Kjersti Gulli

Skulle på et møte på jobb i dag. Fikk bare oppgitt et sted, og tenkte at dette gikk veldig bra for jeg søkte det opp på google og fant ut at det ikke var så langt fra jobb. Dermed fikk jeg en liten gåtur på vei til og fra møtet; frisk luft er alltid godt (i alle fall i godt vær). Tok på meg skjerf og jakke og gikk dit jeg skulle, var ikke ute i veldig god tid, men grei nok.

Når jeg kom fram begynte jeg å ane at det var noe som ikke stemte. Spurte litt rundt, men det visste seg at ingen var helt sikre på hvor stedet jeg skulle til faktisk var. Etter hjelp fra en hyggelig dame i en resepsjon like ved der jeg trodde jeg skulle jeg være, fant vi ut av det. Hun var så snill at hun ringte for å si at jeg var forsinket, og jeg gikk så fort jeg kunne dit vi da hadde funnet ut av hvor jeg faktisk skulle. Var dermed veldig forsinket til møte med en dame jeg aldri hadde møtt før. Ikke akkurat beste førsteinntrykket for å si det sånn; veldig sent ute og følte meg varm og svett fordi jeg hadde gått fort og det var mildt ute i dag.

Likevel, det ble et veldig bra møte. Damen var veldig hyggelig og vi fikk snakket godt sammen, og jeg fant ut at jeg hadde faktisk rett i en del ting jeg har lurt på en stund. Det er alltid litt godt å vite at jeg har rett noen ganger, i alle fall når mange andre er usikre, og ikke helt hvordan de skal svare fordi de ikke vet svaret.

Dermed endte dagen godt, og jeg vet nå hvor jeg skal neste gang jeg skal samme sted på møte, sånn at jeg kan gå riktig. Sånn er det når jeg ikke er godt nok kjent i byen, og stedet jeg skulle til er ganske nytt. Det visste seg nemlig at jeg ikke var den eneste som var litt usikker på hvor dette stedet var. Godt å vite at jeg ikke er alene om å ikke alltid finne fram på første forsøk.

Jeg syns også jeg var flink (eller kanskje det rett og slett var desperasjonen?) som spurte om hjelp for å finne ut av hvor det var jeg skulle. Jeg er nemlig ikke god på dette med å spørre om veien, jeg liker å finne fram selv. Det var jo derfor jeg hadde sett på kart til og med før jeg gikk…

#hverdagsliv #retningssans

En gang fikk jeg kjeft fordi jeg ikke sa takk når jeg fikk et veldig hyggelig kompliment. Den gangen fikk det meg til å tenke at jeg ikke var den eneste som gjorde forsøk på å bortfeie et kompliment, de fleste venninnene mine gjorde det samme. Etter den gangen har jeg blitt flinkere (liker jo ikke å få kjeft :p ).

Noen ganger er det enkelt å gi komplimenter til andre, andre ganger føles det mer kleint. Noen ganger har jeg lyst til å gi et kompliment til noen jeg kjenner, andre ganger har jeg lyst til å gi et kompliment til fremmede. Det siste syns jeg føles utrolig skummelt. Ikke fordi fremmede folk er skumle, men jeg er ganske sjenert, så samtaler med folk kan noen ganger være skummelt i min verden. Noen ganger ta jeg likevel motet til meg og gir et kompliment.

I dag førte et kompliment til en fremmed jente på busstoppet til at jeg satt ved siden av hun på bussen og vi snakket helt til vi begge faktisk skulle av på samme stopp. Hun var veldig hyggelig, og det gjorde bussturen til en god opplevelse. Det at jeg fremdeles ikke aner hvem hun er, ja det gjør faktisk ikke noe. Totalen av det ene komplimentet i dag ble dermed en hyggelig prat, en god følelse og mestringsfølelse av å ha snakket med en fremmed person.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Øvelse gjør mester er det noe som heter, og det å gå ut av komfortsonen med å prate med fremmede, ja det er noe jeg øver meg på. Det gjør nemlig at jeg også må øve meg på “small-talk” – noe jeg også føler jeg sliter litt med.

Missforstå meg rett, jeg føler at jeg er ganske god med ord (burde være det med tanke på hvor mye jeg har lest gjennom livet), men det å stokke de sammen på riktig måte, til riktig tid og til riktig person – det har alltid vært litt vanskeligere. Derfor blir jeg alltid takknemlig når jeg har flaks sånn som i dag, det gjør at verden føles litt bedre og lysere.

