Jeg tror jorden jeg har sådd paprikafrø i er litt i tyngste laget for noen av dem… I alle fall for den ene. Hodet kom aldri opp av jorden – så det ble aldri et bladpar på toppen. Så den pines sakte til døden. Heldigvis har det kommet opp en paprika som ser ut til å ha det fint. Det er også flere andre som er i ferd med å starte, men jeg tror et par flere har litt utfordringer med å få hodet opp av jorda. Det er tydeligvis litt tungt, men da har jeg allerede lært noe i år! Når jeg sår frø burde jeg ikke ha for tung og kompakt jord. Kanskje ikke så rart egentlig, de er jo ikke så store og sterke i det de spirer.
I dag har bilen vært på verksted. Det begynte å bli irriterende at når jeg tidvis hadde behov for vindusspylervæske, var det bare så vidt det rakk opp til ruta… Poenget med vindusspylervæske er jo at den skal treffe ruta, vindusviskerne skal gå og så skal frontruta bli ren og lett å se gjennom. Når væsken nesten ikke rekker opp til ruta skaper det dermed litt utfordringer. Flaks for meg var det bare en ledning i klem så det var ikke så mye å fikse. Ruten blir dermed ren og pen når jeg har behov for vindusspylervæske 🙂
Noe jeg stort sett helt glemmer bort er hvilke torsdager det er trippeltrumf. Jeg er trumfmedlem, men jeg handler vanligvis i matbutikken på enten mandag eller tirsdag så at det er på torsdager passer lissom aldri helt føler jeg. Når jeg i dag likevel skulle på verkstedet kunne jeg kjøre innom og ta med et par småting jeg hadde behov for på butikken. Jeg er definitivt et vanemenneske, så de gangene jeg handler andre ganger i uka er det fordi jeg har glemt noe i starten (eller fordi jeg trodde jeg hadde mer grønnsaker enn jeg hadde). Det er lite annet jeg shopper, så trumfen har liten innvirkning på andre ting for å si det sånn.
Noen puslespill er større enn andre. Det jeg nå har startet på er på hele 3.000 brikker, så jeg måtte legge i en plate midt i stuebordet for at platen skulle være stor nok. Heldigvis har jeg et bord hvor det er mulig. Med et så stort puslespill er det fordeler og ulemper (som de fleste andre ting i livet). Fordelen er at det er et stort bilde jeg kan kose meg med i lang tid (eller, jeg er litt opphengt om dagen så selv om det tar lang tid, vil det begrense seg fordi jeg ikke gjør så mye annet…). Ulempen er at det fyller hele bordet og det gjør at jeg enten må delvis reise meg opp og/eller strekke meg til stadighet.
Nå har jeg ikke så mange så store puslespill og har innsett at mellom 1.000 og 2.000 brikker tror jeg kanskje er min favorittstørrelse. Da er det stort nok til å underholde meg over en god stund, men ikke så stort at jeg sliter med å rekke over det.
Jeg er så til de grader plantemamma noen ganger. Hver gang en av plantene mine formerer seg på noen måte blir jeg litt ekstra fornøyd. Jeg tar det nemlig som et tegn på at de trives godt. Så vidt jeg vet heter denne planten “Bajonettplante”, også kalt “Svigermors tunge” (men det kan jo være at jeg tar feil – jeg har ikke formell planteutdanning – hvor tar man det og kan jeg gjøre det?). De er nøysomme planter som får vann en sjelden gang og holder seg helt fantastisk.
Mine har ikke så lange blader, så de holder seg små og håndterlige. De lyser opp med sitt grønne vesen, og tåler det meste (noe de ofte er nødt til når de bor hos meg). Noe annet jeg syns er en fordel er at de vokser sakte – jeg har noen grønnrennere som vokser veldig raskt og de får mange barn så det blir så mye av dem. Bajonettplantene derimot, er enkle å dekorere huset med. Dessuten er det litt ekstra stas når de får barn fordi det skjer såpass sjeldent.
