Smaksprøve på min første eplemos

I går lagde jeg eplemos for første gang. Med tanke på hvor mange epler det ene treet har (det er to andre epletrær på eiendommen; så jeg har tre ulike eplevarianter), håpte jeg virkelig at jeg skulle like det.

Så vidt jeg kan huske, har jeg aldri lagd eplekake før heller, så det er også noe jeg ønsker å teste ut. Kanskje lage mini-eplekaker i muffinsformer også – tenk så praktisk å ta opp bare en eller to om jeg vil kose meg. Om jeg liker de selvfølgelig – det vil sikkert ha sammenheng med hvordan de lages. For jeg har smakt eplekaker jeg likte og eplekaker jeg ikke likte så godt…

Uansett, tilbake til min første eplemos. Det tok nok lenger tid å koke den enn jeg tror jeg forventet, men det vil jeg tro har med størrelsen på bitene å gjøre.

Mengden sukker var bra, men jeg hadde nok litt for mye sitrondråper i vannet. Sitronen gav en god og syrlig ekstra-smak, men jeg tror jeg skal ha litt mindre i neste gang (noe som kan bli spennende siden jeg ikke målte, men bare tok det på slump…). Totalt sett likte jeg min første eplemos, men som sagt – neste gang blir det en liten justering.

Veldig fornøyd med at jeg likte eplemosen med tanke på hvor mye epler som er på treet. Jeg gjetter at det sikkert er plukket omtrent 5 fulle ti-liters-bøtter foreløpig…Det syns på den ene siden, men på den andre siden av treet ser det nesten ikke ut som det er plukket noe i det hele tatt. Så her er det bare å bake og lage mos – og finne ut av om de kan fryses på noe vis. Å teste ut å tørke epleskiver ville også vært interessant, men jeg har ingen dehydrator – og jeg tror ikke jeg har tålmodighet til å gjøre det i stekeovnen (for den bruker jeg jo ofte når jeg lager middag…).

Har du andre tanker om hva jeg kan bruke epler til?

Innholdsrik dag

Noen dager er det mye; og noen av tingene tar mer tid enn forventet.

I dag har vært en sånn dag – på en god måte.

Med tanke på at jeg har tre ti-liters-bøtter fulle av plukkede epler (det var så mange som drev og falt ned på bakken, så jeg innså at om jeg ville bruke de, så var det bare å sette igang å plukke…og nei, treet er absolutt ikke tomt!) – var det på tide å gjøre noe. Så i dag har jeg lagd min første ladning noen sinne med eplemos. Eplene er ikke de største, så å skrelle og fjerne kjernehus på totalt 1,1 kg epler tok lang tid. At det da “bare” ble rett over tre glass…jeg hadde håpet på mer? Foreløpig har jeg ikke rukket å smake på det fordi som vanlig ville jeg at det skulle få tid til å avkjøle seg først. Det ene glasset fikk ikke vakum, så det blir vel smaksprøven.

Jeg så mange oppskrifter på eplesyltetøy med kanel i, men siden jeg ikke hadde kanel i huset ble det ikke inkludert i mitt syltetøy. Så jeg får dra på butikken og kjøpe kanel så jeg kan teste ut det også.

Når jeg gikk ut for å klippe grasset, ropte naboen på meg. Han ville gjerne ha litt hjelp til å ta ned et stillas – noe jeg aldri har gjort før, så det var et interessant prosjekt som gikk veldig bra. Han inviterte meg på te som takk, og det sa jeg ja til – etter at jeg hadde klipt grasset.

På ettermiddagen har jeg plukket plommer. En annen variant enn den jeg har lagd syltetøy av tidligere. Disse er ganske så små og søte. Å stå i toppen av en 8-meter høy stige (gardintrapp-variant) på ulendt grunn er en balanseøvelse jeg ikke har testet mest – dermed ble jeg ganske så sliten. Jeg fikk likevel plukket med meg en liten bøtte og en 5-liters bøtte. Så nå må de også etterhvert til pers. Det treet er heller ikke tomt for frukt, så det er fremdeles plommer igjen å plukke…

Som små pauser i løpet av dagen, og når eplemosen kokte, stoppet jeg sokker. Bare sånn for å føle at jeg har gjort noe nyttig og fornuftig hele dagen i dag.

