Forrige søndag testet jeg noe nytt – jeg sådde frø i eggkartong. Helt siden da har jeg dusjet jorden litt flere ganger hver dag fordi jeg ville ikke at det skulle tørke ut.

I utgangspunktet en god ide, men nå er det slutt på det. Det er så mye mugg (jeg tror i alle fall at det er det det er) at nå holder det. Så i dag må jeg potte om de småtassen som har spirt selv om de ikke har fått sine første ordentlige blader.

Dessuten begynner eggkartongen å selvkompostere? Den brytes i alle fall ned så det blir enkelt å bryte den fra hverandre.

Frøene har spirt litt pø om pø, men i det minste har fem av seks ulike typer frø spirt.

Blobelia er den eneste som ikke har spirt, så mulig jeg gir opp den for denne gangen.

Blomkarsen var tregere enn jeg forventet – de brukte hele ti dager på å spire.

Kamillen spirte greit fra 2. juni – så de brukte bare seks dager på å poppe hodet opp av jorden.

Løvemunnen tok noe lenger tid – de startet å stikke hodet opp av jorden 5. juni. Med andre ord brukte de ni dager på å starte.

Ringblomsten satt fast i frøet sitt så den hadde behov for litt hjelp, men den spirte også 5. juni.

Sommerastersen gjorde som de to foregående – poppet hodet opp av jorden 5. juni de også.

Med andre ord er ni dager på kjøkkenet den store vinner. Nå må jeg bare potte de opp selv om jeg syns de er litt i minste laget for det.

Hvorfor jeg tester ut dette? Vel, jeg hadde ikke gjort det før og dessuten har jeg snegler i hagen som liker å spise ting. Så jeg tenkte at om jeg lar plantene bli små planter før jeg setter de ut så håper jeg at de har større overlevelsesmuligheter…