Trygghet og sikkerher er viktige temaer en ofte ikke tenker så mye på; eller kanskje noen tenker stadig mer på det nå som verden er i endring.
Uansett så er det lurt å tenke gjennom enkelte scenarioer som kan skje. Spesielt det som har med flammer og brann å gjøre fordi det er noe som kan spre seg fort og få alvorlige konsekvenser.
Om du aldri har levende flammer i huset, så har du sannsynligvis elektrisitet – som er en av flere ting som kan føre til farlige situasjoner.
Selv tenner jeg stadig vekk stearinlys, og fyrer i vedovnen – og da er det viktig å tenke sikkerhet.
Fra soverommet har jeg mulighet til å komme meg ut gjennom vinduet om det skulle skje noe når jeg sover. Om det er mindre ting, har jeg nå endelig fått et brannteppe opp på veggen. Det har fått en sentral plassering, og er synlig omtrent idet en kommer inn i huset.
Dermed har jeg nok en trygghet i hus.
Har du brannteppe, brannslukningsapparat, og tenkt gjennom mulig rømningsvei fra soverommet?
Alltid gøy når frø spirer. Denne gangen er det en salat som tar sats og stikker hodet opp av jorda. Jeg sådde i tre små potter, og i to av dem spirer det!
En salat som ifølge pakken kalles Bindsalat. Jeg har sådd den før og den smaker skikkelig godt; akkurat passe søt, litt crispi og uten bitter ettersmak.
Ifølge frøpakken tar det 120 dager (4 måneder) før den er klar, men siden jeg ikke spiser hele salathoder trenger jeg ikke å vente så lenge. Jeg tar bladene når de har fått litt størrelse, men ikke så store at de rekker å få noen bitter smak. Salat med bitter smak er nemlig ikke en greie for meg.
Jeg tipper det vil ta et par måneder før jeg kan spise noe av denne salaten, men en sped begynnelse er også en begynnelse! Hadde jeg hatt plantekassen min klar med knotteplast og jord, hadde jeg sådd denne salaten ute nå fordi den kan tåle litt kulde (men jeg tipper at den ville blitt meget misfornøyd om det ble mange kuldegrader…).
Akkurat hvor mange frø jeg slapp oppi de tre pottene jeg sådde aner jeg ikke, men planen blir å potte de om når de er store nok så de skal få enda bedre plass å vokse på
Noen ting er vanskelig å gjøre alene; finne ut hvor ting skal henge på veggen for eksempel.
Vil jo gjerne at det en henger opp blir hengende på steder som passer…. Sånn tenker i alle fall jeg. Så det er vanskelig å gjøre alene fordi jeg har bare to armer, og de har bare den lengden de har.
Målet er jo ikke å lage nålepute av veggen for å teste ut hvor skruer må være for å henge opp ting, så da kan det være greit å vite hvor ting skal henge før en begynner å skru inn skruer.
Litt flaks må en ha, så jeg benyttet sjansen når foreldrene mine var på besøk. Vi byttet på å holde lampetter og bilder på veggen der jeg tenkte de kunne være; noen holdt ting, mens sistemann tok flere skritt tilbake for å se hvordan resultatet ville bli. Til slutt ble jeg enig med meg selv, skruer ble skrudd inn i veggen og ting ble hengt opp.
En liten stund var det mye latter og frustrasjon, for det er en fordel at ledningen rekker frem til stikkontakten for at en faktisk skal kunne bruke lampettene – og det var nære på, og en måtte faktisk flyttes ned litt. Heldigvis er det mulig å flytte på ting selv om de har blitt hengt opp – jeg fikk bare et ekstra hull i veggen…som jeg håper jeg enkelt kan tette og male over…
Så nå ser stua litt mer bebodd ut; lampetter og bilde på veggen – og det føles mer hjemmekoselig. En lysende forandring på flere måter med andre ord
Jeg så ikke flest ulike blomster, men det var lupiner, diverse busker, mye grass, litt nyperoser og en del brennesle – og jeg fant et par små bergmynteplanter også.
Nå som våren er i anmarsj har jeg sett små klumper med snøklokker et par steder i alle fall. Jeg liker snøklokker; de er så utrolig søte, og ikke minst vitner de om at våren kommer fordi et tynt topplag av jorden er mulig å gro i.
