Det tar ikke så veldig lang tid å feste tråder, men det er den biten jeg liker absolutt minst med håndarbeid.
Pulsvarmerne har vært nesten ferdig i flere uker nå og først i går fikk jeg endelig suset meg til å feste trådene. Jeg har allerede flere andre par med pulsvarmere og vurderte derfor å selge disse. Dessverre oppdaget jeg når jeg var ferdig med å feste trådene hvor dårlig jeg har vært til å måle (jeg gjorde virkelig så godt jeg kunne!). Det er et helt mønster i forskjell (i dette tilfelle betyr det fire runder). Yikes! Med andre ord så er de ikke like og det ville føltes feil å selge ting som etter min mening har tydelig feil. Eller, jeg er veldig fornøyd med dem – jeg elsker mønsteret, fargen, mykheten og varmen på garnet – og lengden om de hadde vært like…
Så det betyr egentlig bare at nå har jeg enda et par med pulsvarmere jeg kan bruke. På en måte helt greit, jeg fryser stort sett alltid på hendene så pulsvarmere er en perfekt måte å holde de varme på, men jeg kan jo bare bruke ett par av gangen (og når har jeg fem par…). Skjønt, fordi garnet på disse er litt pusete vil de nok kanskje bli brukt mer til pent for å bruke de når jeg graver i jorda og holder på med ved føles ikke helt passende…
Dagens spørsmål – hver dag et nytt spørsmål. Noen morsomme, noen alvorlig, noen enkle, noen som kanskje får deg til å tenke.
Dagens spørsmål er:
Liker du hjemmestrikkede ullsokker? (eller bomullssokker for den saks skyld)
Selv så elsker jeg hjemmestrikkede ullsokker – jeg hater nemlig å fryse og føttene mine blir alltid fort kalde. Heldigvis for meg så liker jeg også å strikke sokker, så jeg har alltid et lite lager i tilfelle jeg sliter ut noen.
Noen ganger tar ting mye lenger tid enn jeg ønsker – faktisk så lang tid at jeg lurer på om jeg har gitt opp uten å innse det selv. Denne gangen er det et hekletøy som er greia. Jeg tror jeg har heklet alle remsene som trengs for å fullføre et sengeteppe til enkeltseng (som vil matche det jeg har heklet og sydd sammen til et sengeteppe til dobbeltseng). Det gjorde jeg i fjor sommer/tidlig høst. Så fortsatte jeg med å starte å sy det sammen og jeg kom et stykke.
Nå har det ligget på sofaen min og tatt opp plass i flere måneder uten at det har skjedd noe mer. Ja, jeg vet at det ikke vil magisk skje av seg selv – jeg må faktisk gjøre noe. Stadig vekk tenker jeg at i kveld, da skal jeg fortsette. Foreløpig har det ikke helt slått til for å si det sånn. Så det ligger der og gjør narr av meg fordi jeg aldri får suset meg til å fortsette og fullføre. Så hvor lenge skal det gå før det ikke bare fortsetter å være liggende, men faktisk blir fullført?
Jeg har lært noe nytt som jeg tester ut på pulsvarmerne jeg strikker. Perlestrikk. Så lenge du kan strikke rett- og vrangmasker, så kan du strikke perlestrikk. Det gjør at noe som kanskje ville blitt litt ensformig med glattstrikk får en tekstur som gjør arbeidet mer dekorativt. Jeg har strikket to rette, to vrange i to runder og så strikket de to neste omgangene med to vrange over de to rette og to rette over de to vrange.
Sånn har jeg strikket hele veien – bortsett fra tommelhullet – der strikket jeg frem og tilbake og passet på at mønsteret fortsatte. På den måten slipper jeg å klippe opp og jeg slipper å sy sammen. Det eneste jeg trenger en nål til på disse pulsvarmerne er når jeg skal feste trådene. Jeg elsker å lære nye ting når det kommer til strikking for da kan jeg strikke enda mer forskjellige ting.
Hvilket garn jeg strikker med har jeg skrevet her.
Jeg har en del garn, men mesteparten er det begrensede mengder av. Ett nøste, kanskje to, en del av et nøste…du skjønner tegninga. Så det å ikke kjøpe noe nytt garn, men bruke det jeg har kan tidvis være utfordrende. Hva lager man av et lite nøste med garn lissom?
I en puff har jeg ullgarnet mitt, i den andre puffen er det bomullsgarn (mest heklegarn) og i en kommode er det mye syntetisk garn. En utfordring er at mye av garnet er ikke nytt (noe av det “nyeste” jeg har er vel fem år gammelt…), så det er ikke enkelt å få tak i mer – noen ganger er det umulig å få tak i likt garn ser det ut til. Likevel har jeg et prosjekt – jeg vil bruke opp mye av garnet før jeg lar meg selv kjøpe noe nytt. Rett og slett fordi det tar mye plass og det blir ikke noe enklere å få tak i lignende garn…
Så etter mye tanker og funderinger har jeg bestemt meg for hva det neste jeg lager er: pulsvarmere. Joda, jeg har tre par jeg har strikket og ikke brukt så burde sikkert lage noe annet, men jeg tror garnet kan passe så da velger jeg det. Garnet er Baby Silk (80% babyalpakka, 20% silke) i en nydelig dyp blå farge. Satser på at to nøster passer til et par med pulsvarmere – helst så jeg får brukt opp alt og det ikke blir noen rester.
