I dag har det vært varmt. Full sol hele dagen – helt nydelig.
Husket solkrem i ansiktet og på halsen; tenkte ikke på armene så de har en liten fargeforandring, men heldigvis ikke mye for kom på etterhvert. Med tanke på hvor varmt det har vært, har det vært mindre effektiv jobbing i dag.
Ny lærdom har jeg også fått. Ja, i dag også. Føler som om det er ny lærdom omtrent hver dag på nytt sted. Alt grasset på jordet jeg hadde raket sammen…ny lærdom: la grasset ligge utover om det kommer regn. Om det ligger i sammenrakede ranker når regnet kommer, vil utsiden tørke greit ut etterpå, men nederst og inni – nope! Kliss bløtt midt i haugen og i bunnen. Så det hadde vært bedre å rake sammen og så flytte til haug med en gang fremfor å rake sammen på jordet og tenke at jeg flytter det senere…
Dessuten, det er mye lettere å trille tørt grass (høy?) enn fuktig og vått – for det blir ganske så tungt etterhvert. Spesielt siden jordet ikke akkurat er flatt…
Bærene på ripsbuskene så ganske så modne ut, så jeg fikk plukket en god del i dag. Siden jeg ikke er sikker på om jeg vil teste å lage syltetøy eller om jeg vil prøve å lage saft, plukket jeg de sånn at de er ferdig renset. Hadde jeg vært sikker på at jeg skulle safte kunne jeg enkelt tatt med stilkene. Buskene er ikke helt tomme; noen av bærene var ikke blitt røde og alle som det var noe rart med, fikk heller ikke være med. Jeg kunne sikkert plukket noe mer, men følte meg ferdig for i dag.
Solbærene får heller bli plukket en annen dag. Det er meldt fint vær i morgen også så jeg får nok fortsette jobbingen da. Jobbing blir det aldri slutt på på et småbruk. Satser på å sende en jobbsøknad i en av pausene jeg helt sikkert trenger i morgen – må få tak i en jobb så jeg får en inntekt også.
Første klesvasken i min nye vaskemaskin er tatt – og så langt er jeg fornøyd med maskinen.
Jeg er i en prosess med å “grave” frem både rips og solbærbusker. Det er høyt ugrass rundt buskene – og det er mye av det; noe er grass i ulike varianter, men det er også en god del brennesle – og noe lupiner.
Greit nok. Det er mulig å få gjort noe med, det tar bare litt tid.
Problemet sånn jeg ser det er at jeg ikke vet hvorfor ripsen – og solbærene – blir som den blir. De klumper seg sammen, skrumper inn, får noe spindelvev eller noe som klumper de ekstra sammen og ikke modner ordentlig. Er det udyr? Er det fordi det har vært så mye rundt dem at de ikke har fått nok luft? Eller er det noe annet?
Største spørsmålet er vel egentlig: “hva kan jeg gjøre med det?”
Det er over mesteparten av buskene – i alle fall der jeg kan komme til og se, men det er et par små områder det også ser greit ut…
Nå som våren er her, og det begynner å bli varmere ute – så kan en uke bety mye. I alle fall når det kommer til plantevekst.
I dag tok jeg dette bildet. Riktignok er det ikke mye som har spirt i plantekassen min, men det har nok å gjøre med at jeg sådde lenge før siste frost… Spinaten har startet godt på dette bildet (sammen med alle de søte små “ugressene”).
Dette bildet tok jeg for bare en uke siden, og det er mye som har skjedd i løpet av den siste uken.
Hvor lang tid det vil ta før spinaten er kommet så langt at jeg faktisk kan spise den, aner jeg ikke. Det blir interessant å følge med på. Jeg liker å vite hvor lang tid det tar før ting spirer (selv om jeg sjekker hver eneste dag – flere ganger om dagen – med en gang jeg har sådd frø i jorda), og hvor lang tid det tar før spiselige ting kan høstes og spises.
Kanskje også gjerne hvor lenge vekstene produserer spiselige ting… Kan jo være greit å vite hvor lang tid det tar før veksten må ryddes vekk igjen og nye ting kan sås. Et poeng (for min del i alle fall) er å kunne gro flest mulig spiselige ting for å kunne produsere mest mulig mat.
Jeg vet jeg trenger et sted jeg faktisk kan produsere mat, en plantekasse blir for lite. Den står så den får litt morgensol og så står den i skyggen mesteparten av dagen. Med andre ord ikke den mest ideelle plasseringen, men sånn er livet akkurat nå.
