Eksamensforberedelsene har startet for fullt!

Nå er det siste innspurt før eksamen. Gleder meg til å få den overstått (og forhåpentligvis få en god karakter).

Føler at jeg vil fortjene en god pause etter eksamen. Så disse siste dagene før eksamen (som er på onsdag) er det lesing av notater, titte gjennom alle presentasjonene (av forelesningene – det er alt for mange timer med forelesninger til å kunne se gjennom alt på nytt), se gjennom en gammel eksamen som vi har tilgjengelig og ta quizene som er lagt ut.

Vil jeg rekke gjennom alt før eksamen? Nei, men noe husker jeg litt så noen av notatene trenger jeg bare skumme gjennom – ikke lese.

Likevel, det er mye å gjøre de siste dagene. På den annen side, hadde jeg ikke jobbet jevnt gjennom semesteret så ville jeg hatt en mye større jobb nå. Nå føles det nemlig egentlig bare som en repetisjon av alt materialet vi har vært gjennom. Heldigvis!

Hva er suksess?

Jeg innbiller meg at mange forbinder suksess med penger – og kanskje makt?

I alle fall tenkte jeg lenge at suksess ble målt i penger. Jo mer penger du tjente og hadde, jo mer suksess hadde du.

Nå tviler jeg stadig mer på den tanken. Etterhvert har jeg innsett at suksess og målet for suksess kan variere fra person til person, og ikke bare det – hva suksess er for en person kan faktisk endres i løpet av livet.

Penger, makt, å ha mye ting, å ha mange venner og en stor omgangskrets, å ha fine ting, å bli beundret av andre, å kunne velge hva du vil – jeg tror at mange vil inkludere en eller flere av disse tingene som mål på suksess. Eller kansje ikke, kanskje jeg har tatt helt feil (det hender det skjer – utrolig nok 😝)

Etter å ha hatt noen opp og nedturer i livet har jeg begynt å finne ut av hva jeg tenker vil være suksess for min egen del. Suksess for min del vil være å leve mitt liv på min måte som gir meg glede. Ja, det er mye meg i min suksess, men det betyr ikke nødvendigvis at jeg er så selvsentrert som det kanskje kan høres ut som. For jeg liker å lage ting, jeg liker å gro ting, jeg liker å ta vare på naturen – alt dette er ting som også kan komme andre til gode. Friheten til å kunne leve livet på en måte jeg ønsker vil jo også være bra for de rundt meg – jeg tror jeg vil være mer fornøyd…og fornøyde mennesker vil gjerne at andre også skal kunne være fornøyde. Det blir ofte mer av det en fokuserer på. Så om jeg kan fokusere på å gro grønnsaker på en måte som er best mulig for naturen, og som jeg også kan dele (selge) til andre (jeg må ha inntekter) – er det en bra måte å spre bra ting på.

Har du noen gang tenkt gjennom hva suksess er for deg?

Hva er greia med “tradwifes”?

I det siste har jeg sett flere artikler og videoer om “tradwifes” – kvinner som går inn i den tradisjonelle kvinnerolle med at mannen jobber utenfor huset og tjener penger, mens kvinnen er hjemme og steller huset og tar seg av barna.

Noen syns dette er en god ide, mens andre syns det er å ta alle fremskrittene kvinner har kjempet lenge for bakover i tid igjen. At kvinnene igjen blir avhengig av mannen og må innrette seg og være underdanig.

Enkelte virker til å ha ganske bastante meninger om dette. Greit nok. Det er viktig å ha meninger – og å kunne begrunne meningene man har. Å kunne se ting fra flere sider for å få et mer helhetlig bilde av en situasjon kan også være lurt.

Steder hvor “tradwifes” ikke er en trend eller et valg, men en plikt – og ofte i sammenheng med religion eller kulturer hvor dette er forventet. Det er en ting. Min mening er at sånne steder/kulturer/religioner burde utvikle seg for å tvinge kvinner til dette, er ingen god ide.

På den annen side. Om noen, ofte i vesten, går inn i rollen som “tradwife” med åpne øyne og velger det selv, burde ikke de få lov til å gjøre det valget? Tvang og valgfrihet er to veldig ulike ting.

Syns jeg det er den smarteste ideen å velge å være en “tradwife”? Vel, så lenge kvinnen velger det selv og har tenkt gjennom ulike scenarioer og vet at det kan (i verste fall) gå på båten og at hun kan faktisk ende opp uten noe – vel, om hun er voksen må hun faktisk få lov til å ta egne valg.

Tross alt er det en del av samfunnet vi lever i. Vi voksne mennesker (med samtykkekompetanse og vanlig fornuft) burde få lov til å ta egne valg, selv om de ikke alltid er like smarte. Alle valg vi tar har konsekvenser; ikke alle konsekvensene er like enkle å forutse, men vi må lære oss å takle det som kommer. Vi har alle gjort både gode og dårlige valg i livet (vil jeg tro?); de gode valgene kan vi si oss fornøyde med, de dårlige burde sees på som en læringsmulighet – hvordan kan vi unngå de dårlige valgene i fremtiden og heller gjøre flere gode valg?