#hverdagsliv #mestringsfølelse

Det er mye en kan være redd for her i verden, noe er mer logisk enn andre ting. Edderkopper for eksempel – noen av dem er faktisk dødelig (ikke i min del av verden så vidt jeg vet, men likevel).

Sceneskrekk er så vidt jeg vet ikke dødelig, det betyr ikke at det ikke kan kjennes sånn ut. Jeg har aldri vært glad i å ta ordet i forsamlinger. Når jeg gikk på skolen rakk jeg aldri opp handa i timen, og om jeg ble spurt om noe svarte jeg alltid det korteste “godkjente” svaret: vet ikke. Det spilte ingen rolle om jeg visste svaret eller ikke, svaret læreren fikk av meg var “vet ikke”. Noe som nok var en medvirkende grunn til at jeg ikke fikk de beste karakterene i de muntlige fagene.

På jobbintervjuet på min nåværende jobb ble jeg spurt om hvordan jeg var med å snakke foran forsamlinger; jeg svarte at om jeg visste hva jeg skulle si og øvde mye, så skulle jeg nok få det til. Kanskje ikke det ærligste svaret jeg kunne gitt, men jeg hadde behov for en jobb.

Så kom dagen, jeg skulle bokprate for en 7. klasse som kom på besøk til biblioteket. Jeg visste jo at de skulle komme, hadde forberedt meg ved å skrive ned alt jeg skulle si helt ordrett og pugget det. Alt var klart. Bortsett fra meg. Jeg var nok litt blek der jeg stod og ventet, og når kollegaen min spurte meg om det gikk bra, stirret jeg bare på henne. Jeg følte at verden snevret seg sammen rundt meg og ble stadig mørkere, nesten svart. Så bad hun meg om å puste fordi jeg ikke så helt bra ut. Det gikk ikke helt inn, så hun sa nok en gang til meg: pust inn. Så det gjorde jeg; jeg pustet inn. Verden sluttet å snurre så mye rundt en liten stund før den startet igjen. Så gav kollegaen min meg beskjed om å puste ut også. Det var faktisk vanskeligere enn å puste inn. Hun fortsatte dermed et par ganger til med å fortelle meg at jeg måtte puste inn og ut.

Jeg så plutselig en skoleklasse og en lærer komme inn døra, klistret på meg et smil og håndhilste på læreren. Han roet klassen og sa at alle skulle følge etter meg så vi kom oss til riktig sted. På vei fra døra og inn til ungdomsavdelingen kunne jeg dermed fokusere på en (to) ting; puste mens jeg gikk til riktig sted. Jeg var nok en gang heldig fordi dette var en hyggelig klasse, og de hadde respekt for læreren sin, og de var vennlig innstilte til meg.

Den fantastiske følelsen jeg fikk når jeg var ferdig med å snakke og skjønte at jeg hadde overlevd uten å svime av, ble forsterket av at læreren nok en gang tok meg i hånda og sa at han syntes det hadde vært veldig spennende og at han syns jeg var veldig flink til å formidle bøkene jeg hadde med.

Jeg hadde flere klasser på besøk den våren; de ble faktisk mindre nervepirrende etterhvert. Takk og pris! Jeg blir fremdeles nervøs med klassebesøkene, men nå har jeg til en viss grad vendt meg til dem; jeg vet jeg er god på dem. Det er likevel ikke lenge siden jeg nesten fikk et panikkanfall fordi jeg skulle være med å fremføre noe vi hadde jobbet med i et prosjekt. Jeg var omtrent på gråten, og de andre lovet meg at om jeg frøys og ikke fikk fram et ord, så skulle de ta over med en gang. De skulle ikke vente for å se om jeg etterhvert klarte å summe meg. Det gjorde meg noe roligere, men jeg kjente likevel på følelse av å faktisk måtte fokusere på å puste. Jeg overlevde den gangen også.

Jeg fikk aldri takket læreren som hjalp meg den første gangen jeg hadde klassebesøk; det er ikke sikkert han vet hvor mye han faktisk hjalp. Likevel kommer jeg alltid til å være takknemlig. Det er mange som har sceneskrekk eller ikke liker å snakke i forsamlinger; ikke bruk tvang, men heller hjelp oss til å gjøre ting litt av gangen.

#mestringsfølelse #sceneskrekk #fobi #formidling

Det er nå noen dager sider første obligatoriske oppgave i det ene faget ble levert ut. Jeg har fått sett gjennom streamene i det faget, og nå skal jeg ta fatt på oppgaven. Grunnen til å at jeg ikke startet med en gang var fordi jeg følte meg uforberedt og lettere panisk. Jeg har lest gjennom oppgaven, men den gjør meg fremdeles forvirret og nervøs (eller er redd et mer passende ord?).

