Riktignok er det ikke akkurat lik størrelse på alle reddikene jeg har høstet, men jeg innså at jeg ville ha nye ting i plantekassen min.
Ifølge frøposen skulle reddikene ta 35 dager, og siden de har vært i jorda i 44 dager tenkte jeg at det burde holde. Det har vært varmt den siste tiden, men jeg har vannet trofast hver eneste dag. Så hvorfor de er bittesmå har jeg ingen god forklaring på.
Gresset må av. Jorden skal vaskes bort. Så kan de tilberedes. Skjønt, hvordan de skal tilberedes lurer jeg like mye på i år som jeg gjorde i fjor.
Om jeg tester ut litt hvert år så kanskje jeg etterhvert begynner å like reddiker? Den teknikken har tross alt fungert på flere andre ting tidliger, så det burde gå greit her også.
Tilberedningen kan sikkert foregå på flere måter: rå, stekt, bakt, kokt? Jeg får teste ut flere varianter så jeg finner ut hva som passer meg best. På den annen side – jeg har ikke så mye å teste med…
Ellers i dag blir det å rydde, vaske, kanskje litt hagearbeid i varmen (med mindre jeg smelter?) – bortsett fra å klippe grasset siden det er søndag (min gressklipper har bensinmotor og bråker litt…), alltid litt håndarbeid og smøre meg med solkrem sikkert mange ganger.
Håper du har en fin søndag og er ute i frisk luft 🙂
Forhåpentligvis er det store ting på gang. Dessverre finnes det ingen garantier i livet bortsett fra den siste garantien i alles liv.
Jeg har lenge hatt lyst til å flytte. Ikke fordi jeg bor på et dårlig sted – for det gjør jeg ikke (elsker for eksempel nærhet til både skog, strand og en superkort gåtur til matbutikken gjør den biten enkel også). Grunnen til at jeg ønsker å flytte er enkel – jeg ønsker meg småbruk med dyr. Siden jeg bor i borettslag er det ikke akkurat nok plass til hønser, sauer, griser og kanskje en ku eller to…
Foreløpig har jeg ikke fått meg nytt hjem, men jeg har endelig tatt avgjørelsen – jeg vil selge huset jeg bor i. Enn så lenge er det tre større ting som har skjedd: jeg har signert med megler, takstmann har vært på befaring og skrevet rapport og jeg har flyttet den store veven.
Så enn så lenge er det bare veven som har fått et nytt hjem – et foreløpig hjem – hos mine foreldre. Den tar såpass stor plass at det er greit å ha den ute av veien når bilder skal tas og visning skal foregå.
Hvor veien vil gå videre er jeg usikker på; først så må jeg jo få solgt…
Rommet veven har stått på er egentlig ganske stort, men siden veven tar så mye plass har rommet føltes veldig lite.
Så nå blir det rydding, vasking og gjøre hele huset så delikat som mulig (noe som absolutt ikke er min sterke side…).
Krysser fingrene for at alt går bra; at jeg får solgt og etterhvert finner er herlig sted som kan bli mitt.
Det er viktig å teste ut nye ting og finne ut hva som passer best. Skjønt, hva som passer best er noen ganger litt vanskelig å vite når det er nye ting på gang.
I forigårs startet jeg noe nytt (som vanlig). I mønsteret stod det at jeg trang “middels tykt bomullsgarn” så jeg fant noe jeg tenkte kunne passe. Riktignok var anbefalt pinnestørrelse 3mm, men jeg krysset fingrene og håpet. Starten ble veldig ulik sånn bildet ser ut i mønsteret.
Så jeg tok en sjanse og byttet til tynnere garn fordi det tykke ble ferdig kompakt. Annet garn, samme nål – denne gangen ble det i det minste litt løsere og en bedre følelse, men jeg føler fremdeles at resultatet så langt er mye mindre i størrelse enn jeg forventet.
Dessuten har jeg litt ufordringer med mønsteret med hvordan jeg skal få riktige kanter når jeg kommer til neste runde…Så dette prosjektet vil dermed ta lenger tid enn jeg tenkte. Sånn er det noen ganger med håndarbeid.