Så jeg fortsetter å krysse fingrene for at livet skal endre seg litt (les: finne hus å kjøpe så jeg kan flytte…)
Plantekassen ble ikke akkurat “ryddet” i høst, så den må gjøres litt med. Jorda er blitt brukt i flere år uten å få tilført noe særlig næring så der må noe gjøres. Jorda trenger ikke å byttes ut som jeg har sett mange lure på, men det er veldig nødvendig å tilføre næring. Organisk materiale er tingen her; gjødsel og kompost av ulike varianter.
Siden jeg fremdeles er i en midtprosess med flytting hvor jeg ikke har tilgang til tingene mine, blir målet å bruke det jeg faktisk har tilgang til. Min fars kompostbinge for eksempel – om jeg klarer å få ut noe derfra (om det ikke er fryst), kommer jeg til å ha i litt av den komposten. Om jeg er heldig får jeg kanskje med en meitemark eller to – de er tross alt bondens beste arbeider så jeg krysser fingrene og håper at noen av de kan leve i plantekassen min.
Kanskje jeg også burde legge inn litt ekstra mat til meitemarkene om jeg skulle være så heldig å få med et par stykker? Mat i dette tilfellet vil si noe organisk materiale.
Hvilke frø jeg vil så har jeg allerede funnet ut av. Så vidt jeg vet er alle tingene kuldetolerante, men om de ikke spirer med det første ville det ikke være overraskende. Tross alt er det fremdeles minusgrader om natten – og det vil det nok kanskje være en måned til.
Likevel, som evig optimist er planen å få ordnet dette i løpet av denne uka. Så begynner ventetiden – hvor lang tid vil det ta før noe spirer (og vil det spire?) ?
Ost, spesielt gulost, kan brukes på mange ulike måter. Bakt potet, på brødskiva, på fløtegratinerte poteter, som snacks, på pizza og haugevis av andre varianter.
Denne ganger er det pizza som gjelder.
Jeg har ansvaret for dagens middag og i dag blir det pizza!
Kjøtt og sånt er greit – bare ta en pakke så passer det fint. Osten derimot – den krever litt mer. For det første må den raspes (nei, jeg kjøper ikke ferdig raspet ost – det er dyrere og så vidt jeg vet er det tilsatt ting som gjør at osten ikke klebrer…).
Hvordan vite hvor mye ost som er nok er ikke alltid like enkelt. Derfor har jeg alltid raspen tilgjengelig i tilfellet jeg ikke har raspet nok. Det er nemlig veldig enkelt å raspe ost, og det tar heller ikke lang tid. Så mens jeg har på ost som en siste finish før pizzaen puttes i ovnen, vurderer jeg hele tiden om det er nok.
Stort sett har jeg funnet ut at en god tallerken full av raspet ost er det som skal til. Så satser på at dagens middag vil falle i smak
Paprikaen som fremdeles er helt grønn har såpass dårlig stilk at jeg ikke tror det er noe håp lenger om at den faktisk vil skifte farge og bli rød. Dermed er det klart for at den kan bli spist før den blir dårlig.
Sånn er det jeg gjør med spiselig ting jeg har grodd selv – spis det før det blir dårlig.
At paprikaen er grønn betyr egentlig bare at den ikke er helt moden enda og har dermed en skarpere smak, men den er fremdeles fullt spiselig. Siden jeg bare spiser rød paprika (jeg liker det søte), blir det min mor som kommer til å forbarme seg over den grønne paprikaen.
Paprikaplanten, selv om den har overlevd til å bli to-åring, vil etter høsten av paprikaene gå i komposten. Det er for mange planter i huset og paprikaplanten sliter såpass mye at jeg føler det omtrent blir mest barmhjertig å la den få slippe. Den burde tross alt fått mye større potte allerede i fjor sommer…så jeg spiser det røde, min mor det grønne, og så blir det takk for tjenesten til planten.
Artig var det uansett å bevise for meg selv (og kanskje andre?) at det er mulig å holde liv i paprikaplanter i flere år. Hadde den fått større potte og det hadde vært god nok plass til alle plantene ville jeg nok fortsatt å ta vare på den, men sånn som livet er akkurat nå blir dette den endelige løsningen på denne utfordringen. Heldigvis har jeg lært mye, så da blir det nok lettere å få paprikaplanter til å overleve fremover – i årevis
Paprikaplanten jeg nå har stående i vinduskarmen er på sitt andre år – i en liten potte – og begynner å se ganske så sliten ut. Likevel har den for øyeblikket tre frukter som den jobber med. Eller, den virker ikke til å ha jobbet med størrelsen på de på lang tid, men i løpet av de siste to dagene har faktisk den ene startet å rødme!