Faget jeg snakker om er videregående finansregnskap, og jeg har ikke engang fått startet på å lese pensum. Det er forresten det faget hvor jeg mangler å ha bestått eksamen i faget som er grunnlaget for dette faget. Sånn sett er jeg ikke garantert enda at jeg kan ta eksamen i videregående finansregnskap. Da må jeg først bestå konte-eksamen i grunnleggende regnskap.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Vi har fått beskjed om at på denne oppgaven kan vi samarbeide og levere inn i grupper på to til tre personer. Jeg er veldig for samarbeidsbiten om det er ting jeg ikke skjønner, men jeg vil helst levere inn som enkeltperson. Gjør det meg sær? Jeg tenker at jeg ikke vil risikere å dumme meg ut og at det skal gå utover andre. Jeg vil også vite at jeg kan gjøre det selv siden det er det vi kommer til å være nødt til å gjøre på eksamen. Det er ikke som om vi får sitte og samarbeide med hverandre på eksamenen.

Jeg liker å jobbe med oppgaver, jeg er spent, men også veldig nervøs siden jeg føler at jeg ikke bruker nok tid på studiene. Innleveringsfristen er en stund til (8. februar), men tiden har en tendens til å fly avgårde og glemme at jeg har ting jeg vil gjøre før den forsvinner. Så om tiden kunne gått litt i slow motion omtrent hele neste uke tenker jeg at det ville vært fint…

#studier #studentliv #oppgaver #eksamen

I løpet av et liv tar en mange ulike valg; noen smarte og noen mindre smarte (og noen som er rett og slett dumme). Valg i hvilket liv en lever, hva en spiser, hvem en velger som venner, hva en studerer, hva en jobber med, hvor en går. Jeg tar tatt både dumme og smarte valg i løpet av livet. Det som er sikkert er at om jeg ikke hadde tatt de valgene jeg har tatt, ville jeg ikke sitti her nå.

Om en hadde gått tilbake i tid og endret på en liten detalj – det kunne endret hele livet ditt. Det er derfor valg er så viktige; alt du gjør og sier reflekterer hvem du var på det tidspunktet i livet ditt.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Langt eller kort? Slitsom eller enkelt? Hva skal en velge?

Noen valg er enkle, mens andre er vanskelige. For meg er det blitt enkelt å velge å gå tur på morgenen når jeg har fri; frisk luft og la tankene fly.

Jeg har valgt ulike studieretninger i løpet av livet; jeg tok en ettåring utdannelse som advokatsekretær. Koste meg på skolen, men på det tidspunktet ville jeg ikke jobbe som det når jeg var ferdig. Godt valg fordi jeg lærte nyttige ting, dårlig valg fordi det ble litt dyrt med skolepenger. Jeg har en bachelorgrad i bibliotek- og informasjonsvitenskap; kalles ofte for bibliotekar – godt valg når jeg gjorde det, selv om jeg ikke syns alt var like interessant. Det studiet gjorde at jeg nå har den jobber jeg har. Jeg har også studert spansk i ett år; kjempespennende, men siden jeg ikke bruker den kunnskapen jeg lærte det året, har jeg glemt omtrent alt. Det er jo ulempen – om du ikke bruker kunnskapet du har mister du den.

Mitt nyeste veivalg når det gjelder studier er jo bedriftsøkonomi på deltid. Jeg syns det er kjempespennende og utrolig lærerikt; lærekurven er ikke bare bratt, det føles som om den går rett opp. Så får ikke med meg alt, men jeg liker temaet og all den læring jeg får inn. Når jeg innså at jeg strøyk på den ene eksamen ble jeg litt usikker på om dette faktisk var et riktig veivalg for meg. Bortsett fra at jeg strøyk på eksamen, føles det likevel som et riktig valg.

Det er jo noe av det som er vanskelig – hva er det riktige valget?

#studier #livet #studentliv #veivalg #livsvalg

Jeg innrømmer det, jeg gjør det ofte (men jeg prøver så godt jeg kan å holde det for meg selv). Jeg dømmer folk etter hvordan de prater, hva de har på seg, hvordan de oppfører seg og hvordan de ser ut.

