Noen ting er vanskelig å gjøre alene; finne ut hvor ting skal henge på veggen for eksempel.
Vil jo gjerne at det en henger opp blir hengende på steder som passer…. Sånn tenker i alle fall jeg. Så det er vanskelig å gjøre alene fordi jeg har bare to armer, og de har bare den lengden de har.
Målet er jo ikke å lage nålepute av veggen for å teste ut hvor skruer må være for å henge opp ting, så da kan det være greit å vite hvor ting skal henge før en begynner å skru inn skruer.
Litt flaks må en ha, så jeg benyttet sjansen når foreldrene mine var på besøk. Vi byttet på å holde lampetter og bilder på veggen der jeg tenkte de kunne være; noen holdt ting, mens sistemann tok flere skritt tilbake for å se hvordan resultatet ville bli. Til slutt ble jeg enig med meg selv, skruer ble skrudd inn i veggen og ting ble hengt opp.
En liten stund var det mye latter og frustrasjon, for det er en fordel at ledningen rekker frem til stikkontakten for at en faktisk skal kunne bruke lampettene – og det var nære på, og en måtte faktisk flyttes ned litt. Heldigvis er det mulig å flytte på ting selv om de har blitt hengt opp – jeg fikk bare et ekstra hull i veggen…som jeg håper jeg enkelt kan tette og male over…
Så nå ser stua litt mer bebodd ut; lampetter og bilde på veggen – og det føles mer hjemmekoselig. En lysende forandring på flere måter med andre ord 