Vi prøver og tester og gjør feil (og riktig) og rekker opp og prøver igjen. Heldigvis står det ikke om liv, men om å klare å forstå et mønster i en bok fra 1981….Det er ofte mer forklaring i dagens mønster enn det var når boken først ble skrevet i 1977…
Forrige søndag testet jeg noe nytt – jeg sådde frø i eggkartong. Helt siden da har jeg dusjet jorden litt flere ganger hver dag fordi jeg ville ikke at det skulle tørke ut.
I utgangspunktet en god ide, men nå er det slutt på det. Det er så mye mugg (jeg tror i alle fall at det er det det er) at nå holder det. Så i dag må jeg potte om de småtassen som har spirt selv om de ikke har fått sine første ordentlige blader.
Dessuten begynner eggkartongen å selvkompostere? Den brytes i alle fall ned så det blir enkelt å bryte den fra hverandre.
Frøene har spirt litt pø om pø, men i det minste har fem av seks ulike typer frø spirt.
Blobelia er den eneste som ikke har spirt, så mulig jeg gir opp den for denne gangen.
Blomkarsen var tregere enn jeg forventet – de brukte hele ti dager på å spire.
Kamillen spirte greit fra 2. juni – så de brukte bare seks dager på å poppe hodet opp av jorden.
Løvemunnen tok noe lenger tid – de startet å stikke hodet opp av jorden 5. juni. Med andre ord brukte de ni dager på å starte.
Ringblomsten satt fast i frøet sitt så den hadde behov for litt hjelp, men den spirte også 5. juni.
Sommerastersen gjorde som de to foregående – poppet hodet opp av jorden 5. juni de også.
Med andre ord er ni dager på kjøkkenet den store vinner. Nå må jeg bare potte de opp selv om jeg syns de er litt i minste laget for det.
Hvorfor jeg tester ut dette? Vel, jeg hadde ikke gjort det før og dessuten har jeg snegler i hagen som liker å spise ting. Så jeg tenkte at om jeg lar plantene bli små planter før jeg setter de ut så håper jeg at de har større overlevelsesmuligheter…
Jeg har ikke mer igjen av det gule garnet jeg hekler med. Siden jeg ikke aner hva slags garn det er (bortsett fra at det er tynt bomullsgarn – mest sannsynlig karakterisert som heklegarn), er det en liten knipe på gang.
Selvfølgelig er det litt kjedelig å gå tom for garn midt i en heklet løper, men jeg har fått sett en del av det jeg ønsket. Nå tror jeg nemlig at jeg i det minste er fornøyd med designet på den.
Dermed blir neste prosjekt i å designe løperen å bruke ett av de mange andre garnene jeg har for å få prøveheklet hele løperen. Grunnen til at jeg ikke kan si meg ferdig foreløpig er jo at jeg ikke har testet lengden.
Sukkererter var jeg aldri særlig glad i da jeg var liten – belgene var ikke akkurat favoritten for å si det sånn. Heldigvis er utvalget stort av ting som vokser og gror.
Margerter for eksempel. Mine har spirt (bortsett fra den ene – tror jeg må putte nedi et nytt frø…).
Tre av fire margerter har spirt. På pakken står det at de ikke trenger støtte, men jeg har grodd disse før og jeg syns de trenger litt støtte – så jeg sådde en solsikke i midten av potta som også er på vei opp.
Den lille ekstra spiren bakerst er jeg litt usikker på hva er – enten så er det ugress eller så er det en tagetes (fløyelsblomst). Tagetesene hadde jeg en del av i fjor og de frøsår seg villig. Så jeg tenkte jeg skulle la spiren stå og se om jeg har gjettet riktig.
Nye muligheter for å så frø og se på alt som vokser og gror er det uansett så jeg håper du får en dag med godt vær!
Jeg har en god del bøker i bokhyllen – blant annet et knippe med håndarbeidsbøker. Hvor jeg har alt fra vet jeg ikke, men jeg jobber for tiden med å minske mengden av bomullsgarn jeg har.
Mesteparten av bomullsgarnet er heklegarn og såpass tynt at jeg syntes det passet best til løpere og lignende. Heldigvis har jeg praktiske bøker som kan gi meg tips til enkelte andre ting å lage. Boken er ikke akkurat ny av dato (enkelt å se på forsidebildet kanskje?).
