Jeg er i en prosess med å “grave” frem både rips og solbærbusker. Det er høyt ugrass rundt buskene – og det er mye av det; noe er grass i ulike varianter, men det er også en god del brennesle – og noe lupiner.
Greit nok. Det er mulig å få gjort noe med, det tar bare litt tid.
Problemet sånn jeg ser det er at jeg ikke vet hvorfor ripsen – og solbærene – blir som den blir. De klumper seg sammen, skrumper inn, får noe spindelvev eller noe som klumper de ekstra sammen og ikke modner ordentlig. Er det udyr? Er det fordi det har vært så mye rundt dem at de ikke har fått nok luft? Eller er det noe annet?
Største spørsmålet er vel egentlig: “hva kan jeg gjøre med det?”
Det er over mesteparten av buskene – i alle fall der jeg kan komme til og se, men det er et par små områder det også ser greit ut…
Jeg var usikker på om jeg ville like det, for jeg liker de dekorative bladene og blomsterstilkene som kom opp var tykkere, høyere og ser helt annerledes ut enn bladene.
Blomstene viste seg å være en nydelig lys lilla og de er faktisk veldig pene. Så resultatet er at jeg liker når hostaen blomstrer.
Det var ikke kjempevarmt i natt heller; det var nede på 4,7 grader…men nå varmes det opp og sola skinner fra en ganske så blå himmel. Så når jeg har fått tatt litt klesvask (for hånd, så det er lurt å ta litt av gangen og bli ferdig med det), blir det hagejobbing – og vedstabling.
Når jeg la meg i går kveld, var det overskyet og grått.
Når jeg våknet midt på natten en gang, var det fordi det kom et salig brak (les: torden) og det hørtes ut som om bunnen hadde falt ut av himmelen med tanken på hvor høylydt regnet var.
Heldigvis for meg hørte jeg bare et par høye og rumlende torden før jeg sovnet igjen – om det var mer bråk etter det vet jeg ikke.
Nå er det vanndammer ulike steder, luften lukter friskt, tåken forsvinner og verden er grønn. På den annen side – helt siden jeg flyttet hit til mitt nye hus har verden vært grønn.
En del andre farger også fordi det er litt blomster rundt omkring. Noen jeg kjenner til (øverste bildet er revebjelle), og andre jeg ikke har navnet på enda – målet er å lære meg hva alt heter (så om du vet hva den oransje heter…).
Et blomsterbed ved huset var omtrent tomt, så jeg lukte ut litt ugrass og litt grass. Det var noen løker i det – jeg antar de er blomster som vil komme igjen til neste år, men jeg aner ikke hva de er. Små løk var det i alle fall så da kan jeg vente i spenning.
Bedet ligger sånn til at det blir ganske så tørt fordi det er under et lite takutspring. Så nå må jeg huske å vanne det innimellom.
Første tanke var litt diverse blomster (kornblomst, blomkarse, sinnia, ringblomst, sommerasters og tagetes – og kanskje peppermynte). Så innså jeg ganske raskt at det var litt i overkant ambisiøs. Tross alt er det mange andre ting som er viktigere akkurat nå. Pallekarmen for eksempel…men den må først tømmes for grass (og mulig jeg burde helle en sekk med jord så det ikke blir fullt så grunnt…
Heldigvis kom jeg på bedre tanker. Å gjøre ting enkelt er lurt i starten, så jeg endte opp med å bare så blomkarse i bedet. Hvor lang tid det vil ta før de spirer (om jeg husker å vanne…) er jeg litt usikker på, men tidligere når jeg har sådd blomkarse blir det store planter. Så å dekke bedet med grønne blader og gule og oransje blomster burde ikke være noe problem om frøene først spirer.
Calla er en blomst jeg ikke hadde hatt før jeg mistet jobben grunnet nedbemanning i fjor. Det var en nydelig blomst, men den ble etterhvert avblomstret – som de fleste (alle?) blomster blir.
Etter å ha stått kaldt i kjelleren i løpet av vinteren, tok jeg den opp i våres. Den fikk litt lus en liten periode i starten når det begynte å vokse igjen, men de gjorde jeg kort prosess med (knuste de med fingrene…).
Lenge nå har jeg lurt på om det bare ville være grønne blader på planten, men nå har det endelig begynt å skje noe mer. Jeg så en blomst som var begynt å forme seg i går – høyt oppe hvor blomster burde være. I dag så jeg også at det er to blomster til på vei, men den er så lavt nede at de bare er noen cm fra jorda.
Så her blir det tydeligvis blomster både høyt og lavt 🌱
For noen år siden fikk jeg en plantekasse av mine foreldre til jul – og den har vært flittig brukt. Alt med mer eller mindre hell – for sånn er det i planteland – noen går bra, mens andre ting går dårligere. Det er alltid noe å lære hver gang en gror noe.