Noen ganger sier jeg ting høyt til andre, det bare kommer ut. Noe angrer jeg på, andre ting angrer jeg ikke på. I dagens politisk korrekte samfunn skal en jo helst ikke dømme noen for noe. Likevel tror jeg de fleste (om ikke alle) gjør det, det er bare ikke det at alle innrømmer det. De er redd for å ikke være politisk korrekte, de er redde for å bli kalt rasister eller antifeminister, de er redd for å stå utenfor, de er redde for å være seg selv og de er redd for å stå for det de mener.

Jeg tar meg i det mange ganger, jeg driver med konstant selvsensur. Jeg er redd for å bli stemplet av samfunnet; jeg vil ikke være på utsiden. Jeg prøver å la være å dømme andre, men det er vanskelig. Jeg innbiller meg at det er en del av det å være menneske. Bare at det er litt synd at det er det. Jeg har ikke lyst til å dømme andre før jeg blir kjent med dem. Jeg vet ikke hvorfor de er som de er. Hvilken rett har jeg til å gjøre meg opp meninger om andre uten å engang kjenne dem?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg ønsker å være en åpen og ærlig person som ikke dømmer. Jeg ønsker meg det fordi jeg vil ikke at andre skal dømme meg. Jeg er ikke enklest å bli kjent med, men likevel har jeg dette håpet.

En smart person fortalte meg at ulikhetene våre burde være mer akseptert; vi er alle originale. Etter min mening er dette noe en burde bite seg merke i fordi det er så utrolig sant. Vi er alle originaler og vi burde se fordelene våre ulikheter gir oss, ikke dømme dem og frykte dem.

Jeg kan love at jeg kommer til å fortsette å dømme andre; jeg har gjort det hele livet, så det er vanskelig å endre – det betyr ikke at jeg ikke kommer til å prøve. Jeg vil nemlig også love at jeg vil forsøke å tenke på å akseptere ulikheter og vite at vi alle er originaler. Jeg håper at andre også vil forsøke å gjøre det siste; akseptere folk for den de er.

#tanker #samfunn

Endelig har jeg fått festet trådene på to sokkepar jeg var ferdig med å strikke. Det ene paret var jeg ferdig med å strikke før jul, mens det andre ble jeg ferdig med i romjula.

Flerfarget garn er gøy, men det gjør jo også at ikke tuppen av tåa blir helt lik på begge…

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg er veldig glad i dette garnet, spesielt fargene 🙂

Så var det dette med bilder da; hvordan ta gode bildere generelt, men i dette tilfellet: hvordan ta gode bilder av sokker?

Dette garnet var helt usannsynlig mykt. Det ble kjøpt via en nettside jeg var vant til å kjøpe bøker via (adlibris.com), så tenk den overraskelsen jeg fikk når jeg innså at de også solgte garn…! Dagens andre spørsmål blir dermed: var det egentlig så smart at jeg oppdaget at de også solgte garn? Det kan fort gå hardt utover lommeboka. På den annen side; garnet, så utrolig mykt og varmt. Oppveier fordeler og ulemper hverandre da?

#sokker #hjemmestrikka #hjemmelagd #håndarbeid #ullsokker

Jeg har lest mange lister med sparetips, det er mye som gjentar seg og et par ting jeg ikke er het enig i.

• Det du kan spare mest på er maten. Hva? Etter min mening stemmer ikke dette. Ja, du kan nok spare en del penger her om du benytter deg av kampanjevarer, handler i billigere butikker og ikke kjøper alt for mye snack og lignende.
• Det er lett å styre pengene om du bare bruker et budsjett. Vel, om du klarer å følge et fornuftig oppsatt budsjett ja, men mange har for det første ikke lært å lage et godt og realistisk budsjett, for det andre er det ikke alltid enkelt å følge et budsjett.

Mine sparetips (som også går igjen mange steder) – som ikke nødvendigvis alltid utgjør store summer:

