Over lang periode, hadde jeg en veldig kort ønskeliste. Nå derimot, øker det stadig med nye og flere ønsker på ønskelisten.

Dagens nyhet på ønskelista er kommet fordi jeg har plukket epler. Å stå på toppen av en gardintrapp, med halv kroppen godt plantet mellom greiner som vil hilse på både klær og hår og tidvis nekter å slippe, å plukke epler – er ikke alltid enkelt. Når grunnen i tillegg er veldig ujevn så en hele tiden må balansere på stort sett bare tre av beina (ikke fire som hadde vært stødig), klarte jeg ikke å holde bøtta samtidig. Dermed ble bøtta jeg plukke epler i, stående på bakken – noe som betydde at jeg måtte opp og ned av gardintrappa “hele tiden”.

Greit nok å kunne bruke genseren, men også litt upraktisk. Genseren måtte jeg jo holde samlet nok til å ikke miste eplene, mens jeg samtidig strakk meg etter epler – og skulle holde meg fast i gardintrappa… Jeg har bare to hender, så det ble lite å holde seg fast med.

Noe som sikkert ville vært tryggere var om jeg hadde noe å plukke i som jeg ikke måtte holde sammen. Et forkle av noe slag med en stor lomme foran – det er det nye på ønskelisten min. Om det finnes eller hva det heter vet jeg ikke, men jeg vet at det ville vært veldig praktisk…

Å grave seg nedover under en veranda hvor det ikke er høyt opp til undersiden – er farlig for hodet. Heldigvis har jeg ikke skallet veldig mange ganger.

Begynner å finne en god teknikk nå for gravingen, men det er mye stein som må flyttes ut av veien. Diverse størrelser av sand og smågrus er det også i miksen. Når miksen blir stadig fuktigere jo lenger ned jeg graver, jo tyngre blir det å flytte på den, men det er jo en grunn til at jeg graver drenering…

På den lyse siden: kanskje jeg blir sterkere av dette? – og forhåpentligvis blir det noe mindre vanntrykk mot muren på huset – det er hovedmålet!

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Så det er fremgang, men ting tar tid. Spesielt siden jeg tok meg en lang pause midt på dagen i dag og dro på strikkekafe. Noen av folkene hadde jeg møtt før, mens andre var nye for meg. Det er jo også en greie med å flytte et nytt sted – bli kjent med nye folk.

Etter strikkekafeen var det hjem igjen og fortsette gravingen. Følelsen av å ha kommet langt var absolutt tilstede når jeg tok kveilen med drensrør med slisser ut av bilen og la den til rette i gropen jeg hadde gravd. Jeg har begynt å fylle inn, men jeg lurer også på om jeg burde prøvd å grave enda lenger ned…Utfordringen er at det er berg under, så det er begrenset hvor langt ned jeg kan grave – og det er jo viktig å tenke på at det burde være fall så vannet får god rennfart nedover i røret.

Aldri før har jeg hatt hverken plommer eller epler; nå har jeg begge deler. På min eiendom er det tre forskjellige epletrær, men det er spesielt ett av de som er min favoritt. Hvilken typer de ulike trærne er, aner jeg ikke – og det spiller heller ingen rolle. Jeg kan spise de alle sammen – noe som føles ganske så magisk fordi jeg har ikke kunnet spise epler siden jeg var liten.

Det ene treet har definitivt epleår i år. Det bugner! Hva jeg skal gjøre med alle eplene er jeg litt mindre sikker på. Nå er det plukket tilsammen 8 ti-liters bøtter fulle, 1 balje som tilsvarer nesten to ti-litersbøtter og jeg har spist masse. Endelig er det mulig å se på treet at det er plukket en del epler, men det er like fullt en god del igjen.

Eplene er ikke de største, men du så gode de er. Jeg har så langt laget to varianter av eplemos; en helt basic og en med en dæsj kanel. Den med kanel var min favoritt, så selv om jeg har fem glass av den (og bare to av den basic) – kommer jeg til å lage mer. Ifølge mine foreldre blir eplene også god eplekake.