En annen ting er at folk er forskjellige; vi ønsker oss forskjellige ting ut av livet. Voksne mennesker skulle kunne velge selv uten at andre forteller oss hva vi burde gjøre – det er vel noe av basisen for et velfungerende, likestilt og demokratisk samfunn – er det ikke??

Nervøs spenning og lang kjøretur

Dagen i dag har nok en gang føltes litt som en berg-og dalbane. Noen dager blir sånn. Ganske så nervøs, veldig spent og prøver å ikke ha for store forhåpninger. Det er en vanskelig kombinasjon.

Poenget er jo å ha store forhåpninger, men også ikke henge ser for mye fast i dem – sånn i tilfelle nedturen blir veldig stor. Jeg har hatt en del av dem i det siste. Forhåpninger som vokser, hus som sees på og så følelsen av å bli fullstendig knust fordi det nok en gang ikke var riktig huset for meg.

Med tanke på at jeg har bodd på “pikerommet” hos foreldrene de siste 9 (!!!!) månedene, har desperasjonen etter å finne hus vokst seg ganske stor – og nedturene blir dermed større og større når det ikke går min vei med huskjøp.

Tidsfristen for å finne seg et sted nærmer seg med stormskritt – eksamen er onsdag 29. mai og jeg skal helst ha funnet et sted så jeg vet hvor jeg kan havne før juni…

Så i dag var jeg på nok en kjøretur. En visning på et hus. Som vanlig så det lovende ut på bilder, selv om det (selvfølgelig) også er ting jeg vil endre.

Jeg kan melde om at dette huset nok er det første huset jeg har sett på og faktisk tenkt at “her kan jeg bo”. Enkelte ting må vurderes noe mer, og jeg må bruke resten av helgen på å tenke (og lese til eksamen), men det er muligheter for at mandag kan bli en spennende dag. Det gjør meg nervøs på mange ulike måter…

Ha en fantastisk fredagskveld!!

Trygt å kjøre igjen!

For omtrent en måned siden måtte en ting (fjær?) på bilen min byttes fordi den var knekt. Sånt skjer. Jeg dro på verkstedet og de fikset det. Siden det har jeg ikke kjørt mye, men de gangene jeg har kjørt….ny lyd har forekommet…

Jo flere ganger jeg kjørte, jo mer lyd ble det. Bilen min begynner å dra på åra, så den har litt lyder sånn dann og vann, men de lydene kjenner jeg. Nye, rare lyder er ubehagelig når det kommer til bil. Syns jeg i alle fall.

Så når den nye lyden kom, og den ble værre for hver gang jeg kjørte, ringte jeg i går for å få ny verkstedtime. Godt var det, for jeg fikk hastetime i dag morges. Kanskje ikke så rart – når en ringer til et verksted som har fikset bilen og sier at “etter at dere fikset bilen min kom det en ny, rar lyd i bilen” – er det forståelig at de vil forsikre seg om det ikke er noe de har gjort feil.

De hadde ikke gjort noe feil, men det var noe skrue-greier som ikke var blitt festet helt ordentlig. Så lyden og følelsen av at noe ikke satt helt fast som det burde – var riktig. Heldigvis var det superraskt å fikse for dem; og helt gratis for meg.

Liker bilverkstedet “mitt”. Hyggelige, serviceinnstilte og hjelpsomme (når jeg er der med bilen og det er noe galt, jobber de hardt for å forklare meg det så jeg forstår – og de vet når de kan slutte å forklare…).

Så nå føles det trygt å kjøre bilen min igjen. Heldigvis!

Kjør pent og forsiktig når du er ute med bilen 🛣️

Godkjent!!

I dag fikk jeg tilbakemelding på siste oppgaven jeg leverte på studiene (økologisk landbruk). Oppgaven ble godkjent 🤓 så nå er det bare eksamen som gjenstår for dette semesteret.

Oppgaven kunne leveres på flere ulike måter; rapport, power point presentasjon eller video. Jeg tenkte først å levere en rapport, men ble usikker på hvordan jeg skulle gjøre det. Dermed ble det video.

Å filme seg selv mens en graver i jorda er ikke det enkleste. Følte meg litt snål som graver i jorda og snakker til kameraet – lurte også litt på hva naboer eventuelt ville tenke om de så meg…

Uansett, det er noe med å levere en oppgave. Så måtte vente et par uker før svaret kommer. Heldigvis ble det godkjent!

Så om forkjølelse kan forsvinne blir livet enda bedre 😊

Noen som har noen gode tips?

Som “vanlig” gikk ikke dagen helt som planlagt – gjør det noen gang det? Joda, noen dager har bare bittesmå endringer som ikke er så nøye og ikke betyr så mye. Andre dager har store endringer som kan bety veldig mye.