Spenningen stiger også når det kommer til å finne ut av hva annet som vil vokse og gro på tomten min; jeg har hørt at det skal være noe blå iris – og jeg har møtt en dame som hadde fått jordskokk fra tomten min, så kanskje det fremdeles finnes noe sted her? Ikke vet jeg, men jeg gleder meg til å se hva som kommer opp ulike steder (bortsett fra lupinene – de kan gjerne forsvinne). Kanskje jeg finner enda mer rundt på tomten som er spiselig?
Nå har jeg en liten stund hatt fargelapper hengede på veggene i lillestua, kjøkkenet og ytre gang.
I den bittelille ytre gangen min falt jeg pladask for det ene alternativet, men det blir ikke malt med det første fordi det er andre ting som må gjøres først.
Kjøkkenet har jeg satt litt på vent, men for lillestua tror jeg faktisk at jeg har landet på en farge!
Jeg flyttet fargelappene for kjøkkenet også inn i lillestua – og skaffet meg en fargelapp til, og det var den nye lappen som gjorde susen.
En nydelig grønnaktig blåtone med navnet Nordic Breeze som var en overraskende god miks av de jeg hadde hatt som utgangspunkt. Jeg syns også fargen går godt sammen med fargen på gulvet mitt, så jeg tror fargen er bestemt for lillestua.
Nå må det bare bli litt varmere så jeg ikke fyrer i vedovnen i det rommet. For jeg ble fortalt at malingen ikke burde tørke for fort (eller for sakte…), så det burde ikke være for varmt – og det blir jo godt og varmt når jeg fyrer i vedovnen… og jeg vil ha muligheten til å lukke opp vinduet og lufte godt ut når jeg maler. Riktignok ble jeg også fortalt at malingen ikke lukter, men jeg tenker at det er lurt å lufte uansett så det er planen.
Den første potten jeg sådde basilikum i, var ikke den mest suksessfulle. Faktisk sådde jeg frø i den to ganger. Heldigvis innså jeg feilen – eldre frø (= lavere spireprosent) og jeg som ikke ville være lettsindig med frøene – jeg har tross alt begrensende mengder.
Nå har jeg lært; fremdeles samme frø, men jeg strødde på frø uten å helt ta hensyn til hvor mange jeg sådde. Noen ganger er det så enkelt…
Så nå kommer det opp mange flere, og jeg tror spiringen bare har startet. Potten er ganske litt, et bittelitte hakk større enn forrige – kanskje like greit siden jeg har mange flere frø som spirer. Disse vil nok kanskje flytte ut på verandaen når sommeren kommer, men jeg tviler på at de vil overleve på jordet (men jeg burde kanskje så noen i en liten potte bare for å eksperimentere?).
Basilikum liker det godt og varmt så vidt jeg har forstått, så de må uansett holde seg inne til det ikke er mer frost ute.
Jeg trenger fremdeles såbrett for å få fullført mars-planen, men det kommer litt av gangen (kamillen for eksempel).
Det tok ikke mange dagene før det begynte å spire. Under en uke, så jeg er fornøyd og regner med at det vil komme mer etterhvert.
Først ute var kamille. Kamille har frø som er bittesmå, så det var vanskelig å se hvor de landet i potten. At de klumper ser litt sammen er dermed ganske naturlig.
Kamille er en blomst, som også kan brukes som te og som naturmedisin så vidt jeg har forstått, skjønt, jeg har ikke kontroll på hvordan den kan brukes. Om en er heldig, så sår den seg selv om den står på et godt sted i hagen. Jeg har sådd kamille tidligere og vært fornøyd med resultatet, men i år har jeg lyst til å gjøre mer med den om jeg får det til.
Siden kamille er en blomst kan den selvfølgelig brukes i buketter, men jeg har også lyst til å tørke noe av den og prøve å lage te. Planene er i alle fall klare, og nå som de har startet å spire – er målet allerede nærmere.
Mine foreldre sitter på mye kunnskap, og jeg har dratt nytte av den utallige ganger.
Siden jeg har flyttet et godt stykke unna dem, er det en del praktisk ting blitt mer utfordrende. Jeg føler meg nemlig litt bortskjemt med at de har kunnet hjulpe meg med diverse fysiske, praktisk ting – og de gjør det fremdeles om de har mulighet, men siden jeg har flyttet en god kjøretur vekk fra dem så blir det mer styr og ikke mulig å få til alt på samme måte lenger.
