Noen ganger går ikke ting helt som planlagt, eller, det blir vel mer riktig å si at noen ganger er ting litt lite planlagt…

For det første så har jeg ikke ideelt utstyr for å forkultivere planter; jeg har ikke fancy såbrett av noe slag (du vet, sånn en kan få kjøp hos Felleskjøpet, Jula, Clas Ohlson og andre). Eller, det er vel kanskje ikke så fancy – og ikke er det så dyrt heller. Det er litt langt til butikker her jeg bor, så mulig jeg må ta en dagstur for å handle litt snart? (for jeg har mange flere frø jeg ønsker å forkultivere…)

Det jeg har brukt var doruller, noen småpotter og eggkartonger.

Eggkartonger er ikke veldig dype så jeg regnet med å måtte potte om ganske raskt, men jeg hadde jo håpet at det jeg sådde ville rekke å få de første ordentlige bladene sine. Mens plantene fremdeles kun har frøbladene sine (de aller første bladene vi ser), er det nemlig ganske skjøre. Siden det ble litt flere løvemunn enn jeg tenkte i den ene eggkartongen, tenkte jeg at noe av grunnen til at de virket til å ha stoppet opp i utviklingen kanskje var jordmengden.

Så nå har løvemunnen i det minste fått noe mer jord i plastikk-dingser jeg kjøpte stemorsblomst i for flere år siden (ja, jeg har en tendens til å ta vare på ting jeg vet jeg kan få bruk for senere en gang…). For det trenger ikke være fancy såbrett så lenge en har noe å ha nok jord i; og noe å sette de på så en ikke risikerer vann overalt…

Stemorsblomstene spirte det bare noen få av, men de har likevel fått de grønne, større pottene. Der er det en av de som såvidt har startet å få sine første ekte blad, men de var også større en løvemunnene uansett og dermed lettere å ha med å gjøre.

Foreløpig har jeg ikke pottet om noe mer, men den ene tomatplanten har endelig startet å få sine første ordentlige blader så det er fremgang