Dagen i dag har nok en gang føltes litt som en berg-og dalbane. Noen dager blir sånn. Ganske så nervøs, veldig spent og prøver å ikke ha for store forhåpninger. Det er en vanskelig kombinasjon.

Poenget er jo å ha store forhåpninger, men også ikke henge ser for mye fast i dem – sånn i tilfelle nedturen blir veldig stor. Jeg har hatt en del av dem i det siste. Forhåpninger som vokser, hus som sees på og så følelsen av å bli fullstendig knust fordi det nok en gang ikke var riktig huset for meg.

Med tanke på at jeg har bodd på “pikerommet” hos foreldrene de siste 9 (!!!!) månedene, har desperasjonen etter å finne hus vokst seg ganske stor – og nedturene blir dermed større og større når det ikke går min vei med huskjøp.

Tidsfristen for å finne seg et sted nærmer seg med stormskritt – eksamen er onsdag 29. mai og jeg skal helst ha funnet et sted så jeg vet hvor jeg kan havne før juni…

Så i dag var jeg på nok en kjøretur. En visning på et hus. Som vanlig så det lovende ut på bilder, selv om det (selvfølgelig) også er ting jeg vil endre.

Jeg kan melde om at dette huset nok er det første huset jeg har sett på og faktisk tenkt at “her kan jeg bo”. Enkelte ting må vurderes noe mer, og jeg må bruke resten av helgen på å tenke (og lese til eksamen), men det er muligheter for at mandag kan bli en spennende dag. Det gjør meg nervøs på mange ulike måter…

Ha en fantastisk fredagskveld!!