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Å lage eplemos (og eplekake) tar tid for eplene må skrelles og deles. Dessuten må en ha tomme glass å ha eplemosen i. Tiden er en ting, men tomme glass – der sliter jeg også. Skulle ikke tro det, men jeg innser at jeg tror jeg har for mye epler i år – noen som vil ha?

Å eie en eiendom er mye jobb. Vei for eksempel er noe mange av oss tar for gitt. Det har i alle fall jeg stort sett gjort.

Jeg viste når jeg kjøpte eiendommen at jeg ville ha en liten stikkvei – som deles med naboen. Ulempen er jo at en må holde sånt i hevd. Når det blir hull i veien må de fikses.

Siden jeg nå jobber med en liten (eller stor, det kommer ann på hvordan en velger å se på det) dreneringsjobb under verandaen – og en helst ikke skal ha for mye fall inn mot huset – tenkte jeg at her var det en mulighet. Muligheten er å delvis slå to fluer i et smekk.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Noe av massene under verandaen må flyttes på for å få på plass drensrøret. Jeg kan velge å skyve de til siden og legge de over igjen etterpå, eller, som jeg har nå valgt å gjøre noe av, flytte de til et annet sted.

Så bi-effekten av dreneringsjobben innså jeg i går kveld når jeg hadde lagt meg. Jeg kunne jo bare flytte noe av massene til hullene i veien. På den måten slipper jeg å legge alt tilbake over drensrøret når jeg får lagt det på plass, jeg får noe mindre fall inn mot huset – og jeg slipper (foreløpig?) å ringe for å kjøpe grus til å fylle i hull i veien.

Jeg vet jeg må kjøpe grus og fikse flere hull i veien, men som en mellomløsning syns jeg dette var lurt. Fordelen er at for akkurat det trenger jeg heller ikke prøve å finne ut av hvor mye grus jeg trenger – for det aner jeg ikke hvordan jeg skal regne ut… Dessuten vil jeg tro at grus kommer i ulike størrelse – noe jeg heller ikke vet noe om, så derfor syns jeg bi-effekten av nåværende dreneringsjobb var god.

Jeg har vært deltidsstudent i over et år nå; økologisk landbruk. Veldig interessant og noe jeg har kost meg masse med, selv om noen av tingene har vært vanskelig og et par ting har vært noe uinteressante – sånn er det alltid med ting.

Nå i høst derimot, lider studiene – muligens en sakte død…Dessverre!

Med flytting til et nytt sted med alt det innebærer; flyttesjau, utpakking, møbler (og mangel på møbler), gjøre meg kjent med stedet (blitt lite av det), prøve å bli kjent med folk (blitt noe av det – takk til strikkekafe og nabo), skaffe meg en liten jobb (og bli fullstendig utslitt), ordne ting i huset og ikke minst: hagen!!, høste bær og frukt, sylte frukt og bær, rense bær og frukt og bare legge det i fryseren fordi jeg ikke har tid til å gjøre noe med det nå og rett og slett følelsen av å være fullstendig overveldet og tatt meg vann over hodet – har gjort at studiene ikke bare har havnet i baksete – ei heller i bagasjen, men heller henger og dingler etter hengerfestet med et dårlig knytt tau som er ganske så frynsete…

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

At studiene lider såpass tror jeg er ekstra irriterende fordi jeg gjorde det så utrolig bra i våres; da fikk jeg B på eksamen.

Nå er vi allerede i uke nummer fem av studiet og jeg er, vel, fem uker på etterskudd… Så da blir det store spørsmålet: må jeg (kan jeg?) utsette? eller vil jeg på magisk vise klare å hente meg inn igjen? Teoretisk sett vet jeg at å slutte også er et alternativ, men dette er første studiet jeg noen gang har tatt som har føltes så riktig. Joda, jeg koste meg masse når jeg studerte spansk et år, men det var mer for gøy. Dette studiet i økologisk landbruk er interessant, noe jeg virkelig vil lære og som jeg håper jeg kan bruke resten av livet på mange ulike vis.

Så at det føles som studiet mitt lider en sakte død – gjør meg litt trist. Krysser fingrene hardt og inderlig og håper at gjenopplivning er mulig!