Med tanke på at jeg ikke er noe glad i grønn paprika til det punkt jeg faktisk bare spirer røde paprika er dette en veldig gledelig nyhet. På den annen side, siden jeg for øyeblikket bor hos mine foreldre var min mor villig til å spise de grønne paprikaene. Da ville de i det minste bli spist opp.
De to paprikaene som fortsetter å være grønne skal min mor få lov til å spise opp, så kan jeg kanskje kose meg med den siste som jobber med fargeendringen når den er ferdigfarget rød.
Selv om det ville vært artig å tatt vare på planten fortsatt, vil den nok gå i kompostbingen når vi har spist opp paprikaene – den er såpass sliten nå at den fortjener å slippe å slite mer for å si det sånn…
Siden jeg ikke var utenfor døren i går, hadde jeg ikke behov for å finne frem vinterjakke og vintersko før i dag. Vinterjakkene var ganske enkle å finne, vinterskoene tok litt lenger tid. Sånn blir det fordi jeg midlertidig bor hos mine foreldre og alt er pakket i esker som er stablet der det omtrent ikke er plass.
Det grønne inne kunne vært alle stueplantene – både de som tilhører foreldrene mine og meg – totalt sett har vi utrolige mange planter. Likevel er noe av fokuset på en spesifikk grønn plante; nærmere bestemt en to-åring!
I fjor sådde jeg paprika, den overlevde forrige vinter og har produsert paprikaer i år også. For øyeblikket har den fire små grønnskollinger hengende, men selve planten virker veldig utslitt. Med tanke på den lille potten den lever i, og at den sjeldent får gjødsel, er det kanskje ikke så rart.
Selv er jeg ikke glad i grønne paprika – bare rød, men disse må nok spises veldig snart før planta tar kvelden. Dermed blir min mor den heldige “vinneren” av egenprodusert paprika.
Til tross for at planta fremdeles lever (i alle fall enn så lenge), tenker jeg den blir kastet når paprikaene er spist. Planta har det ikke godt lenger og vi har overflod av grønne planter uansett, så det kan faktisk være greit å få en plante ut av huset…
Om jeg skulle komme til å kalle en person for en nepe, betyr det at jeg ikke er så veldig imponert.
Å gro egne neper er noe helt annet. På den annen side, nå som jeg har klart å gro to neper er det muligens jeg selv som er nepen…for jeg aner ikke helt hvordan jeg skal tilberede dem. Dessuten er den ene litt spist på (men sånt er det ofte bare å kutte vekk så går det bra).
Jeg husket ikke hvor lenge de egentlig skulle gro, men det er uansett noe pussig med dem. De har begge delt seg litt under, men den ene ble i det minste seende veldig søt ut.
Kan de spises rå? Må de kokes eller stekes? Kanskje de kan bakes i ovnen? Uansett, de to var årets to neper for min del. Satser på flere til neste år så jeg kan teste ut litt ulike tilberedelsesmåter. Håper for så vidt også at jeg liker de selvfølgelig.
Det grønne som egentlig skal være på toppen er blitt spist av noen andre. Så det er mye her som har et forbedringspotensiale. Heldigvis liker jeg å lære og teste ut nye ting. Derav blir det forhåpentligvis mer testing til neste år.
Jeg må bare finne meg et nytt sted å bo hvor det er plass nok til å ha en stor kjøkkenhage hvor jeg kan teste alt jeg har lyst til. Eller, i alle fall teste ut mye – skulle jeg testet ut alt ville jeg mått ha det som fulltidsjobb og sikkert flere mål med jord for testing…
Vel, egentlig så jeg starten på blomstene i går, men tok ikke bilde før i dag. Sånn blir det noen ganger – en får ikke gjort alt med en gang.
Margerter er noe jeg liker veldig godt (og er glad jeg slipper sukkerertene fra barndommen – de var jeg aldri så glad i…), og selv om det er gøy å gro ting omtrent uansett hva det er, er det noe spesielt med ting jeg liker å spise.
Hvor lang tid det vil ta før blomstene blir til store nok erter jeg kan spise? Litt usikker. I fjor tok det tre uker. Det kommer selvfølgelig litt ann på været også, men jeg har dermed et håp om å kunne momse i meg margerter i slutten av juli.
så jeg får nok fortsette jobbingen da. Jobbing blir det aldri slutt på på et småbruk. Satser på å sende en jobbsøknad i en av pausene jeg helt sikkert trenger i morgen – må få tak i en jobb så jeg får en inntekt også.
å kjøpe så jeg kan flytte…)