Var innom en garnbutikk i dag for hadde ikke nok av garnet jeg for tiden jobber med. Tenkte ikke over saken, så tuslet inn i butikken og stoppet rett på innsiden av døren for å finne frem lappen med hva slags garn jeg skulle ha. Da fikk jeg høflig beskjed av en ansatt at det var påbudt med munnbind. Greit nok, jeg hadde ikke med meg så jeg fikk et av dem. Ble da stående litt for måtte sette ned det jeg holdt på, ta av meg hanskene for så å ta på masken. Fikk endelig frem lappen med garn jeg ville ha, men de hadde ikke det garnet i den butikken. Litt kjedelig for jeg gledet meg til å fortsette med håndarbeidet, men de hadde en ide om hvor jeg kunne få tak i garnet.
Det som for meg ble litt komiskt i dette tilfellet var at om de hadde gitt meg et par sekunder i starten til å spørre om garnet, hadde jeg oppholdt meg kortere tid i butikken og hatt mindre nærkontakt med den ansatte. Tross alt måtte den ansatte nærme nok til å gi meg munnbindet og jeg brukte tid på å ta det på… Ja, jeg vet at en ikke skal ta på munnbindet når en har tatt det på, men det flytter seg alltid ned og opp som det føler for og jeg sliter med å puste når jeg har det på…så jeg ender opp med å ta meg masse i ansiktet for å justere munnbindet (og løfte det litt på undersiden for å klare å puste…).
Resultatet var med andre ord: nærmere kontakt, mer pust og pes og mer av mine hender i ansiktet…Ganske sikker på at alle de tingene er motsatt av poenget med munnbindet… Jeg er virkelig ikke lagd for et liv med munnbind.
For et par dager siden nevnte jeg at restegarn uten informasjon kan være en utfordring om en ikke har nok garn (her). Så jeg har startet på noe nytt. Kanskje litt sent ute, men fargen på garnet jeg hadde var så fin at jeg tenkte hvorfor ikke? Så nå blir det adventsløper – forhåpentligvis ferdig før advent er over…
Ifølge mønsteren skal det være 300 gram av et rødt heklegarn, men jeg har lilla – og bare 100 gram. Lager jeg nå bare et nytt problem for meg selv ved å ikke ha nok garn? Vel, jeg tenker at så lenge jeg faktisk har lappen på garnet (og det var jo et helt nøste – ikke bare en rest av et nøste) må det jo være mulig å eventuelt skaffe mer av akkurat samme farge om jeg har behov for det?
Jeg har mye garn, men en del av det er ikke i fulle nøster lenger fordi jeg har brukt noe av det. Det kan skape problemer – sånn som nå. Jeg hadde startet å hekle på en juleløper og ble neste halvferdig (mangler en liten runde på tuppen). Siden jeg hadde mer rødt heklegarn tenkte jeg at selv om det ikke var på samme nøste ville det ikke være noe problem. Det er et problem.
Selv om det ser ganske likt ut på bildet, er det en tydelig fargeforskjell i virkeligheten. Desverre. Hadde jeg fremdeles hatt lappen for garnet jeg har brukt kunne jeg dratt til en butikk for å få et nytt garn med samme fargekode. Her er som du kanskje skjønner neste problem – jeg har ikke lappen for garnet jeg har brukt. Det var tross alt restegarn. Så mon tro om denne juleløperen aldri vil bli ferdig… Vel, kanskje de to delvise nøstene jeg har kan brukes til noe, hehe. Heldigvis har jeg mer garn så jeg kan alltids lage noe annet.
Nok en dag hvor jeg innehar en plass på topplisten på blogg.no. Denne dagen har jeg i tillegg rykket opp – fra 96. plass til 90. plass! Antall sidevisninger derimot, der var det lite endring å spore (95 i dag mot 94 i går). Uansett syns jeg det er utrolig hyggelig at folk titter innom. Jeg har dessuten lagt merke til at antall sidevisninger på plass 91 ofte ikke vises? Noen som vet hva greia med det er?
Ellers i dag har jeg ryddet litt og innsett at den røde juleløperen jeg startet å hekle muligens aldri vil bli ferdig – rødt garn er ikke alltid rødt garn og noen ganger er det mer synlig enn andre. Dermed har jeg ikke nok av det røde garnet jeg startet med. Fryktelig kjedelig når jeg var halvferdig. Så jeg la det vekk og har nå startet på en lilla adventsløper istedefor (skjønt, jeg må få tak i et nøste til med akkurat samme farge… ønsk meg lykke til?)
Nok en gang har jeg gjort det – startet på et nytt håndarbeide før forrige var ferdig. Vel, i mitt forsvar er det fordi det jeg allerede holdt på med er for stort til å ta med seg noe sted (i alle fall for stort til at jeg ønsker å frakte det noe sted…). Så når jeg på torsdag skulle hjem til mine foreldre en tur, fant jeg nytt garn og mønster og startet på et nytt håndarbeide.
Denne gangen blir det en juleløper. Enkelt å ta med seg som håndarbeid om en skal bort en liten tur. Dessuten, det går fort mot jul og om jeg skal pynte med denne er det jo greit å være ferdig før jul…
Håndarbeidet som er for stort til at jeg ønsker å ta det med noe sted er et heklet sengeteppe. Eller, det er jo ikke ferdig – jeg er i ferd med å sy sammen remser jeg har heklet som vil bli til et sengeteppe når jeg blir ferdig med det.
Joda, jeg vil jo bli ferdig med det også, men det er ikke juleforberedelser.