Nå er det endelig tid for middag, og så må jeg bestemme om jeg skal fjerne steiner fra småplommer eller stoppe sokker resten av kvelden…Eller kanskje jeg skal ta den helt ut i kveld – gå en tur?

Dagens dyr – stakkars busk?

Jeg liker dyr, men det er ikke alle dyr jeg trenger å ha i hagen…

Fugler – helt greit. Mus – kan holde seg i skogen. Diverse insekter – kan holde seg i hagen og skogen (fluene foretrekker jeg ute, og ikke surrende rundt i vinduskarmen…). Frosk – ja, jeg så det i hagen! (på den lille grusveien opp til huset, så da flyttet jeg den ut i grassområdet – ville jo ikke risikere at den ble overkjørt!), og den er det helt greit å ha i hagen.

Rådyr er søte, pene å se på, men de kan også gjerne helst holde seg i skogen. Foreløpig har jeg ikke startet jobben med å gro grønnsaker og blomster på jordet mitt, men når jeg gjør det – vel, det kan bli en interessant utfordring?

Dagens rådyr holdt seg rundt det ene epletreet. Litt i det høye grasset (hvor jeg har kastet eplene som har falt ned fra treet) og det syntes tydeligvis at den ene busken min også smakte veldig godt. Jeg vet at busken har behov for litt beskjæring, men jeg tenkte å gjøre det selv til våren… Jaja, jeg får trøste meg med at nå fikk jeg litt hjelp? 🤣

Høsten har meldt sin ankomst

Den siste uka har det vært godt og varmt. Regnet har det også gjort en del av, litt vind også, men også masse sol. Rett og slett ganske så godt vær; en uke med over ti grader om natten er ikke så verst.

Natt til i går begynte det; da var laveste temperatur i løpet av natten hos meg 7,7 grader og i natt har det vært nede på 6,2. Jeg kan kjenne det i lufta – den lukter og kjennes annerledes ut. Joda, det er mye fukt, men det har regnet mye i hele august føles det som (jeg har ikke regnmåler så jeg får ikke notert den informasjonen enda). Likevel, nå er det kommet et kaldere drag i lufta.

Høsten har meldt sin ankomst med mer regn, litt lyn og torden, og et kjølig dra i lufta som har en annen følelse av friskhet. Når tåken ligger nedover fjellsidene og sola jobber for å titte frem på morgenen, er lyset helt spesielt her. Litt trolskt – og jeg savner et godt kamera for det hadde vært så gøy om jeg hadde klart å ta bilder av magien. For det føles magisk.

Min neste ni år gamle mobil har hverken best fokus eller kvalitet (men den var ganske så god når den var ny 🤣)

Hoppende reim…

På søndag var jeg ganske så frustrert. Vaskemaskinen jeg kjøpte ny for to måneder siden – trommelen sluttet plutselig å gå rundt. Tøyet ble sannsynligvis ikke ordentlig rent, og det var klissvått når jeg skulle ta det ut.

Heldigvis finnes det hjelpende folk. Ringte inn problemet i går, og fikk beskjed om at de skulle sende noen til å se på det. Personen kom i dag – og det var (tydeligvis) en enkel fiks. Det var en reim som hadde hoppet av. Fyren satte reima ordentlig på, testet maskinen kjapt og så at det fungerte.

Så nå har jeg en vaskemaskin som igjen fungerer. Tror jeg skal vaske søndagens vask en gang til, siden jeg ikke tror den ble helt ren og dessuten måtte henge ute i regnet mens jeg ventet på sol for å tørke det såpass at det ikke ville dryppe på gulvet mitt inne.

