Jeg jobbet hardt for å spare penger nok til å kjøpe meg hus, og til slutt så fikk jeg det til. Det er noe jeg fikk veldig mestringsfølelse og stolthet av (og bevis for at stahet lønner seg). Likevel, jeg er ikke enkel å tilfredsstille. Det jeg kjøpte var nemlig rekkehus. Jeg har supre naboer og en hageflekk, men det var ikke helt riktig i forhold til drømmen min. Jeg ønsket meg nemlig en enebolig med stor hage.
Kanskje jeg er litt kravstor, men jeg foretrekker å si at jeg vet hva jeg vil – det høres mye bedre ut. Jeg har mange ting og liker å ha god plass, så jeg har hele tiden visst at huset jeg ønsker meg er stort. Med tanke på hvor mye jeg ønsker å ha i hagen, er det å ha mye plass ute også en ting for meg. Jeg har ideer om hvordan jeg ønsker noen av delen skal være innvendig, mens andre ting har jeg ikke anelse om. Utvendig har jeg også tanker om hva jeg ønsker, om jeg får tak i det jeg vil ha, nei, det er en annen sak.
Dette blir kanskje litt i største laget siden jeg bor for meg selv, men det ser ut som en type hus jeg godt kunne tenke meg.
Dette huset har også et utseendet jeg liker veldig godt. Så om jeg hadde funnet en miks av de to husene ville det vært helt supert.
Å si at jeg ønsker meg enebolig har jeg gjort i veldig mange år, men de siste par årene har jeg tenkt tanken at kanskje et småbruk kunne vært spennende. Utfordringen blir jo å få det til både økonomisk og praktisk i forhold til jobb.
Når jeg var liten lærte jeg at jeg kunne ønske meg hele verden, men om det var noe jeg virkelig ville, så ville jeg komme til å måtte jobbe for det. God lærdom, det gjorde at jeg jobbet hardt for å få hus og det fikk jeg jo til, så det er mye som er mulig. Ting som noen ganger kan føles litt umulig er ofte ikke det, de tingene tar bare litt lenger tid. Det som er viktig er å være tålmodig, jobbe for det en ønsker og ikke gi opp. For gir du opp har du tapt, og jeg er ikke så glad i å tape.
Er du villig til å jobbe for det du ønsker? Eller lever du allerede drømmen din?
