Å ikke vite hvilken dag jeg kan si gratulerer med dagen er både irriterende og spennende. Tross alt sies det jo at den som venter på noe godt venter ikke forgjeves. Så i dag var dagen kommet. Dagen jeg kan si gratulerer med dagen til margertene. De har akkurat stukket hodet opp av jorden – med andre ord: margertene har startet å spire! Hvor lenge det tar før frø spirer varierer, og etter å ha sådd frø pleier jeg å sjekke flere ganger om dagen. Ja, selv dagen jeg har puttet frøene i jorden…
Utålmodig? Jeg? Vel, jeg er bare så spent på om frøene i det hele tatt vil spire – for eksempel har jeg nå sådd salatfrø i tre omganger. De to første ble det aldri noe av, så jeg holder en knapp på at tredje gangen med såing av salatfrø skal gjøre susen. Enn så lenge kan jeg glede meg over at margertene i det minste spirer. Jeg har ikke tenkt å å så flere frø før jeg har spist opp noen av reddikene – de skal tross alt på samme sted. Hvorfor reddikene har brukt så lang tid vet jeg ikke, men de ser ut til å nærme seg i alle fall. Jeg har spist et par stykker, men syns de andre foreløpig er litt i minste laget. Likevel, det var plass til noen margerter innimellom reddikene så jeg benyttet sjansen!
