Mine foreldre sitter på mye kunnskap, og jeg har dratt nytte av den utallige ganger.

Siden jeg har flyttet et godt stykke unna dem, er det en del praktisk ting blitt  mer utfordrende. Jeg føler meg nemlig litt bortskjemt med at de har kunnet hjulpe meg med diverse fysiske, praktisk ting – og de gjør det fremdeles om de har mulighet, men siden jeg har flyttet en god kjøretur vekk fra dem så blir det mer styr og ikke mulig å få til alt på samme måte lenger.

Dermed må jeg lære meg å gjøre mer selv. En skulle kanskje tro at jeg kunne mer som voksen, men når en både har hatt villige foreldre i nærheten og ikke har hatt behov for å fikse mye…og nå kommet til et sted hvor det er en del ting å fikse…så blir det noen ganger litt utfordrende.

Heldigvis liker jeg å teste, utforske og å lære nye ting – både små og store. Noen av de store kan nok bli vanskelige å få til alene, men noen av de små burde være mulig å få til alene. Problemet jeg hadde med en magnet for eksempel – en liten ting jeg burde få til selv.

Følte meg litt tapt og frustrert noen dager, men så tok jeg heldigvis til vettet og spurte meg selv “hva ville pappa gjort?” Han er en praktisk mann som finner løsninger for det meste. En liten trebit ville gjøre samme nytten som en liten plastikkdings, så jeg fant en liten trebit som faktisk gjorde jobben.

På et vis i alle fall; trebiten sprakk, men siden jeg satte den fast med noen skruer kommer den nå ingen vei. Magneten er ikke kraftig nok til å dra i stykker resten av trebiten, men den er kraftig nok til å holde skapdøren på plass

Målet er å lære og å finne løsninger, så det meste vil nok ordne seg etterhvert – spesielt om jeg bytter på å stille meg selv to spørsmål: “hva ville pappa gjort?” og “hva ville mamma gjort?” De har levd lenger enn meg og har dermed rukket å samle mer kunnskap og praksis, så hvorfor ikke benytte seg av den?