Nå er kassen tømt. Plastikken som var et lag mellom kassen og jorden, var begynt å smuldre opp. Med andre ord var plastikken et dårlig valg og vi har lært at den typen plastikk skal ikke brukes igjen på den måten i alle fall. (husker ikke hva slags plastikk det var, så ikke noe poeng å spørre)
Jeg plukket vekk så mye plastikk jeg kunne – jeg brukte til og med pinsett for å få med meg flest mulig av småbitene (!) – så det og litt jord gikk i restavfall. Resten av jorda fikk plass ute på et sted hvor det trengtes litt jord. Det var faktisk liv i jorda i plantekassen; diverse jorddyr og overraskende mange meitemark – noe som er et bra tegn for jorda.
Det blir lettere å flytte plantekassen til nytt hus når den er tom, så nå er den klar for nye eventyr på nytt sted (overtagelse om 8 dager!).
For flere år siden (jeg mener å huske at det er blitt tre år nå?) så puttet jeg et frø fra en klementin i jorda. Eller, jeg puttet flere frø, men to spirte.
Den ene planten har stoppet å gjøre noe som helst – og har ikke gjort noe på over ett år, bortsatt fra det går det greit.
Planten jeg lurer på om alt håp er ute for nå er det andre frøet som spirte. Lenge gikk det bra, men for en måned eller to siden så jeg at det var problemer på gang. Jeg vasket hele planten med grønnsåpevann; gnikket på stammen, alle (!) bladene og vannet til slutt med grønnsåpevann i håp om at ville ta knekken på det jeg tror er skjoldlus. Et par dager så det lovende ut.
Nå ser det ikke lovende ut i det hele tatt. Jeg prøvde å fjerne de så snart jeg så flere, men nå virker de til å ha tatt over mesteparten av planten. Spesielt i toppene på de nyeste og minste grenene koser skjoldlusene seg.
Spørsmålet er nå om jeg skal kjøre på igjen med å gni av og knuse de jeg ser, vaske hele planten med grønnsåpevann igjen og håpe det går bedre denne gangen, eller om jeg skal si at det er over? Utfordringen med dette er jo at jeg ikke helt har hjerte til å bare kaste planten. Kan den bli bedre om den får flytte ut?
I så fall blir det en ny utfordring for sommerværet med varme og mye sol er over for en liten stund…Så nå er vi mer på våren med litt sol, en del skyer, rundt ti grader og på med bukse og genser igjen… Vil en klementin i det hele tatt overleve de temperaturene?
I mange år bodde jeg et sted uten kjeller så det var ikke noen god lagringsplass for blomsterrøtter som måtte graves opp og lagres frostfritt over vinteren.
Nå som jeg har kjøpt meg hus!! vil jeg ha en kjeller. Der satser jeg på at jeg kan lagre diverse. Blant annet min første georgine 🌱
Georginen har jeg fått av min mor – hun hadde mange… Foreløpig har jeg bare en som er plantet i en potte så den blir interessant å skulle flytte når jeg overtar. Selvfølgelig er den ikke klar for blomstring enda – men når den blomstrer så er den en nydelig dyp lilla. Så jeg gleder meg til den blomstrer og jeg gleder meg til å kanskje få et par til nå som jeg vil ha plass til dem.
Nå som det blir så varmt utover dagen, føler jeg det er best å starte med en gåtur på formiddagen – mens jeg fremdeles kan gå uten å smelte helt bort. Tross alt er det strålende sol fra skyfri himmel i dag også – så det er viktig å huske solkremen og å drikke nok.
På turen jeg gikk fikk jeg se andemor med hele ni unger svømmende i elva. Jeg tror i alle fall det var ni stykker; de var for langt unna til å få tatt et godt bilde av, og de klumpet seg sammen så det ble vanskelig å telle dem.
Her om dagen så jeg også et rådyr i skogen, så naturen viser seg fra sin beste side om dagen.
Min første georgine har også startet å stikke hodet opp av jorden. Når jeg får kjøpt meg hus, blir det nok flere georginer (mamma har såpass mange at jeg tror jeg kan trygle meg til et par stykker til – til neste år…).
Jeg tipper at kanskje enkelte har en viss redusert form i dag med tanke på at det var 17. mai, selve grunnlovsdagen vår, i går. For min del er formen grei, men så var jeg ikke mest aktiv i går heller. Gikk en tur i skogen (har lagd meg det som en av tradisjonene for grunnlovsdagen vår), nøyt sola og varmen, strikket, spiste god mat, leste på en tjukkas og nøyt frihet vi har.
Formen til den ene striperenneren min er derimot ikke så bra. Det startet med tre stykker i potta, men nå er det bare en igjen. En stund så det stygt ut, men så så det ut som om den kom seg. Nå er jeg derimot ikke så sikker lenger. Planter altså. Noen trenger ikke noe stell i det hele tatt, mens andre er mer divaer. Divaplanter er for så vidt ikke noe for meg, men striperennere har stort sett vært greie (selv om de ikke formerer seg like mye som vanlige grønnrennere). Så hva som skjer akkurat nå er jeg litt usikker på. Får ikke gjort annet enn å krysse fingrene og håpe at den kommer seg gjennom hva den enn strever med og kommer seg i form igjen.
