Blir det noen gang nok sokker?

Vel, da er jeg ferdig med enda et par hjemmestrikkede sokker…blir det noen gang nok? Både ja og nei. Jeg har definitivt nok sokker nok egentlig – for øyeblikket ligger det fire ferdigstrikkede par som ikke brukes fordi jeg ikke har slitt i stykker de jeg bruker og bytter på om dagen. På den annen side vil det aldri bli nok sokker – det er tross alt kjekt å alltid ha noen i bakhånd (spesielt siden jeg alltid er kald på føttene…).

Denne gangen strikket jeg de litt ulikt enn hva jeg har gjort tidligere – de fikk to rekker med fletter for oversiden av hver fot. Det er ikke så lenge siden jeg lærte meg å strikke fletter og når jeg lærer noe nytt vil jeg gjerne bruke det en del så jeg er sikker på å huske det til senere. Så derfor ble det flettesokker. Øverst på sokken er det en liten vrangbord – både fordi det var lettest å starte på den måten, men også for å få god elastikk så jeg er sikker på at sokkene vil sitte godt. Mulig jeg burde strikket føttene noe lenger, for etter å ha prøvd de på ser de ut til å være omtrent størrelse 37-38. Så de er faktisk litt snaue til meg, så kanskje jeg kan selge de til noen de passer bedre til? Jaja, uansett, jeg syns det ble innmari fine!

Det er nesten så jeg ikke tror det

Underet over alle under? Jeg har endelig blitt ferdig med det heklede sengeteppet. Dette har jeg brukt over ett år på – riktignok med en del pauser, men likevel. Ting tar tid. Selve heklingen av remsene tok en god del tid, men det jeg har strekt mest ut i tid er det å sy det hele sammen og feste alle trådene som skulle festes. Snakk om tidkrevende jobb. Dessuten følte jeg at jeg satt ganske sammenbrettet når jeg festet tråder.

Selv om dette er til enkeltseng (så det ser litt snålt ut når jeg har tatt bildet på dobbeltsengen min), er det mye garn så det veier litt. All den vekten gjorde at jeg brukte knærna for å ha det nærme nok til å se godt når jeg festet trådene – på den måten ble ikke slitasjen på håndleddene så brutal. Nå er jeg ferdig! Utrolig nok. Mitt neste store håndarbeidsprosjekt blir å strikke en genser – det har jeg aldri gjort før, så jeg tar en Pippi: “det går sikkert bra”.

Ferdig organisert

Håndarbeid er noe jeg trives med, men noen ganger går det litt over stokk og stein av hva jeg lager. Så nå har jeg organisert det som har ligget rundt omkring. Ferdige arbeider er nå samlet i bokhyllen – og de har fått prislapper på seg. Det er tross alt noe begrenset hva jeg har behov for selv – og plass er (automatisk) en begrensende faktor. Derfor tenkte jeg at det ville vært smart å kvitte meg med noe av det. Jeg har selvfølgelig brukt penger på å kjøpe garnet, men selv om det noen ganger kan være dyrt (det kommer ann på garnet) er det tidsbruken som på mange måter “koster” mest. Så heldigvis gjør jeg ikke dette for penger. Om jeg kan få solgt noe av det ville jeg blitt veldig glad – jeg vil få dekket pengene jeg har brukt på å kjøpe garnet og noen andre kan få nytte av det.

Det er sokker (ca størrelse 37-39), pulsvarmere, julehjerter, snøkrystaller (utenfor bildet tydeligvis), grytekluter, vaskekluter, brikker og løpere. Så jeg føler at det i alle fall er litt variasjon.

Neste stopp på dette prosjektet blir å ta bilder og legge det ut til salgs – hvis du har gode tips til steder det er sannsynlig å få solgt denne typen ting ville jeg satt stor pris på det. Tips altså (eller et lite pling om du vil kjøpe noe).