Etter at jeg flyttet til mitt nye hjem, har det regnet mye. Sannsynligheten for at det plutselig skulle slutte å regne mye, vil jeg tro er ganske liten. Dermed er det en viktig ting som er lurt å gjøre – passe på at dreneringen er bra nok.

Å lede vann vekk fra der en ikke ønsker det, er lurt når en bor et sted som her – eller andre steder hvor det innimellom kommer mye vann. Vann er et av naturens store under, men også en av naturens voldsomme krefter. Vann gjør som det vil, men mindre vi tvinger eller hjelper det dit vi ønsker – og selv da hender det at vann gjør som vann vil.

Med tanke på hvor mye regn og flom og skader det har vært de siste årene, kan det være lurt å være føre var. For min del syns jeg det er litt vanskelig med tanke på at alt på dette stedet er nytt for meg så jeg vet ikke helt hva jeg burde være føre var med…

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Det kom mer fuktighet inn i kjelleren enn jeg ble forespeilet, men med mine foreldres gode hjelp fikset vi en del. Den biten var helt super – foreldre som kommer og hjelper er gull verdt!

Vi brukte blant annet et drensrør som ikke så ut som det hadde noen funksjon på ett sted og brukte det et sted jeg nå kan bekrefte at absolutt gjorde en forskjell. Så til utfordringen: jeg har innsett at selv om det kanskje ikke hadde mest effekt der det var i utgangspunktet – så hadde det nok noe effekt.

Så nå må jeg legge nytt drensrør under verandaen. Det er noe jeg aldri har gjort alene før, men det går sikkert bra. Noe av utfordringen er faktisk at det ikke er gå-høyde under hele verandaen; å grave vekk stein og jord når en sitter på huk er slitsomt. Så i dag har jeg startet på dreneringsjobben. Først ved å fjerne en del stein, men også lage en liten stripe hvor jeg tenker jeg skal legge ned røret.

Målet er å grave meg et stykke ned, men også passe på at det er godt fall i drensrøret. Når jeg startet merket jeg raskt at det var en god del fuktighet nedover i massene, så jeg tenker at denne løsningen blir god (det er i alle fall det som er håpet!). Å gjøre litt hver dag burde gi grei fremgang og drensrøret er kjøpt, så det er bare å grave seg ned, legge røret og fylle litt jord tilbake oppå det. Tror jeg i alle fall, så det er det jeg skal gjøre. Kryss fingrene for meg?

Endelig har jeg fyllt skapet jeg kjøpte fra Ikea.

Veldig fornøyd med skapet, men en trenger absolutt to mennesker når en setter det sammen. Riktignok gjorde jeg mesteparten alene, men å løfte en del opp på den andre og å skru fast de øverste glassdørene – der måtte jeg ha hjelp.

Å fylle skapet har jeg gjort selv, så en skulle kanskje tro at jeg var fornøyd. Foreløpig er jeg ikke fornøyd med hvordan det er blitt. Det er fordi jeg gjerne skulle hatt plass til noen glass der, men også at noen stabler ikke står der hvor jeg ønsker de.

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

For nå er neste utfordring – jeg har ikke plass i skapet til alt jeg ønsker, så jeg må finne et annet møbel hvor jeg også kan sette noe. Så må jeg bestemme hva jeg faktisk vil ha hvor. Mesteparten er greit, og enn så lenge får det være som det er (inkludert noen esker på gulvet). Krysser fingrene for at jeg snart finner de møblene jeg vil ha – og at jeg får de i hus.

Ennå står det mange esker rundt omkring, så jeg er absolutt ikke ferdig utpakket. Heldigvis er det stadig små skritt med fremgang!

Noen dager er mer produktive enn andre.