Trening er ikke akkurat det jeg driver mest med – jeg holder meg stort sett til å strekke ut litt innimellom og å gå turer i skogen (og om det er for isete blir det gatelangs). I dag føler jeg at jeg har hatt en liten treningsøkt. Det er noe med å gå på butikken med sekk og så kjøpe noen tyngre ting før jeg går hjem igjen. Til butikken er ikke noe stress – nedover og litt bortover. Hjem når jeg har fyllt opp sekken derimot – litt bortover og resten oppover. Hvor langt det er, er jeg usikker på, men det tar omtrent ti minutter en vei og femten minutter hjem igjen…
Dagens handling var noen tyngre ting, men ikke så mye som det har vært andre ganger. Bare rett over fem kilo – på den annen side er ikke jeg den som er vant til å bære tyngst. Fordelen med å gjøre det på denne måten er at jeg slipper å bære med hendene – jeg bruker sekk (bedre for ryggen vil jeg også tro det er).
En liten oppdatering på ting jeg har sådd: løvemunn, stemorsblomst og paprika. Dessverre har ikke alt overlevd, men noen steder spirte mer enn jeg trodde. Resultatet er likevel at ikke alle overlever – også fordi det ble litt fullt så jeg måtte ta livet av noen av dem. Likevel – der det er liv er det håp. Som i vinduskarmen hos meg – bare se på videoen.
Jeg føler ikke jeg har flyttet mye, men noen ganger er det blitt. Flyttet jo ut fra foreldrene og bodde i en annen by når jeg studerte. Har også flyttet på grunn av jobb. Totalt sett har jeg flyttet seks ganger så det er nok mange som har flyttet mer enn meg vil jeg tro?
Dagens spørsmål – hver dag et nytt spørsmål. Noen morsomme, noen alvorlig, noen enkle, noen som kanskje får deg til å tenke.
Dagens spørsmål er:
Hva tenker du om koronapass?
Dette er jo et spørsmål som har vært fremme en del ganger etterhvert – noen mener at det burde være mens andre er motstandere av det. Stadig flere land har tatt det i bruk, mens det er også røster som påstår det ikke har så stor betydning på smitten om det brukes eller ei. En sak har ofte mange flere enn bare en side.
Selv er jeg usikker, men velger å stille meg på siden som sier nei.
Jeg har nevnt det før og nevner det igjen: jeg liker å pusle puslespill. Det er noe bedagelig, men utfordrende med det. Jeg klarer å ha fullt fokus på det jeg gjør (skjønt, noen ganger glemmer jeg å spise så det er litt upraktisk). Å vite at noe vil være helt og ferdig når jeg har fullført er en følelse jeg liker.
Ja, jeg blir ofte litt opphengt, men jeg har innsett at det kan være mange ulike måter å legge det samme puslespillet på. Dette er et godt eksempel. Første gang la jeg kantbrikken først, før jeg sorterte i farger og gjorde resten. Det var tidvis frustrerende fordi noen av blomstene er på flere steder. Dessuten var det noen ganger vanskelig å vurdere fargene på brikkene når jeg sorterte dem. Denne gangen gjør jeg noe likt og noe ulikt. Jeg startet med kanten før jeg sorterte ut og la mesteparten av rutenettet (noen av stedene er brikkene så mørke at det var vanskelig å se at de var en del av rutenettet). Så sorterte jeg flesteparten av brikkene i sine riktige ruter før jeg nå bare har den siste ruten igjen å pusle.
En helt annen opplevelse av samme puslespillet – og det overraskende mye raskere denne gangen. For å gjøre det lettere for meg selv neste gang vurderer jeg å legge kantbrikker og rutenett i en pose og resten av brikkene i en annen pose. Hvorfor legger jeg brikkene i poser i esken? Lett – sannsynligheten for å miste brikker minsker betraktelig!
En fordel med puslespill er jo at de kan pakkes sammen når du er ferdig med dem så de kan gjøres igjen og igjen. Jeg er heldig nok til å ha foreldre som også liker å legge puslespill innimellom så noen ganger byttelåner jeg noen puslespill med dem. Da har jeg plutselig enda flere puslespill jeg kan legge. Selv om jeg alltid ønsker meg flere…
Hvorfor det ofte kalles stueplanter og ikke inneplanter ble jeg nettopp nå nysjerrig på. Tross alt har jeg grønne planter i stua, på kjøkkenet, på soverommet, på kontoret og på hobbyrommet. Nåværende antall planter i huset (bortsett fra frøstarting av blomster og paprika) er 39 stykker.
