Jeg har nevnt det før og nevner det igjen: jeg liker å pusle puslespill. Det er noe bedagelig, men utfordrende med det. Jeg klarer å ha fullt fokus på det jeg gjør (skjønt, noen ganger glemmer jeg å spise så det er litt upraktisk). Å vite at noe vil være helt og ferdig når jeg har fullført er en følelse jeg liker.
Ja, jeg blir ofte litt opphengt, men jeg har innsett at det kan være mange ulike måter å legge det samme puslespillet på. Dette er et godt eksempel. Første gang la jeg kantbrikken først, før jeg sorterte i farger og gjorde resten. Det var tidvis frustrerende fordi noen av blomstene er på flere steder. Dessuten var det noen ganger vanskelig å vurdere fargene på brikkene når jeg sorterte dem. Denne gangen gjør jeg noe likt og noe ulikt. Jeg startet med kanten før jeg sorterte ut og la mesteparten av rutenettet (noen av stedene er brikkene så mørke at det var vanskelig å se at de var en del av rutenettet). Så sorterte jeg flesteparten av brikkene i sine riktige ruter før jeg nå bare har den siste ruten igjen å pusle.
En helt annen opplevelse av samme puslespillet – og det overraskende mye raskere denne gangen. For å gjøre det lettere for meg selv neste gang vurderer jeg å legge kantbrikker og rutenett i en pose og resten av brikkene i en annen pose. Hvorfor legger jeg brikkene i poser i esken? Lett – sannsynligheten for å miste brikker minsker betraktelig!
En fordel med puslespill er jo at de kan pakkes sammen når du er ferdig med dem så de kan gjøres igjen og igjen. Jeg er heldig nok til å ha foreldre som også liker å legge puslespill innimellom så noen ganger byttelåner jeg noen puslespill med dem. Da har jeg plutselig enda flere puslespill jeg kan legge. Selv om jeg alltid ønsker meg flere…
Kult puslespill da! Puslet selv for mange år siden, men da med motiver som jeg ville ha som bilder på veggen som jeg rammet inn. Fin fin kveld til deg 😜👍🏾
Jeg har aldri hengt opp noen av puslespillen jeg har puslet – jeg syns det er for gøy å gjøre de om igjen 😊