Det er mange steder en ofte tenker at en burde rydde. Hus, kjøleskap, bil og andre ting blir ganske tydelig om det ikke ryddes, men har du tenkt over at økonomien også kan være lur å rydde?
Om du har mye (eller lite) gjeld, om du bare så vidt klarer deg fra måned til måned med lønningen, om du alltid blir stresset til jul, påske og sommer og om du blir invitert noe sted du må ha med deg gaver. Om du sover dårlig fordi du bekymrer deg for økonomien.
Ofte kan det være overveldende å rydde i noe som er helt kaotisk fordi du ikke vet hvor du skal starte og blir motløs og gir opp før du engang har begynt. Ikke mist motet! Du kan få det til!
Start i det små og ta en ting av gangen.
På bloggen har jeg hatt en serie som jeg har kalt “Rydd i økonomien”. Selv sliter jeg med spesielt det å få suset meg til å sjekke forsikringene, så jeg har litt å jobbe med i den serien jeg også…
Antall bøker jeg leser kan variere veldig fra måned til måned. Spesielt når jeg leser “Tatt av vinden” til lesesirkelen jeg er med i og den er på omtrent 900 sider…
Mitchell: Tatt av vinden ♥♥♥♥
Davis: Wrecked ♥
Townsend: Vundersmed: Morrigans kall ♥♥♥
Jeg hadde definitivt ulik glede av de tre bøkene jeg leste i august. Om du vil vite mer om hva jeg syns om bøkene, kan du se det på YT-kanalen min Lesejenta.
I første skoleuka (i alle fall for de fleste), hadde jeg en liten serie som forberedelse til studiestart. Dette er bare to uker siden, men det er mye som kan ha skjedd i løpet av to uker. Eller at ting ikke har skjedd. Eller helt andre ting har skjedd. Valgmulighetene er mange for å si det sånn.
Poenget med studier er jo å lære noe nytt, noe du håper å ha bruk for senere.
Pensum skal leses, oppgaver gjøres, prøver og eksamener skal beståes. Mange jobber ved siden av og så er det viktig å ta vare på seg selv oppi alt dette. Trene litt, spise nogenlunde sunt, sove nok og være sosial.
Alle disse tingene skulle planlegges etter at du fant informasjonen du hadde behov for.
Litt sånn som med nyttårsforsetter, starter de fleste ganske bra. Det er fortsettelsen som er utfordringen og det er nå det egentlig begynner. Nå er tiden inne for å se hva du er laget av; har du selvdisiplinen, motivasjonen og stoler du nok på deg selv til å gjennomføre på en god måte?
Mange lager gjerne en plan, men så legges den i en skuff eller på et lurt sted og blir ignorert. Det frarådes. En plan er ikke et statisk dokument, men et levende et. En plan må vedlikeholdes og justeres utifra behovet.
En plan burde ha en buffer så du har muligheten til å ta igjen om du er litt på etterskudd. Klarer du det går det greit. Innser du at planen var for ambisiøs: revider den!
En mulighet er å sjekke planen hver søndag kveld for å se om den holder vann; om den ikke gjør det så må den justeres.
Nå er tiden straks inne. 8. og 9. september er det på tide å gjøre sin demokratiske plikt til samfunnet.
Det er mange som ikke stemmer og for de som sliter med å velge skjønner jeg det veldig godt. Det er aldri noen partier jeg er helt enig med.
Uansett så føles det ikke alltid som om det egentlig har noe å si om jeg stemmer eller ikke. Greia er at det er feil. Kanskje det ville vært din stemme som vippet et parti den ene eller den andre veien. “Liten tue kan velte stort lass” er det et ordtak som sier. Nå håper jeg jo ikke at min stemme skal velte noe, men jeg liker tanken på at den faktisk har en betydning.
Dessuten, om du ikke stemmer lar du andre styre livet ditt. Du burde heller ikke klage over at ting er som de er når om du ikke stemmer: du brydde deg jo ikke nok.
Ta ansvar for ditt eget liv og stem.
Sannsynligheten for at du er 100% enig med et parti er ikke nødvendigvis den største, men ofte er det noe partier som stikker seg ut som du er mer enige med enn andre.
Sjekk ut hvilke partier som stiller til valg der du kan stemme, skum gjennom partiprogrammene og ta en avgjørelse. Da har du i det minste bidratt og gjort et forsøk på at ting skal gå litt mer som du ønsker.
Selv har jeg en tendens til å vakle mellom to eller tre partier og så bestemme meg for hva jeg skal stemme på dagen jeg går for å stemme, så er spent på hvem som får min stemme i år.
Pleier du å stemme ved valg? og har du tenkt til å stemme i år?
Lenge har jeg hatt lyst til å skrive, ikke bare her på bloggen, men romaner. I mange år hadde jeg lagt det fra meg fordi jeg ikke trodde det ville være mulig, men mest fordi jeg var redd jeg ikke skulle klare å få det til.