Dermed må jeg lære meg å gjøre mer selv. En skulle kanskje tro at jeg kunne mer som voksen, men når en både har hatt villige foreldre i nærheten og ikke har hatt behov for å fikse mye…og nå kommet til et sted hvor det er en del ting å fikse…så blir det noen ganger litt utfordrende.
Heldigvis liker jeg å teste, utforske og å lære nye ting – både små og store. Noen av de store kan nok bli vanskelige å få til alene, men noen av de små burde være mulig å få til alene. Problemet jeg hadde med en magnet for eksempel – en liten ting jeg burde få til selv.
Følte meg litt tapt og frustrert noen dager, men så tok jeg heldigvis til vettet og spurte meg selv “hva ville pappa gjort?” Han er en praktisk mann som finner løsninger for det meste. En liten trebit ville gjøre samme nytten som en liten plastikkdings, så jeg fant en liten trebit som faktisk gjorde jobben.
På et vis i alle fall; trebiten sprakk, men siden jeg satte den fast med noen skruer kommer den nå ingen vei. Magneten er ikke kraftig nok til å dra i stykker resten av trebiten, men den er kraftig nok til å holde skapdøren på plass
Målet er å lære og å finne løsninger, så det meste vil nok ordne seg etterhvert – spesielt om jeg bytter på å stille meg selv to spørsmål: “hva ville pappa gjort?” og “hva ville mamma gjort?” De har levd lenger enn meg og har dermed rukket å samle mer kunnskap og praksis, så hvorfor ikke benytte seg av den?
Om det er noen som er overrasket over at jeg strikker – så har de nok ikke møtt meg…
Nyeste på pinnene nå er noe jeg aldri helt trodde jeg kom til å gjøre: striper!
Hele genseren blir ikke striper, men armene får striper og bolen vil også få litt striper. Akkurat hvor mye striper det blir på bolen vet jeg ikke; det kommer ann på garnet. Totalt sett har jeg nemlig nok nøster til å strikke en genser og så får jeg tilpasse etterhvert. Garnet er Sandnes Smart – rødt (4065) og grått (1042). Det grå garnet er det jeg hadde igjen etter å ha strikket en genser helt på slutten av i fjor – og som jeg allerede har brukt mye (genseren altså)
Stripene kom til fordi jeg ville ha noe nytt hvor jeg brukte begge fargene, men hvor jeg slapp å strikke med to farger samtidig på samme runde fordi det er så fort gjort at strikkefastheten ikke blir lik hele veien. Innså dermed at striper ville være helt genialt!
Fargene går godt sammen etter min mening; eneste “minuset” er at jeg innimellom lurer på om den nesten blir litt “julete”? Spiller egentlig ingen rolle, for garnet er godt å strikke med og genseren jeg allerede har strikket av garnet er god å bruke så jeg vil uansett bli fornøyd. Jeg kommer nok til å bruke den stripete genseren mye også når jeg blir ferdig. Å strikke en helt genser tar litt tid, så det er godt mulig det ikke blir å bruke den før til høsten igjen…
Når garn er i hus, er det herlig å finne noe praktisk å bruke det til. Denne gangen var det et akrylgarn som heter Chunky Monkey.
Vanligvis foretrekker jeg å bruke ull eller bomull, men det er viktig å bruke det som er. Dermed ble det denne gangen akrylgarnet som skulle til pers. Fordelen med dette garnet er at det er MYKT!
Ulempen med garnet var at det hadde lett for å dele seg når jeg heklet med det. Å ta seg litt ekstra tid og gjøre det saktere gjorde at det gikk bra likevel, og resultatet ble bra.
Størrelsen var heller ikke så værst; 110 x 102 cm av totalt 10 nøster (med en bitteliten rest av hver farge). Nå har jeg dermed enda et teppe jeg kan krølle meg sammen under. Trenger jeg flere tepper? Vel, jeg tror faktisk ikke det. Kommer jeg til å hekle flere tepper? Åh, ja, veldig gjerne! Det er et arbeid som tar tid, men det er et behagelig arbeid å gjøre som jeg koser meg masse med (så om noen ønsker seg et heklet teppe…så er det bare å spørre ).