Ventearbeid med nytt mønster

Hvor mange par med sokker jeg har strikket aner jeg ikke, men de pleier alle å bli strikket over samme lest. Denne gangen har jeg lagt til litt mønster, så jeg håper resultatet blir bra. Tross alt har jeg ikke kommet lengst enda og det vil ta tid. Sokkene er nemlig hva jeg kaller for “ventearbeid” som i at jeg strikker på de i ventetiden med å lage noe annet, større (min første genser). Grunnen til at jeg ikke har startet å strikke på genseren enda er fordi jeg har et annet stort arbeid å gjøre ferdig først – å sy sammen det heklede sengeteppet jeg har jobbet med i over et år nå (jeg tror i alle fall det er blitt over ett år…). Det tar tid, men jeg nærmer meg å være ferdig. Sokkene derimot, ikke akkurat helt ferdig, men greit å ha noe å avveksle med når jeg blir sprø av å sy på sengeteppet.

Hender det at du jobber med flere strikkeprosjekter samtidig?

 

Hva er favoritthåndarbeidet ditt?

Dagens spørsmål – hver dag et nytt spørsmål. Noen morsomme, noen alvorlig, noen enkle, noen som kanskje får deg til å tenke.

Dagens spørsmål er:

Hva er favoritten blant håndarbeid du gjør?

Jeg lærte å veve for mange år siden, men jeg har ikke gjort det på mange år så jeg kan vel ikke kalle det en favoritt (eller kan jeg det?). Siden jeg både strikker og hekler føler jeg at jeg har litt å velge mellom, men det er veldig begrenset med hva jeg gjør av variasjon. Jeg vil dermed påstå at å strikke sokker er favoritten – det kan gjøres overalt; enkelt og praktiskt og veldig brukandes.

Så utrolig myke!

Det tar meg alltid litt tid etter at jeg er ferdig med et håndarbeid til jeg får suset meg til å feste tråder, men nå er det gjort. Nok et par med pulsvarmere er ferdig strikket – og trådene er herved festet.

Fargen gjør at jeg tenker på våren og våren er jo som kjent varm og kald om hverandre så da er det greit å ha noe som kan passe til den slags bruk. Et par pulsvarmere gjør ofte susen for min del – jeg er ofte kald på hendene så et par pulsvarmere tar hånd om det. Garnet jeg har strikket disse i er mykt og varmt – 55% ull og 45% bomull. Veldig fornøyd med resultatet om jeg får si det selv. Siden garnet er såpass tynt som det er passer disse faktisk godt til pent fordi de er tynne og delikate. Med perlestrikk gjør de dessuten litt ut av seg – enkel glattstrikk føler jeg ville blitt litt kjedelig.

Nå har jeg innsett at enten må jeg slutte å strikke pulsvarmere (jeg har nå fem par liggende i en skuff som ikke blir brukt – jeg kan jo bare bruke ett par av gangen, så jeg trenger ikke så mange…) eller så må jeg selge noen av dem. Noen som vil kjøpe hjemmestrikkede pulsvarmere??

Litt overraskende, men helt forståelig

For noen dager siden kjøpte jeg nok garn til å strikke en genser fordi å strikke en genser er noe jeg har lenge hatt lyst til å lære. Garnet ble kjøpt av tre grunner – det var billig, fargen var fin og det var en ull-bomull miks som ikke virket til å klø (i alle fall ved første test). (skrev om det her)

I går var jeg innom by’n i et ærend og gikk innom en strikkebutikk for å kjøpe mønster siden jeg ikke hadde det. Fikk tak i mønsteret jeg skulle så det var bra. Det som var både overraskende og helt forståelig var at jeg ikke kunne kjøpe kun mønsteret – jeg måtte også kjøpe garn fra bedriften som hadde laget mønsterheftet. Hvorfor jeg ikke hadde innsett det tidligere er jeg litt usikker på, men nå fikk jeg i alle fall vite det. At det ville vært annerledes om jeg kjøpte et mønster på internett er også ganske naturlig. På en måte er det litt irriterende siden jeg på mange måter har nok garn, men jeg liker jo garn… Så at jeg måtte kjøpe noen nøster er greit – jeg kjøpte fire nøster (det var det som var “kravet” fikk jeg beskjed om). To nøster i hver farge – akkurat passe til to par sokker og jeg elsker å strikke sokker så helt perfekt. Sånn rent bortsett fra at jeg allerede har flere par ferdigstrikkede sokker jeg ikke har rukket å begynne å bruke fordi jeg har en del…

Hvordan fordeling er i forhold til bedrift når det gjelder inntekt på garn og mønster aner jeg ikke og det spiller ingen rolle. Det som er viktig her er jo at noen sitter og designer mønstrene – og de skal jo også ha en levelig inntekt! Neste mål for meg nå blir å forstå og klare å strikke etter mønster – når jeg tidligere har prøvd har jeg slitt med å forstå mønster… Heldigvis jobbet det hyggelig mennesker i strikkebutikken og jeg kunne bare komme å spørre om det var noe jeg ikke forstod 🙂

Enda en smell?