Dagen i dag var en liten strek i regningen. Største utfordringen er det nesa mi som har hatt…jeg er nemlig blitt forkjøla (og burde sikkert legge meg tidlig i dag også) og pusser nesa for harde livet. Gode tips til hvordan raskt komme over en forkjølelse vil bli mottatt med takk.

Fordi jeg for tiden er arbeidsløs, kunne jeg faktisk bruke dagen rolig. Hadde jeg hatt en jobb, hadde jeg dratt på jobb (og kanskje blitt sendt hjem når folk rundt meg var lei av å se/høre at jeg pusset nesa hele tiden?) for det er sånn jeg er. Ganske sta og nekter ofte å gi meg…

Planen for dagen var å ringe verksted for å få time til å finne ut av hva den rare lyden i bilen er, ta en sykletur, lete etter jobb, forberede meg på eksamen (som er neste uke), lete etter hus (har funnet et som ser interessant ut, så må få til visning) og strikke litt (yes, endelig en bit av dagens plan som faktisk er gjennomført).

Satser på at morgendagen bli bedre! På den lyse siden – om jeg blir ferdig med årets forkjølelse allerede nå ville det vært supert (jeg pleier å ha en forkjølelse hvert år…).

Kan jeg legge meg nå?

Først: jeg fant nøkkelen så jeg fikk vært på årets første sykkeltur! Det var en kort sykkeltur, men siden hovedpoenget var å starte tilvenningen til sykkelsetet for rumpa mi…så var det en vellykket tur!

Så: Jeg tror jeg er i ferd med å bli forkjølet. Lenge siden sist jeg pusset nesa så mye i løpet av så kort tid. Den (nesa) begynner allerede å bli litt sår. Jaja, sånn er livet noen ganger.

Har hørt om mange som liker å ta seg en lur i løpet av dagen, sånn er ikke jeg. Dessuten bruker jeg linser som jeg ikke kan sove med, så det ville vært styr om jeg ville sove i løpet av dagen (har sovet med linser totalt to ganger – det føltes som tortur når jeg våknet…og de neste to dagene…først var det vanskelig å i det hele tatt få åpnet øynene, og så var det som om noen hadde pusset på innsiden av øyelokkene og på øyeeplene med sandpapir… frarådes!!). Uansett, selv om jeg ikke hadde brukt linser så ser jeg ingen grunn til å bruke godt dagslys å sove i.

Likevel, i dag har jeg omtrent halve dagen bare hatt lyst til å enten ta meg en lur eller bare legge meg…. Så nå begynner jeg kanskje å nærme meg litt mer tiden hvor jeg blir mer komfortabel med å legge meg…om noen timer i alle fall… Kanskje jeg skal legge meg rundt 9 i kveld – så jeg kan føle meg bedre i morgen?

Dagens dilemma: sykkeltur

Noen dager går ikke helt som tenkt. Joda, det er sol og fint vær i dag også, noen skyer og kanskje litt mer vind enn jeg skulle ønske for årets første sykkeltur.

Jeg fant den ene sykkelvesken min. Syns det er praktisk å ha sykkelveske når jeg sykler – på den måten slipper jeg å ha sekk på rykken, men kan likevel få med meg ting som vannflaske, sykkelpumpe, nøkler og reperasjonsutstyr om det skulle bli bruk for det (selv om jeg ikke vet hvordan jeg gjør det…).

Dilemmaet i dag er at jeg ikke har syklet siden jeg flyttet midlertidig inn hos foreldrene mine. Tar det som en selvfølge at årets første sykkeltur gir meg vondt i rumpa. Det kan jeg leve med. Utfordringen er at jeg ikke aner hvor sykkelnøkkelen min er. For jeg har jo lås på sykkelen og den er alltid låst med mindre jeg faktisk sykler…. Så dagens dilemma for sykkelturen starter før jeg i det hele tatt får gjort noe…mon tro hvor nøkkelen er??

God tur, andemor 😊

Nå som det blir så varmt utover dagen, føler jeg det er best å starte med en gåtur på formiddagen – mens jeg fremdeles kan gå uten å smelte helt bort. Tross alt er det strålende sol fra skyfri himmel i dag også – så det er viktig å huske solkremen og å drikke nok.

På turen jeg gikk fikk jeg se andemor med hele ni unger svømmende i elva. Jeg tror i alle fall det var ni stykker; de var for langt unna til å få tatt et godt bilde av, og de klumpet seg sammen så det ble vanskelig å telle dem.

Her om dagen så jeg også et rådyr i skogen, så naturen viser seg fra sin beste side om dagen.

Min første georgine har også startet å stikke hodet opp av jorden. Når jeg får kjøpt meg hus, blir det nok flere georginer (mamma har såpass mange at jeg tror jeg kan trygle meg til et par stykker til – til neste år…).