferier. Denne boken får etter min mening frem hverdagsfattigdommen på en god (om enn en ubehagelig og vond) måte. Det nytter å strekke ut en hånd til organisasjoner som hjelper, men hva med de som ikke får seg til å spørre om hjelp? De som ikke er desperate eller sterke nok, eller de som har gitt opp – alle disse trenger også hjelp.

Som du skjønner fanget denne boken meg og fikk meg til å tenke. Jeg har ingen løsninger, men jeg følte desperasjonen og styrken til hovedpersonen i boken, og anbefaler den dermed til andre som ikke har noe imot å få noe å tenke over og et innblikk i hverdagsfattigdommen.

Hva slags type bøker liker du å lese?

Når jeg var liten elsket jeg å pynte til påske, men det var alltid mindre påskepynt enn det var julepynt. Sånn er det fremdeles. Mens jeg har mange esker med julepynt, har jeg bare en liten eske med påskepynt.

Noe av det er pent, mens enkelte ting, vel… Jeg har alltid vært en som tar vare på ting; jeg sparer på ting og er dårlig til å kaste. Dermed er noe av den lille påskepynten jeg har hjemmelagde ting fra når jeg var liten. Kan like godt innrømme det, noe burde kastet fordi det ikke er pent (og eggeskallet på den ene er jo også ødelagt…)

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Det var sikkert gøy å lage når jeg var liten, men det er grenser for hvor mye en skal ta vare på når en er voksen. Dette er de tingene jeg sterkt vurderer å kaste, og det har jeg vurdert i flere år. Foreløpig er det ikke skjedd, men kanskje nå?

Har du julepynt fra du var liten eller har du kastet det? Burde jeg ta vare på dette, eller burde jeg bare kaste det?

Sol, påskefri og late dager. Eller, ikke lateste dagen i dag. Har klippet hekker og luket rundt den ene hekken. Brukte flere timer og fylte en søplesekk. Utrolig hvor mye det egentlig er plass til i en søplesekk. Koste meg ute i det fine været mens jeg holdt på.

Jeg tenkte jeg skulle være flink og stoppe før armene ble helt dovne av hekk-klipping, men jeg glemte å tenke på ryggen. Den er nemlig ikke noe glad i at jeg sitter fremoverbøyd i over en time for å luke ved hekken, så nå straffer den meg ved å verke. Om jeg jobber for lenge med å klippe hekken pleier armene og hendene mine å dovne bort fordi de heller ikke er vant til å klippe hekk. Jeg har ikke elektrisk hekkesaks, så jeg klipper med vanlig hekkesaks og det er slitsomt. Spesielt på starten av våren når kroppen ikke har vendt seg til det arbeidet igjen enda.

Det er jo noe av grunnen til at jeg bare jobbet et par timer ute. Jeg er generelt glad i tujahekkene mine, bortsett fra når jeg må klippe dem. Det er mye jobb. Resten av hagen tar også mye tid i starten av våren, men jeg liker å holde på med det så det er ikke noe problem. Eneste som er litt kjipt er jo selvfølgelig at i starten syns det ikke at jeg har gjort noe.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Om jeg gjør litt hver dag pleier ikke kroppen å bli så hissig, og så kan jeg se forskjellen når det har gått noen dager. Heldigvis var jeg lur nok til å jobbe i hagen tidligere i dag, for nå styrtregner det ute.

Kanskje jeg skal finne frem noen påskekyllinger og annen påskepynt for å lysne opp litt ekstra inne nå. Lager faktisk litt påskemateriale mens jeg ser på serier om dagen.

Gulfargen kommer absolutt ikke frem på bildet, men det er en veldig fin og dus gulfarge. Må bare feste litt tråder og presse dem så er de klare til å pynte opp hjemme hos meg.

God påske!

I dag har jeg allerede rukket å gå tur. Kunne ikke bedt om bedre vær tror jeg. Nesten vindstille, sol fra en blå himmel med tynne slør av hvite skyer og god temperatur. Det er virkelig måten å nyte starten av påsken på. Jeg elsker når hestehoven kommer om våren for da er jeg helt sikker på at våren er kommet for ordentlig.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Lydene når jeg gikk tur fikk meg også til å smile. Det var et overdøvende leven av kvitterende fugler som tydelig var glad for det fine og varme været og sola, jeg er sikker på at om en skulle hatt en samtale måtte hevet stemmen for å overdøve alle fuglene – det var helt fantastisk. Skvatt gjorde jeg når jeg plutselig hørte en rar lyd; det var en hakkespett som hakket på metall-greiene på den ene lampen langs lysløypa (den flyttet seg selvfølgelig til stolpen før jeg rakk å ta bilde).