Jeg klarte ikke la være, så nå har jeg gått på enda en smell. Mer garn… Det var i det minste billig? Dessuten, ifølge damene i strikkebutikken vil det være nok til å strikke en genser av. Garnet er tynt; 55 % ull og 45 % bomull. Jeg har aldri strikket en genser før, men har lenge hatt lyst til å lære meg det. Så nå har jeg nok garn. Må få tak i mønster – for i det øyeblikket jeg kjøpte garnet var jeg ikke smart nok til å kjøpe med meg mønster samtidig… skal ikke være så enkelt?

Uansett; siden garnet var så billig er jeg mindre bekymret for å ødelegge hele greiene når jeg strikker. Rett og slett fordi det vil i så fall være en begrenset mengde penger jeg føler jeg kaster ut av vinduet. Ikke at det egentlig er sannsynlig, men det føles betryggende. Damene i strikkebutikken har sagt at det er bare å komme inn med spørsmål om mønster når jeg strikker, så skal de nok klare å hjelpe meg. Det er absolutt hyggelig syns jeg.

Må bare bli ferdig med pulsvarmerne jeg strikker først – i samme garnet. (se de her)

Nye begynnelser

Å starte på et nytt håndarbeid er alltid gøy. Denne gangen bruker jeg et garn jeg nesten nettopp har kjøpt (overraskende, men sant). Egentlig har jeg gitt meg selv innkjøpsforbud på garn fordi jeg har så mye, men det forbudet er dessverre ikke særlig holdbart – det blir brutt og det er lite konsekvenser. Hm, mon tro om det var konsekvenser at det ikke ville skje?

Uansett, jeg kjøpte garn og tenkte jeg skulle strikke pulsvarmere (ja, jeg har flere par fra før, men ikke i denne fargen eller i dette garnet). Fordelen med pulsvarmere er at mønster er ikke så nøye – med det mener jeg at jeg ikke har mønster, men gjør det sånn jeg har lyst der og da. Denne gangen blir det en liten vrangbord før perlestrikk. Jeg har bestemt meg for at de skal bli lange nok til å lage tommelhull og avslutte med en liten vrangbord også. Foreløpig har jeg bare startet på en – de fleste av oss har to hender, så når nummer en er ferdig er det bare å lage en til som er helt lik. Kanskje jeg denne gangen klarer å faktisk lage de helt like (i motsetning til forrige par jeg strikket hvor det var forskjell på dem…).

Ups?

Jeg har lenge sagt at jeg ikke skal kjøpe mer garn før jeg har brukt noe av det jeg har. Så å gå fordi en garnbutikk er ikke egentlig det smarteste jeg gjør. Vel, det er ikke min feil at det var en garnbutikk på veien fra det ene stedet til det andre jeg skulle. At de har garn på utsiden av butikken for å friste er heller ikke min feil – og jeg skjønner godt hvorfor de gjør det. Jeg ble fristet og fristelsen ble i største laget. Så nå har jeg to fine nye garnnøster. Et lyseblått og et i en rødfarge jeg ikke helt klarer å beskrive, men som er helt nydelig. Heldigvis var de ikke så dyre og jeg brukte noen av pengene jeg fikk til jul. Siden jeg har hatt dilla på å strikke pulsvarmere i det siste, så blir det nok pulsvarmere av disse to garnene også. Kanskje. Vi får se.

Hva ville du strikket av dette garnet? (På bildet kan du dessuten se at det er en miks av ull og bomull, men det virket ikke til å klø når jeg kjente på det så jeg har store forhåpninger).