I dag har vært en herlig dag – kanskje fordi jeg har vært ute en del. Riktignok våknet jeg til tåke så tykk og hvit at det både var ganske så lyst, men også umulig å se noe.
Tåka lettet litt utover morgenen, og så i to-tiden skjedde det som føltes litt som et lite mirakel – vi er tross alt bare nest siste dagen i februar – himmelen var knall blå, sola varmet godt. Så jeg lagde meg en kopp te, tok med en stol med pute, et lite bord til å ha tekoppen på og hekletøyet mitt – og satt en hel time ute i sola!! (ja, jeg smurte ansiktet med solkrem før jeg satte meg ut)
At det ikke engang er mars og jeg allerede har sittet ute i sola og holdt på med håndarbeid – utrolig, men sant. Med nok klær kunne jeg nemlig fint sitte uten noe på hendene så det var mulig å hekle (noe som ikke ville vært mulig med vanter).
En liten stund måtte jeg faktisk dra ned glidelåsen litt på jakka fordi det ble varmt 
Med nok en liten gåtur etter å sittet stille måkte jeg verandaen nesten tom for snø (isen satt for hardt…), så neste soldag kan bli enda bedre (om det er mulig – for det er noe helt eget med den første soldagen en kan sitte ute hvert år).
Det så HELT fantastisk ut rett og slett