Ny vaskemaskin, men vått tøy??

Når en flytter, hender det at en må ha nye ting. Jeg måtte for eksempel ha en ny vaskemaskin. Så for to måneder siden kjøpte jeg meg en ny vaskemaskin. Den fungerte fint og jeg var fornøyd med kjøpet mitt.

På torsdagen som var, så vasket jeg tøy. Alt var vel. I dag vasket jeg også tøy…men nå er ikke alt vel…

Når maskinen var ferdig, var tøyet klissvått – noe jeg syns var veldig merkelig. Så jeg startet maskin en gang til, men denne gangen for at den skulle tømme ut vannet og sentrifugere. Maskinen gikk den, jeg hørte motoren og jeg hørte den jobbet hardt for at trommelen skulle gå rundt (det er jo en ganske så viktig bit av det hele). Trommelen derimot, den gikk ikke rundt i det hele tatt…

Så jeg tok ut vasken og hang den ut på snora og klemte ut så mye vann jeg kunne – noe som er overraskende tungt, og det var mye vann igjen i tøyet. En rask undersøkelse senere – jeg tror trommelen har løsnet fra motoren eller noe? For den har ingen som helst motstand om jeg prøver å bevege den…(og det hadde den før…)

Dermed har jeg måttet gå ut mange ganger for å klemme mest mulig vann ut av tøyet. Heldigvis er det noe sol og bittelitt bevegelse i lufta, så jeg håper tøyet tørker nok til at jeg etterhvert kan ta det inn og henge det i stua. Tross alt kan det ikke henge i stua når det drypper (og det var ikke bare litt drypping i starten…).

At en vaskemaskin som ble kjøpt helt ny for bare to måneder siden skal få et sånt problem, trodde jeg ikke engang var mulig. Så nå blir jeg nødt til å ta kontakt med noen som kan fikse det, men ingenting er jo åpent på søndager…

Ikke akkurat sånn jeg tenkte at søndagen skulle gå… Så jeg håper du har en bedre søndag enn meg… 🥲

Blir det årets siste?

Det har vært mye av “første” for meg etter at jeg flyttet til ny bolig. “Første” vil fortsette både resten av året, men også til neste år (og sikkert flere år etter det).

Årets siste derimot, har det vært noe mindre av. På den annen side, jeg har høstet årets siste solbær, rips og villbringebær – og det er allerede en stund siden. Tiden går fort! Jeg har bare vært her i litt over to måneder. Det føles lenger – på en god måte. Jeg gleder meg til jeg blir enda bedre kjent med stedet, menneskene – og ikke minst: min egen eiendom.

Om jeg har startet årets siste gressklipp, vet jeg ikke. Jeg vet at jeg bare er halvveis, men jeg rakk ikke mer i dag. I morgen er det søndag – og jeg klipper ikke gress med bensingressklipper på søndag – av lydgrunner. Sånn er jeg oppvokst, og det kommer nok aldri til å endre seg. Til neste uke skal det nok en gang regne en del, så om jeg blir ferdig da finner jeg ut av. Jeg håper jeg får gjort det!

Praktisk garasjefunn (etter litt fiksing)

Noe sier meg at jeg vil fortsette å finne spennende ting på eiendommen min. Nå har jeg vært her i to måneder, og det er mange steder jeg fremdeles ikke har utforsket.

Av bygninger på eiendommen er det flere: huset, låven, garasjen og et gammelt minkhus. I huset var det ikke mye spennende ting å utforske naturlig nok, men de andre bygningene…

Garasjen er falleferdig, men den motiverte og kunnskapstørste delen av meg har lyst til å fikse den. Tenk så mye jeg kan lære!

Mye ting var det ikke i garasjen, men en liten ting var det: en håndkleholder. Eller, nå som min far har fikset den (og hengt den opp på veggen for meg) så fungerer den fantastisk! Den manglet et par pinner og noen splinter, men med litt omsorg er den nå god som ny.

