Nå har de første frøene blitt sådd – og så satt ute i snøen. Selv om jeg ikke helt har orden på alle ting (vil jeg noen gang få det?), så har jeg funnet noen småpotter og litt jord og dermed kunne vårens vakreste eventyr starte.
Grunnen til at de står ute er at frøene trenger en kuldeperiode for å spire. For mitt vedkommende gjelder det frøene jeg har av lavendel og rosmarin. Lavendel har jeg aldri testet før, men rosmarin har jeg hatt i kjøleskapet før og det fungerte ikke – så i år ble det en endring med å bare sette de ut i snøen og håpe på det beste.
Så nå har tiden startet med jord under neglene. Vårens vakreste eventyr jeg ikke helt har plass til, men gjør det likevel. Jeg sådde to potter med rosmarin og fire med lavendel – og er veldig spent på hvor mye som vil spire for frøene var såpass små at det var vanskelig å bare ha noen i hver potte. Krysser fingrene for at det går bra, men det er lenge til jeg får se hvordan eventuelle resultater vil bli.
I går sådde jeg vårens første frø (ja, jeg vet veldig godt at det fremdeles er vinter ennå). Å ha henda i jord, lure på hvordan jeg skal få plass til å både så og gro alt jeg ønsker, innse at jeg sikkert ikke har nok jord og små potter til å starte alle frøene jeg ønsker, og håpe at det blir en bra vår.
Det er mye som går inn i det å gro planter – både spiselige og blomstrende. Noe jeg burde grodd hele vinteren er karse; de spirer fort og kan spises nesten med en gang. Heldigvis, for det å vente på at frø skal spire er en tålmodighetsprøve. Flere ganger om dagen er jeg bortom der frøene står og titter for å se om det har skjedd noe.
Så på et campingbord i stua står det nå fem ulike frø jeg har sådd: karse, løvemunn, stemorsblomst, månedsjordbær og basilikum. De fire sistnevnte vil nok ta litt tid før de spirer, men av erfaring vet jeg at karse er en takknemlig vekst å så for den spirer ganske raskt.
For min del er noe av tålmodighetsprøven i år at de fleste av frøene og frøposene jeg har, er flere år gamle – noe som gjør spireprosenten dårligere. Så jeg kan vel si at det er en del av årets tålmodighetsprøve…
Her om dagen var jeg innom Plantasjen fordi det var noen frø jeg ønsket meg som manglet i den store samlingen min. At det var 70% avslag på alle frøene fra Plantasjen akkurat da, var skikkelig flaks for meg.
Siden jeg har såpass mye frø, var det bare noen jeg tenkte å kjøpe – og jeg endte med kun to frøpakker! Kan vel si at selvkontrollen var bra på det området 😅
Gresskarene må jeg vente med å så, for de liker varmen. Lavendelen derimot – de kan jeg faktisk så nå. På den pakken står det nemlig at de burde stå 3-6 uker i kjøleskapet etter at de er sådd for en kuldeperiode gjør det lettere for de å spire. Dermed tenker jeg at jeg like godt kan sette de ute – da får de det garantert kaldt nok og jeg trenger ikke bruke dyrebar plass i mitt lille kjøleskap.
Jeg tror det er andre gangen denne planten blomstrer for meg, og jeg har hatt den i snart ti år tror jeg? Akkurat hva den heter er jeg usikker på, men jeg tror det er noe “elefant”-noe? Eller så er det noe helt annet.
Poenget er at forrige gang den blomstret, gav den meg også et frø. Det frøet har siden blitt til en ny plante. Nå er det ikke bare originalen som blomstrer, men den som kom fra et frø blomstrer også. Den gamle ser ut til å gi meg tre frø, og den nye ser ut til å gi meg ett frø. Om frøene modner og kan bli til nye planter er det bare tiden som vet ved at den vil vise enten det ene eller det andre.
Blomsten i seg selv er ikke særlig pen å se på, men det er litt artig med tanke på hvor sjeldent den blomstrer. At den ikke blomstrer oftere kan være fordi den ikke er fornøyd med livet jeg gir den, men på den annen side – de fleste planter blomstrer for å sikre overlevelse fordi med blomst kommer frø, så kanskje de har det for bra hos meg? Like greit siden jeg som sagt ikke syns blomsten er penest…
Dermed er det på tide å finne fram potter, skåler og jord for å så frø. Enn så lenge er det for tidlig å så andre frø, så dette får holde for nå.
Ikke lenge etter at jeg flyttet inn i mitt nye hus, så sådde jeg blomkarse i et blomsterbed ved husveggen. Det er de eneste frøene jeg (foreløpig) har sådd på min nye eiendom.
Nå er altså dagen her, dagen jeg ikke var sikker på ville rekke å komme før høsten satte inn. Riktignok har det regnet mye i det siste (såpass mye de siste dagene at veier er stengt og/eller ødelagt av alt vannet), men likevel finnes det lysglimt. For eksempel i blomsterbedet mitt.
Blomkarsen har startet å blomstre! Det er fire frø som spirte. Den første har nå fått sin første blomst, og den har flere knopper. Den andre blomkarsen har foreløpig ikke blomstret, men den har flere knopper. De to siste er mindre og jeg har lite eller ingen tro for at de vil rekke å danne knopper og blomstre. Likevel.
Med tanke på at jeg var dårlig på å vanne frøene når jeg første sådde de, var det gøy at fire av de har spirt – og blitt små grønne tuer. At de nå – i starten av september! – er kommet i blomsterstadiet – gjør at jeg er utrolig glad for at jeg sådde frø. Spesielt siden jeg ikke trodde de ville rekke å blomstre i det hele tatt.
