De fleste jeg kjenner er enige om mye sunne ting; spesielt når det kommer til mat og helse (som jo hovedsakelig er det jeg tenker på når jeg snakker om sunne ting). Det er også lett å bli påvirket til å prøve å gjøre det som “alle” snakker om av sunne ting; spise sunn mat og trene (spesielt på treningssenter). Utfordringen med det er jo at selv om enkelte ting virker til å være allmenngyldige, er det ikke alltid det stemmer.
Når det gjelder mat er det enkelt å si noe om; noen er rett og slett allergiske mot enkelte matvarer. Så selv om noe blir ansett som sunt, er det ikke det for alle på grunn av allergi og intoleranse. Dette er enkelt forklart, og de fleste klarer å holde seg unna ting de ikke tåler. Dette er akseptert og forstått.
Jeg føler at det er vanskeligere når det kommer til trening. Misforstå meg rett, trening er sunt for alle, det er jeg ikke i tvil om. Her kretser vel heller tankene mine om at de fleste tingene, selv om de egentlig er sunne for de fleste, kan bli usunne. Jeg var i flere år medlem på treningssenter; i utgangspunktet en sunn ting om jeg benyttet meg av det, men jeg ble etterhvert en av mange som betaler, men ikke bruker. Det i seg selv er ikke det verste; men det at jeg stadig vekk gikk rundt med skyldfølelse fordi jeg ikke trente – det er ikke sunt etter min mening.
Noen har lettere for å bli påvirket enn andre; for meg er det at jeg har enkelte ting hvor jeg er veldig lett påvirkelig, mens andre ting har jeg sterkere meninger om. Heldigvis er det å utvikle seg og lære noe av det vi mennesker gjør hele tiden. Jeg sluttet å betale til treningssenter fordi det ikke gav meg noe; jeg brukte det ikke og i tillegg fikk jeg skyldfølelse for det; så en generelt dårlig miks jeg kuttet ut. I stedefor prøver jeg å gå tur, strekke ut og kanskje gjøre noen styrkeøvelser når jeg kommer hjem fra gåturen. Jeg har et ønske om at jeg skal gjøre dette hver dag. Noe av grunnen til det er fordi det gir meg en god følelse.
Før fikk jeg dårlig samvittighet de dagene jeg ikke gikk tur; om det var fordi jeg var sliten og ikke orket, eller om jeg ikke hadde tid spilte ingen rolle; jeg fikk skyldfølelse overfor meg selv. Heldigvis lærer jeg sakte, men sikkert; jeg får fremdeles dårlig samvittighet noen ganger når jeg ikke går tur, men jeg blir stadig bedre til å fokusere på de dagene jeg faktisk har gått tur. Det er noe jeg kommer til å måtte trene på lenge, men jeg ser at det fungerer.
For meg er det viktigere å fokusere på hva jeg gjør og får til fremfor det som ikke går så bra. Det er et vanskelig fokus mange ganger, men øvelse gjør mester også her. Så for meg er det sunt å fokusere på de sunne og smarte tingene jeg får til; ikke henge meg opp i det jeg ikke gjør.
Det hjelper nok også å ha et ønske om å få bedre kondis og mer styrke, så jeg en dag klarer å gå hytte-til-hytte på Hardangervidda – å ha et mål er aldri å forakte. Jeg vet med meg selv at jeg ikke har jobbet nok for at jeg skal klare det i sommer (selv om det var planen), men kanskje til neste sommer?