Etterhvert har jeg innsett at jeg lever bare en gang, så om det er noe jeg ønsker å teste ut er det bare å hoppe i det. Så nå har jeg begynt.
Siden jeg aldri har skrevet en roman før, blir denne første gangen et prøveprosjekt. En øvelse i å gjøre et større arbeid hvor alt avhenger av meg selv og hvor disiplinert jeg er. Selvfølgelig avhenger det også av om jeg klarer å komme opp med gode ideer.
Starten er i alle fall å komme opp med en ide til en historie.
Etter det er det mange spørsmål som baner seg vei og et av de største er: skal jeg skrive noe fordi jeg selv ville hatt lyst til å lese det, eller skal jeg prøve å skrive noe som kan være spennende for andre?
Mange tanker senere har jeg bestemt meg: min første roman skal skrives for min egen del; for å bevise for meg selv at jeg kan få det til. Romaner jeg ønsker å få utgitt kan jeg heller skrive senere.
Nok en måned er over, så da er det på tide med nye tall. Tross alt sies det at det en fokuserer på, det vokser.
Spareraten i august måned ble på totalt 59,01 %. Dette tar med nedbetaling av alle lån; inkludert studielån. Skjønt, om jeg kun regner ren sparing er spareraten på ynkelige 3,95%. Kanskje ikke så rart når hovedfokuset er nedbetaling av lån.
Nettoverdien er fremdeles gøy å sjekke hver måned. “Selvfølgelig” er den fremdeles ganske godt i minus, men det er likevel tydelig at det går fremover. Bare sjekk forskjellen mellom januar og nå! Joda, jeg har hatt ekstrajobb mesteparten av tiden og der har hele lønnen gått til nedbetaling av lån, men likevel. Det er utrolig hva en kan klare bare en bestemmer seg for det.
Jeg puttet et frø i jorda for en liten stund siden, men regnet ikke med at jeg kom til å få uttelling på første forsøk.
Likevel, her er starten:
Den gjør ikke så mye ut av seg foreløpig, men nå som den først har kommet opp av jorda er det håp!
Kjært barn har mange navn: Cantaloupe, Rockmelon; Søt melon og Sukkermelon.
Som vanlig ble frøet tatt fra frukt kjøpt i butikk. Det lå litt til tørk og så puttet jeg det i jorda og vannet litt.
Var likevel ganske overrasket over at det faktisk spirte, så ble helt satt ut når jeg så det. Dessuten, det har vokst fryktelig fort på bare tre dager, så hvordan fortsettelsen blir er jeg veldig spent på!
Jeg har likt planter helt siden jeg var liten. Da måtte pappa bygge større vinduskarm på rommet mitt fordi det ikke var plass til alle plantene.
Det å sette et frø i jorden og vente i spenning på om det kommer noe opp, er noe jeg liker veldig godt. Litt ekstra gøy er det når noe jeg ikke tror kommer til å funke faktisk gjør det.
Paprikaen tviler jeg aldri på om spirer, men det er alltid spennende å se om det blir frukt.
Første frukten er klar til å bli spist.
Minuset med paprika er at det tar en stund fra de spirer til plantene er klare til å produsere frukt. Derfor burde jeg startet disse to tidligere, men nå er de i alle fall i startgropa.
De to største avokadoene mine rekker snart opp til dørklinken. Er spent på hvor høye de kommer til å bli. Tviler på at de kommer til å bære frukt.
De to andre avokadoene står i samme potte, så jeg må nok gjøre noe med det etterhvert.
Klementin (eller er det mandarin?). Her snakker vi om sakte spiring og lite utfoldelse, men det er gøy å se at den faktisk kom opp!
Mange år i fremtiden kan jeg kanskje henge juletrepynt på mitt egengrodde grantre? Foreløpig ser ettåringen min ut til å trives, men jeg er selvfølgelig bekymret for hva den kommer til å syns om vinteren når den kommer om noen måneder. Den ser jo så liten og spinkel ut, tenk om den ikke tåler snøen?
Grønnrennerne mine har tatt litt av den siste tiden med å lage nye planter, så plassmangelen begynner å gjøre seg litt gjeldende.
Jeg trenger nok større hus for å ha plass til alle plantene, og kanskje et drivhus med god størrelse i tillegg.
Det er mange ting en lærer som barn som en ikke tenker over når en blir voksen fordi en er så vant til at det er sånn det er.
Noe barnelærdom er mer spesiell enn annet og noe gjør meg mer forundret enn annet og noe har vist seg å ikke stemme…
At en skal gå på venstre side av veien og sykle og kjøre bil på høyre siden av veien var noe av barnelærdommen min. I det siste har jeg ofte begynt å lure på om sånt kanskje ikke er hverken barne- eller voksenlærdom lenger? Bilkjøring er en ting, det ville det fort blitt mange ulykker om ikke alle var enige. Sykling og gåing derimot, der ser det ut til å være veldig delte meninger.