Naturen gjør meg generelt glad, bare tenkt å kunne legge seg ned sammen med stemorsblomstene (!) i den grønne, myke moseengen her:

Ta deg en tur ut i naturen og opplev vårens mirakler.

I dag er det er supert vær ute, men jeg sitter inne. Planen og ønsket var å starte dagen med en gåtur. Ønsker og virkelighet er dessverre ikke alltid sammenfallende.

Grunnen til at det ikke blir gåtur i dag for meg er at jeg har vondt i storetåa. Det høres ut som en av de dårligste unnskyldningene, jeg er fullstendig klar over det. Har ikke tenkt å legge ut bilde av tærna mine (må si jeg ikke syns at tær og føtter er det vakreste på menneskekroppen), men når den venstre storetåa er omtrent dobbelt så stor som den andre storetåa for øyeblikket, er ikke gåtur det som frister mest. Det høres jo ut som jeg burde gå til legen, men det var jeg i går og jeg vet at jeg bare må vente til den er normal størrelse igjen.

I går var den vond, nå er den bare irriterende og ubehagelig. Det ordner seg, og i morgen vil jeg tro at den er tilbake med normal størrelse og jeg kan gå tur igjen. Skjønt, med min flaks er det sikkert ikke like fint vær i morgen som det er i dag. Jeg satser likevel på at det er fint vær i morgen, værgudene må jo være litt snille når det er palmehelg.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Påske ja, kanskje jeg skal sette frem litt påskepynt for å få stemningen? Da må jeg bare finne ut hvor jeg har satt den først (jeg tipper loftet – populært sted å lagre ting).

Jeg jobbet hardt for å spare penger nok til å kjøpe meg hus, og til slutt så fikk jeg det til. Det er noe jeg fikk veldig mestringsfølelse og stolthet av (og bevis for at stahet lønner seg). Likevel, jeg er ikke enkel å tilfredsstille. Det jeg kjøpte var nemlig rekkehus. Jeg har supre naboer og en hageflekk, men det var ikke helt riktig i forhold til drømmen min. Jeg ønsket meg nemlig en enebolig med stor hage.

Kanskje jeg er litt kravstor, men jeg foretrekker å si at jeg vet hva jeg vil – det høres mye bedre ut. Jeg har mange ting og liker å ha god plass, så jeg har hele tiden visst at huset jeg ønsker meg er stort. Med tanke på hvor mye jeg ønsker å ha i hagen, er det å ha mye plass ute også en ting for meg. Jeg har ideer om hvordan jeg ønsker noen av delen skal være innvendig, mens andre ting har jeg ikke anelse om. Utvendig har jeg også tanker om hva jeg ønsker, om jeg får tak i det jeg vil ha, nei, det er en annen sak.

Dette blir kanskje litt i største laget siden jeg bor for meg selv, men det ser ut som en type hus jeg godt kunne tenke meg.

Dette huset har også et utseendet jeg liker veldig godt. Så om jeg hadde funnet en miks av de to husene ville det vært helt supert.

Å si at jeg ønsker meg enebolig har jeg gjort i veldig mange år, men de siste par årene har jeg tenkt tanken at kanskje et småbruk kunne vært spennende. Utfordringen blir jo å få det til både økonomisk og praktisk i forhold til jobb.

Når jeg var liten lærte jeg at jeg kunne ønske meg hele verden, men om det var noe jeg virkelig ville, så ville jeg komme til å måtte jobbe for det. God lærdom, det gjorde at jeg jobbet hardt for å få hus og det fikk jeg jo til, så det er mye som er mulig. Ting som noen ganger kan føles litt umulig er ofte ikke det, de tingene tar bare litt lenger tid. Det som er viktig er å være tålmodig, jobbe for det en ønsker og ikke gi opp. For gir du opp har du tapt, og jeg er ikke så glad i å tape.

Er du villig til å jobbe for det du ønsker? Eller lever du allerede drømmen din?

I dag var første dag på jobb etter en lang pause. Kanskje det var derfor den føltes ekstra slitsom? Det var også hyggelig på jobb i dag fordi det var klesbyttedag. Så mange folk kom innom med klær og tok med seg klær som var nye for dem.

Det som er viktig etter slitsomme dager er gode pauser og kos, så på vei hjem fra jobb kjørte jeg innom butikken.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det er sjeldent jeg kjøper smågodt, men i dag fristet det veldig. Jeg vet hva mine favoritter blant smågodt er, så jeg kjøpte selvfølgelig dem. Dermed ble det ikke mye variasjon, men desto mer av det jeg liker.

Jeg kommer også stadig lenger på mitt nye puslespill. Kan ikke invitere folk på middag på en stund, for det er så stort at det tar hele spisestuebordet mitt. SIden jeg også har sofa og sofabord, som ikke er fullt av puslespill, så gjør det ingenting – folk som kommer kan få kake, te og is istedefor 🙂