• Selv om du ønsker deg noe, tenk etter om du virkelig trenger det. Kan du heller ønske deg det til jul eller bursdag?
• Slå av lys i rom du ikke er, og slå av elektriske apparater når du er ferdig med å bruke dem (ikke kjøleskap og fryser og sånne ting selvfølgelig).
• Benytt bonusordninger der du har mulighet.
• Ikke vær støttemedlem på treningssenter; ikke abonner på blader (les/lån dem på biblioteket).
• Hva er billigste (og mest fornuftige) transportmåte til jobb?
• Rydd klesskapet ditt; om du er som meg og har mye klær kan det være at du har noe bakerst i skapet som du helt hadde glemt som du kan starte å bruke igjen 🙂
• Rydd kjøkkenskapene dine; bruk opp mat framfor å kaste det fordi det snart går ut på dato…
• Dra på besøk til folk hjemme (og inviter folk til deg) istedefor å treffes ute på kafe.
• Gå gjennom forsikringer og andre faste utgifter – er det noe du kan minske eller kutte ut? Husk å sette av penger til faste utgifter som bare kommer en eller to ganger i året. Som for eksempel årsavgift på bil (og NRK-lisens for de som har TV).
• Ikke bruk penger du ikke har; ikke ta opp dyre kredittlån.
• Ha en liten sum hver måned (uke?) som du kan bruke på akkurat det du vil – det er viktig å unne seg litt noen ganger – da er det ofte enklere å holde ut med ting du syns er vanskelig.

Jeg føler jeg har god kontroll på pengene mine, men jeg lot det skli ut i fjor, så jeg har lyst til å skjerpe meg. Jeg vil fremdeles unne meg ting om jeg virkelig vil ha det, men jeg vil prøve å ikke kjøpe ting bare for å kjøpe ting. Jeg burde for eksempel bruke noen av notatbøkene jeg har før jeg kjøper nye…

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

#sparetips #sparing #økonomi #privatøkonomi #liste

Nå har datoene kommet! Må innrømme at jeg spent på flere av datoene, noe fordi tantebarnet mitt er konfirmant i år. Den ene eksamen jeg hadde før jul foregikk jo på en lørdag, tenk om det skjedde igjen og den traff akkurat konfirmasjonsdagen?

Det skjedde heldigvis ikke. Første datoen som blir spennende er mandag 13. februar – det er datoen for konte-eksamen i grunnleggende regnskap. Kommer jeg til å være klar? Det er en stund til foreløpig, men det er så mye jeg vil gjennomgå, og så mye nye ting jeg må lære meg i de to fagene jeg har dette semesteret. Eksamensdatoene for vårens fag ble også kunngjort i dag; 8. og 22. mai – det føles veldig lenge til akkurat nå. Likevel, jeg vet jo at tiden går fort og det er mye som skal læres og mange oppgaver som skal gjøres.

Fagene dette semesteret bygger på fagene fra i høst. Det er alltid litt spennende. Både fordi vi lærer mer om spesifikke ting, men også tenk om det er noe jeg gikk glipp av eller ikke klarte å lære meg i høst. Tenk om det er noe av det vi skal bygge videre på og jeg ikke kan det? Det er den bekymra og usikre delen av meg som snakker der. Den delen som aldri helt klarer å stole på at jeg har gjort nok, og om det jeg har gjort – er det bra nok? Disse tankene kommer alltid når jeg skal lære nye ting; lærer jeg det ikke raskt nok? Jeg er mange ganger bedre på praktiske enn teoretiske ting, men jeg liker jo teori også (bruker bare ofte litt lenger tid på den…). Nå må jeg bare huske å si ifra til sjefen at jeg må ha ferie alle dagene jeg skal ha eksamen så jeg er sikker på å få fri; greit å få gjort det så fort som mulig 🙂

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

#studier #studentliv #eksamen #jobb

I dag kjentes det som om jeg var en del av senga mi når jeg våknet. Det er en snål følelse. Kroppen føltes så utrolig tung, og bare det å løfte armen og slå av vekkeklokka var usannsynlig tungt. Derfor var jeg glad for at jeg ikke skulle på jobb før utpå dagen.

Tungheten forsvant etterhvert (takk og pris), og jobbdagen ble ganske bra. Hadde en godt og konstruktivt møte med et par kollegaer fordi vi skal se om vi får gjort om på enkelte ting i biblioteket. Dagen ble avsluttet med å ha senvakt med en kollega jeg vanligvis ikke har senvakt sammen med, så det var hyggelig å få sett henne også. Noe hun sa gjorde at jeg fant ut at mine foreldre har rubinbryllup til sommeren. Da kommer de til å ha vært gift i 40 år! Det er mange år, og de holder fortsatt sammen. Hadde vært morsomt å gjøre noe ut av det, men jeg vet ikke hva. Samle litt venner og familie og feire dem hadde jo vært supert, men jeg har ikke akkurat planlagt mange store sammenkomster for å si det sånn.

Jeg burde startet å lage middag i det jeg kom hjem fra jobb, men det skjedde ikke… Nå er klokka litt over ni og jeg må få spist noe før jeg legger meg… spørsmålet er hva?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

#jobb #familie