Med tanke på hvor mye epler jeg har, tenkte jeg at her er det muligheter for å teste ting. Om det ikke funker – vel, da har jeg i det minste testet. Jeg har hverken dehydrator eller lyst til å la stekeovnen være opptatt i 24 timer, så da gjør jeg det på den mer primitive måten. Jeg skrelte eplene og skjærte de i skiver. Så nå ligger det noen epleskiver til tørk på rist – hvor lenge de må ligge og hvordan de blir smakende til slutt – aner jeg ikke. Noen av de har nå faktisk tørket på benken i omtrent 24 timer; foreløpig er de ikke tørre, men litt seige og definitivt mye mer syrlig enn når de er ferske. Mon tro om jeg kan strø litt kanel på noen før jeg tørker de på benken; tror du det vil smake godt??

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Siden jeg hadde spist opp alle horna jeg hadde bakt for en stund tilbake, var det på tide med en ny ladning. Denne gangen var jeg smart nok til å fryse de i mindre poser med bare to i hver pose. Da kan jeg ta ut en og en pose av fryseren når jeg trenger det – istedefor å ta ut en full pose, ta to stykker ut av posen og så putte posen tilbake i fryseren igjen. På denne måte trenger jeg bare å åpne fryseren en gang – og de kan tine på benken i posen uten at jeg trenger å gjøre noe mer.

Eplemos er det også blitt mer av. Første runde ble det litt mye sitrondråper i, så neste ladning (som var større) hadde jeg litt mindre sitrondråper i (tror jeg – jeg målte ikke noen av gangene), men jeg la til en dæsj med kanel. Foreløpig har jeg ikke rukket å smake på eplemosen med kanel, men du så godt det luktet!

Tyttebær er ikke favoritten min, men siden blåbærsesongen er over… Det er fremdeles masse blåbær igjen, men de er blitt vasne og mistet søtheten sin. Så da fikk jeg ikke plukket så mye blåbær som jeg tenkte (og ønsket…).

Fordelen med naturen er jo at om det ikke er det ene, så er det sikkert det andre.

Så selv om jeg ikke er så glad i tyttebærsyltetøy kan det være kjekt med variasjon. Dessuten, er gratis ingrediens? Ja takk. Joda, det tar tid, sukker og strøm, men likevel. Nå har jeg riktignok ikke sjekket priser i butikken, men om en går tur og plukker selv får en jo også med seg frisk luft og bevegelse på kjøpet – ingenting er bedre enn det.

Min skikkelig lange tyttebærtur var hele to minutter fra huset Så så mye bevegelse var det ikke. Selv om det å bøye seg og/eller sitte på huk for å plukke er litt bevegelse, så var det ikke mye som skulle til for denne tyttebærturen.

Rensingen av bærene når jeg kom hjem – det tok mye lenger tid enn plukkingen, og var mer slitsomt for armene… Nå ligger de totalt 1,6 kg i fryseren og venter på at jeg skal ha nok syltetøyglass til at jeg er sikker på jeg har nok når jeg sylter. (så om du har noen tomme syltetøyglass å donere…hint, hint )

Nå som høsten er ankommet, girer enkelte ting seg opp av seg selv. Innhøsting for eksempel.

Jeg har flere plommetrær på småbruket, men jeg aner ikke hva de heter eller hvilke varianter de er. Det ene treet hadde middels store plommer, de var søte og veldig saftige. Syltetøyet av de plommene var ikke helt til min smak, men mine foreldre likte det.

Plommene jeg har plukket nå, er ganske små, søte, men ikke de mest saftige – trodde jeg. Det tok jeg omtrent to timer å fjerne steiner fra 2,7 kg av de plommene (måtte gjøre det med en gang for det var ikke plass i kjøleskapet til bøtta). Så var det “bare” å koke syltetøyet. Plommene har rødt skall og er gule inni. Jeg brukte rett over 800 gram med sukker – og håper det blir bra.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Resultatet var nesten ti glass (det ene hadde en cm til med plass på toppen). Det ble overraskende rødt (i alle fall for meg), og var mer rennende enn jeg forventet når jeg helte det på glass. Neste del av dette prosjektet blir som vanlig smaksprøven, men først må det avkjøles.

Jeg håper alle glassene blir forseglet, for når jeg lagde eplemos ble ikke alle glassene forseglet… Så håper jeg selvfølgelig også at jeg liker syltetøyet!