Så selv når været føles litt kjipt med alt det våte, er det viktig å fokusere på lyspunktene. Blomster er absolutt et lyspunkt – i alle fall syns jeg det!
Jeg er ganske sikker på at en busk jeg har, er aronia (eller svartsurbær som jeg også tror de kalles?). Det har jeg aldri hatt før, men jeg tror en kan lage saft av de – eller var det syltetøy?
Uansett, første spørsmålet er jo: “når er de egentlig modne nok til å plukke?” Det er en utfordring med bær en ikke har hatt før – hva er gangen i syklusen deres? Når er de modne for plukking? Skal de renses på noe vis? Hva brukes de til?
Et annet spørsmål er ikke viktig før noe er laget av dem, men det blir spennende: “liker jeg de så de er verdt å plukke?”
Noen ting tar lenger tid enn andre – plukke solbær for eksempel.
Hvor lang tid jeg (foreløpig) har brukt på det vet jeg ikke, men det begynner å bli en del. Ble riktignok lite plukking i dag. Fikk renset det jeg plukket i går. Et spann som ble til 750 gram ferdigrensede solbær som nå får et opphold i fryseren.
Om bærene skal brukes til saft, er det ikke noe behov for å rense de. Skal de brukes til syltetøy eller andre ting derimot, er det lurt at de er renset.
Jeg har lagt i fryseren omtrent like mengder rips og solbær som ikke er renset og som jeg tenker kan bli til saft. Alt som er igjen av solbær som jeg plukker nå; vel, noe tenker jeg kan bli syltetøy (spent på om jeg liker det…) og noe kan bli andre ting – om noen har tips til andre ting??
Hver gang jeg løfter på en gren, dukker det opp nye solbær jeg ikke hadde lagt merke til. Eller så går jeg andre veien rundt buskene og da dukker solbærene opp som troll av eske. Det føles litt som historien som aldri tar slutt fordi det er såpass mye solbær.
De første frøene jeg sådde her i mitt nye hjem, var blomkarse. Etter noen kjølige netter, ble det heldigvis noe varmere og de spirte. Fire stykker av de spirte, de tre som var nærmere huset fikk nok litt for lite vann… jorden i blomsterbedet er ganske så tørr nemlig.
Superfornøyd med at fire stykker i alle fall har spirt og ser ut til å jobbe for å bli større. Ulempen er et det var noen smålarver som syns de var gode og begynte å spise hull på bladene. Siden jeg har et håp om at de (plantene altså) skal bli større og kanskje til og med rekke å blomstre (det ville vært fantastisk!), var ikke smålarvene noen god ide. Jeg vet ikke om noen annen måte å bli kvitt smålarvene på enn å mose de – for prøver jeg å plukke de vekk, kommer de bare tilbake. Er de most, så er de most.
Det høres veldig brutalt ut, men naturen kan være brutal – og vi mennesker er også en del av den brutale naturen. Hadde de holdt seg til kun en av plantene kunne jeg vurdert å la de være, men når de satt på alle fire plantene og knasket i vei – da ble prosessen kort og brutal. Eneste jeg må passe på nå er å sjekke de innimellom i tilfelle det er flere smålarver som prøver seg…
Mesteparten av tingene mine har kommet i hus; og det inkluderer en haug med planter.
Stort sett grønne planter, men noen av de har blomster. Med tanke på hvor varmt det var i går, og at det er noen dager siden forrige gang jeg vannet dem – var det greit å få vannet dem på morgenen i dag. Som vanlig er det noen som drikker fortere og setter mer pris på det enn andre.
Fordi plantene er ulike har de ulike behov. Ofte tar jeg mindre hensyn til det. De får vann samtidig, men mengden vann kan variere. Gjødsel – vel, det er et fremmedord for mine planter som de aldri har lært.
En gang i blant potter jeg de om eller opp, men det er lenge siden nå… Trives de så er det supert, om de ikke liker livet så avslutter de det. Heldigvis for meg så virker plantene generelt til å syns at livet er greit, for de vokser og gror – og en viktig del av det er at de får vann en gang i blant 💧
Ganske så raskt etter at jeg startet å flytte inn, sådde jeg noen frø i et blomsterbed som var ganske så tomt (og tørt).
De første nettene jeg bodde her, var det forholdsvis kjølig på nettene (under 5 grader) så jeg var litt spent på om de ville spire. De siste nettene har det vært varmere; rundt 10 grader på det laveste om nettene.
Burde jeg sådd to frø på hvert sted? Det hadde sikkert vært lurere for da ville det vært større sjanse for at noe ville komme opp. Jeg gjorde ikke det – jeg fordelt syv frø utover. Tre av de har nå spirt og er så søte og små at en ikke skulle tro de kunne gi så mye glede.
Tenk det – de første frøene jeg har sådd på nytt nye hjem har spirt. Eller, tre av syv i alle fall. Med tanke på at frøene er tre år gamle og ikke akkurat har vært oppbevart ideelt (mørkt og kjølig), så syns jeg faktisk det er en helt grei prosent. At jeg også var litt dårlig på å holde blomsterbedet fuktig før frøene spirte gjorde sikkert også sitt.
Frøene jeg sådde var blomkarse. En fantastisk plante. Den blir ofte stor (i alle fall er det min erfaring). Har jeg noen gang spist noe av den? Nei, men så vidt jeg har hørt kan både blader, blomster og frø spirer. Husk: før du spiser noe fra hagen – eller naturen – forsikre deg at du vet hva det er og at det faktisk er spiselig!!