Jeg går konsekvent på venstre siden av veien og holder meg alltid i kanten (tross alt vokst opp på bondelandet hvor veien ikke var de bredeste). Hvor mange ganger jeg har møtt på folk som virker overrasket fordi jeg ikke flytter meg ut i veien når de kommer gående mot meg og de da går på høyre side av veien vet jeg ikke, men det er mange! Ofte lurer jeg dermed på: er ikke regelen at en skal gå på venstre side av veien om det ikke er gangfelt?
En annen ting som har med vei og sånt å gjøre: å se seg for før en krysser veien. At folk er sløve når de venter på grønt lys med piping kan jeg forstå. At de ikke følger med når de skal krysse vanlige gangfelt (zebrastripene som jeg kalte det når jeg var liten) er mye skumlere. Tross alt er ikke bilsjåfører allvitende og om du ikke gir et eneste signal om at du har tenkt til å krysse veien før du plutselig er midt i, kan det få uheldige konsekvenser… HINT
Se til venstre, høyre og venstre igjen før du krysser veien – selv om det er et gangfelt der. (selv gjør jeg det ofte automatisk til og med når det er grønt lys med piping…)
Barnelærdommen som fikk meg til å tenke over sånn ting hadde derimot med hjemmet å gjøre. Når jeg var liten skulle en helst ikke tappe vann, og dermed ikke gå på do, når strømmen gikk. For oss var det en vanlig ting i huset jeg vokste opp. Selvfølgelig tok jeg med meg det inn i tenårene og voksen alder. Derfor var det med stor forundring at en kollega ikke skjønte problemet jeg hadde hatt med at strømmen var gått så jeg ikke fikk gått på do, pusset tennene eller dusjet.
Nå har jeg lært, det er ikke alle steder at vannet er knyttet til å strøm. Jeg vokste opp i et hus hvor nabolaget hadde et eget lite vannverk med pumpehus og det var derfor knyttet tett sammen: vann + strøm.
Så nå kan jeg gå på do selv om strømmen går 🙂 Utrolig hva en kan lære i voksen alder.
Har du hatt noen aha-opplevelser med barnelærdom som viste seg å ikke stemme?
Første skoleuka er straks omme, så nå er det på tide å legge slagplanen for tiden fremover.
Den mentale innstillingen din er på topp og du har fått en oversikt over alt som skal skje dette semesteret. Godt mulig du er litt stresset fordi det føles overveldende, men også litt spennende å skulle lære nye ting.
Nå trenger du en kalender. Om du bruker en digital kalender eller på papir spiller ingen rolle, så lenge det føles riktig for deg.
Første steg er å legge inn alle ting som har en fastsatt dato: obligatorisk undervisning, prøver, eksamen, jobb, fritidsaktiviteter, oppgaveinnleveringer, store feiringer (bursdager osv.). Om du er en av de som regner med at du kommer til å møte på alle forelesninger og lignende, fyll inn det også i kalenderen.
Andre steg kommer til å ta lenger tid. Finn oversikten over pensum som skal gåes gjennom. Sjekk i forhold til prøver og innleveringer og sett opp en realistisk plan med tanke på pensumlesing. Her kan det være lurt å tenke på at repetisjon også burde legges inn for å slippe panikklesing før eksamen. (den typen panikklesing gjør uansett at du lærer lite og generelt sett ikke rekker gjennom pensum før eksamen uansett…) Det er med andre ord både pensumlesing og repetisjon som skal inn i planen. I dette steget kan det også være lurt å sette av tid til oppgaveskriving og korte repetisjoner like før prøver.
Tredje steg er et hyggeligere steg. Etter de to første stegene ser planen ganske full ut. I dette steget skal du legge inn pauser; en dag hver uke og en kveld i uka. Dette er tiden du skal bruke til å ta vare på deg selv litt ekstra og gjerne fylle på med positiv mental innstilling.
Siste steg er mest for å minne deg selv på det: variasjon! Sitt gjerne med noe du kan virkelig grave deg ned i, men hjernen trenger variasjon for å ikke sovne. Ikke bytt mellom ting hvert 5. minutt, for da blir hjernen forvirret. Når du har sittet en stund og lest pensum, reis deg opp og gå litt rundt (eller på stedet) mens du tenker gjennom hva du nettopp leste. Da får du både repetisjon, bevegelse for å hjelpe hjernen og kroppen og likevel en minipause.
Belønninger kan dessuten være et hjelpemiddel, spesielt de gangene det går litt trått. Store eller små belønninger ettersom hvor hard oppgaven du jobber med er.