Le eller gråte? (NAV-systemet og regler)

Noen ganger er det vanskelig å vite om en skal le eller gråte – eller kanskje begge deler på en gang?

NAV-systemet gir meg noen ganger den følelsen…

Siden jeg mistet forrige jobben min på grunn av nedbemanning, har jeg gått på dagpenger. Så flyttet jeg til et nytt sted. NAV forventer hele tiden at en skal søke jobber – greit nok; å jobbe og ha en inntekt er en stor del av livet. At NAV forventer at en skal ta hva som helst av jobb hvor som helst, tenker jeg kan være litt mer utfordrende – tross alt er det lurt å bo i nærheten av der en skal jobbe…

Når jeg flyttet til nytt sted, søkte jeg på jobb – og fikk det. En liten stilling. 30%. Her kommer da dagens frustrasjon inn i bildet. Siden jeg går på dagpenger, men jeg fått (og startet) i jobb – så skal arbeidstimene føres på meldekortet. Så langt, så greit. I starten er det opplæring og det tar jo noen ekstra timer. Dermed har jeg jobbet 1,5 timer for mye i løpet av meldekortperioden – og får dermed ingen penger fra NAV. Neste periode har jeg regnet meg frem til at jeg kommer til å jobbe 0,5 timer for mye. For en kan bare jobbe maks 50% av tidligere arbeidstimer om en skal få graderte dagpenger. Dette var informasjon jeg ikke hadde fått med meg – det er min “feil”.

At NAV da virker til å forvente at jeg skal kunne ha nok inntekt på 30% stilling, er der jeg ikke er sikker på om jeg skal le eller gråte. Jeg mener – en 30% stilling? Riktignok handler jeg ikke mest, men jeg trenger mat, bilen trenger bensin, innimellom trenger jeg klær, og regninger kommer hver måned… Er det noen – i dagens samfunn – som klarer økonomisk å leve med kun en 30% stilling? (og matbutikker er dessuten ikke den høyeste lønnen…)

Så når jeg fikk den beskjeden om null penger fra NAV fordi jeg har jobbet 1,5 timer for mye – lo jeg litt fordi det blir så absurd, jeg gråt litt av frustrasjon, og så ble jeg bare litt oppgitt og lurte på hva i svarte jeg skulle gjøre…

Godt jeg har mat i huset i alle fall; og jeg har lagd syltetøy av villbringebærene jeg har plukket, jeg har blåbær, rips, solbær, aronia og litt plommer i fryseren klare til å bli lagd til av, og mer plommer og epler på trærne ute…

De første frø er blitt til blomst!

Ikke lenge etter at jeg flyttet inn i mitt nye hus, så sådde jeg blomkarse i et blomsterbed ved husveggen. Det er de eneste frøene jeg (foreløpig) har sådd på min nye eiendom.

Nå er altså dagen her, dagen jeg ikke var sikker på ville rekke å komme før høsten satte inn. Riktignok har det regnet mye i det siste (såpass mye de siste dagene at veier er stengt og/eller ødelagt av alt vannet), men likevel finnes det lysglimt. For eksempel i blomsterbedet mitt.

Blomkarsen har startet å blomstre! Det er fire frø som spirte. Den første har nå fått sin første blomst, og den har flere knopper. Den andre blomkarsen har foreløpig ikke blomstret, men den har flere knopper. De to siste er mindre og jeg har lite eller ingen tro for at de vil rekke å danne knopper og blomstre. Likevel.

Med tanke på at jeg var dårlig på å vanne frøene når jeg første sådde de, var det gøy at fire av de har spirt – og blitt små grønne tuer. At de nå – i starten av september! – er kommet i blomsterstadiet – gjør at jeg er utrolig glad for at jeg sådde frø. Spesielt siden jeg ikke trodde de ville rekke å blomstre i det hele tatt.

Så selv når været føles litt kjipt med alt det våte, er det viktig å fokusere på lyspunktene. Blomster er absolutt et lyspunkt – i alle fall syns jeg det!