Jeg satt ute i sola og jeg ble god og varm. Hadde på meg skjorte og solkrem for å unngå å bli solbrent, men jeg satt i godt over en time så vi får se om det gikk bra…
Ser på bildet at det ser nesten ut som starten på en BH eller bikini, men det er det ikke. Det er starten på en løkpose. Kan innrømme at jeg ikke hadde hørt om løkposer før, men det så forholdsvis enkelt ut så jeg tenkte jeg skulle prøve meg. Enn så lenge ser det lovende ut, men jeg tror uansett starten her er enklest så det blir spennende med fortsettelsen.
Håper du har kost deg denne mandagen – det har stort sett jeg.
Dagens minus er at jeg ble bitt/stukket av insekter på lørdag og i dag hjelper ikke engang aloe vera…Det klør helt sinnsykt og det er faktisk vondt. Mulig jeg tar en tur på apoteket i morgen for å høre om de har noen gode ideer…
Dagens pluss er at jeg tester nytt heklemønster og jeg har endelig sådd ferdig alle pottene med planter og frø.
Noen ganger når jeg går tur har jeg gjettekonkurranse med meg selv. Hva heter ulike trær, blomster og eventuelle dyr og insekter jeg ser?
Utfordringen er at jeg stort sett går tur alene og har dermed ingen å spørre om jeg gjetter riktig eller ei. Så derfor tenkte jeg at hvorfor ikke ha en gjettekonkurranse her! Dette er en premieløs konkurranse – ingen vinner noe som helst bortsett fra gleden å ha rett (eller ikke – hva vet jeg?).
Som dere ser så er det mye fint ute i naturen. Noen av de vet jeg hva heter, andre er jeg mer usikre på og så er det noe jeg ikke aner hva heter. Uansett var alle disse ting jeg så på min vei.
En fin gåtur var det i nydelig sol – det føles som sommer (og jeg bruker solkrem hver dag!).
Planter er noe jeg har hatt mye av hele livet. Det er en vedvarende besettelse jeg håper aldri går over (sannsynligheten er minimal…).
Mange har dødd, mange har formert seg til nye planter – enten som stiklinger eller jeg har tatt avleggere. Oftest er det ikke mest variasjon, men heller flere av samme. Det er helt greit for min del. Så lenge jeg har grønne planter (og noen med blomster innimellom) er det det viktigste for min helse.
For tiden er ikke utvalget mest variert, men jeg har mange ildtopper, grønnrennere og striperennere. Tykkblad/pengeurt har jeg også. Et par klementinplanter (sådd fra frø fra butikkklementin). Svigermors tunge. En fredslilje jeg lurer på om jeg må potte om, men har også hørt at de kan bli veldig fornærmet. En calla, en orkide og en spragle av noe slag. Jeg er glad i dem alle sammen.
Den mest fantastiske planten jeg har er likevel en jeg også har flere av: aloe vera. Hvilken type aloe vera det er aner jeg ikke, men for min del spiller det heller ingen rolle. De jeg har er kanskje ikke alltid de peneste å se på, men det er heller ikke derfor de er fantastiske.
I går fikk jeg endelig plantet ferdig plantene jeg hadde kjøpt mens jeg unngikk å bli angrepet av nabomåken (fru måke sitter på nabotaket og passer aggressivt på sine tre små som tusler rundt). Jeg antar det var da det skjedde. Dere skal slippe å få se bilde av det, men den ene leggen min klør noe helt infernalskt fordi jeg ble enten bitt eller stukket av noe flere steder. Siden jeg var litt tørr på beina tenkte jeg først at jeg bare kan smøre med litt hudkrem så blir det bedre – vel, det hjalp ikke.
Så da gjorde jeg som jeg ofte gjør. Jeg brøyt av en liten del av et blad på aloe vera planten og smurte saften på stedene jeg var blitt bitt/stukket. Umiddelbar lindring og klø-følelsen forsvant og har ikke kommet tilbake. Derfor regner jeg aloe vera som den mest fantastiske planten jeg har selv om den ikke er like dekorativ som en del av de andre.
Det er ikke utseendet det kommer ann på alltid, noen ganger må en bare finne det som passer best til sitt bruk 🪴
