Likevel gjenstår en del arbeid. Alle trådene skal festes. Siden jeg prøver å feste trådene så usynlig som mulig, tar det litt tid. Noe annet er at jeg trenger godt lys for å få festet trådene på en best mulig måte.
Halskanten skal også brettes ned og sys fast – og trådene må selvfølgelig festes der også.
Skulle kanskje tro at jeg fikk gjort mer i går, men som sagt – jeg vil ha godt nok lys og der jeg satt i går kveld følte jeg ikke det var tilstrekkelig med lys. Sånn blir det noen ganger når jeg ikke bor alene (krysser fingrene for å finne hus å flytte til…).
I går hadde jeg et lite kunnskapsprosjekt (i tillegg til å fortsette å strikke på genseren min).
For et par måneder siden så jeg noe som var nytt for meg. En strikketeknikk som virket til å gjøre resultatet noe stivere, men også kan mer solid? Altså, jeg vet jo ikke, men tenkte det kunne være verdt et forsøk.
Når jeg strikker sokker – og bruker de mye – blir de også fort slitt. Hele sokken blir ikke slitt, men under foten – spesielt under hælen og under tåballene har det en tendens til å bli hull. Først slites garnet til det omtrent er bare nylontråden igjen, og så går den også om jeg ikke passer på å stoppe sokkene. Resten av sokken er omtrent alltid helt fin. Bortsett fra at noe garn nupper, ser sokkene ganske så ubrukte ut egentlig.
Så jeg er lei av å stoppe sokker og tenkte at det må da finnes flere måter å gjøre dette på. Hva med å strikke et ekstra lag under sokken? Eventuelt strikke foten med dobbel tråd? Muligheten er sikkert flere.
Når jeg da så en ny teknikk tenkte jeg at den kan passe som et solid ekstra lag under sokken. Eneste utfordringen var at jeg måtte finne ut av hvordan jeg gjorde det. Hvor mange videoer jeg så vet jeg ikke, men det ble mange. Jeg prøvde og prøvde, men hele tiden ble det noe galt. Helt til jeg fant en video som passet meg. Da gikk lyset på og jeg fikk det til. Snakk om digg følelse!
Som vanlig har teknikker flere navn, men det som så ut til å gå igjen var “Basket weave”. Litt kålete i starten, men enklere etter litt testing. Passer best på ensfarget garn for å få frem effekten av teknikken.
Så nå må jeg bare finne en passende mengde med ensfarget restegarn (eller bruke tofarget – tross alt skal det sys fast under foten på sokken – et sted hvor det ikke syns noe særlig), strikke passende størrelse på lappene og sy de fast i sokkene 🧶
Å felle av er ikke noe problem. Å plukke opp masker til halskanten er heller ikke et stort problem, men du så irriterende det egentlig er å plukke opp masker – det er ikke min sterke side for å si det sånn…
Nå er å plukke opp masker til halskanten en del av mønsteret til genseren jeg strikker, så da gjør jeg jo det (må jo det for å bli ferdig). Strikkingen av halskanten føles veldig raskt. Tross alt er det mange færre masker i runden enn det jeg har vendt meg til med bolen på genseren. Vrangborden med en rett og en vrang er også en enkel ting som går raskt.
Ble faktisk nesten ferdig med halskanten i går, bare et par runder igjen før jeg kan felle av å feste alle trådene. Sy sammen under armene også selvfølgelig. Så det store spørsmålet blir hvor mange dager til før jeg er ferdig (jeg er ikke så rask til å feste tråder…).
Noen ganger blir til og med jeg overrasket – det skal en del til (trodde jeg i alle fall?).
At mange mener vi må ødelegge naturen for å redde klima er jeg blitt vant til. Riktignok sies det ikke på den måten, men det er det som er resultatet.
Ta vindturbiner for eksempel (nei, det heter ikke vindmøller – det er noe annet). Hvor mye natur blir endret på grunn av disse turbinene? Hvor mye dyre- og fugleliv blir påvirket i negativ retning? Hvor mye utslipp er det fra disse turbinene? Hvor skadelig er materialene de er laget av? Hvordan lages de egentlig, og hvordan er det med drift i forhold til utslipp og potensielle utslipp? Hvorfor må de få så mye subsidier for å starte (er de ikke egentlig lønnsomme?)?
Så når jeg leser en artikkel i Nettavisen hvor landbruksministeren vår mener at alle naturinngrep er verdt det og vi må bygge ned enda mer norsk natur…men at det tydeligvis også er veldig viktig å få påpekt at han en gang i tiden (for sikkert ganske mange år siden?) var medlem i Natur og ungdom… Her er det ting jeg ikke syns henger helt på greip.
Uten natur, inget klima. Uten klima, ingen natur. Det henger godt sammen for å si det sånn.
For min del føles uttalelsene som noe alvorlig galt. At han, som landbruksminister ikke forstår at ting henger sammen, at alt påvirker og at vi burde ta vare på den naturen vi har – det gjør meg faktisk litt overrasket og definitivt litt trist. Landbruk er mat. Mat er livsviktig. Ødelegger vi naturen, så ødelegger vi landbruket. Ødelegger vi landbruket så blir det ikke mat. Uten mat så dør vi alle… Så kanskje det ville vært en god ide at landbruksministeren tenkte seg litt om og innså at vi må ta vare på naturen… Bare en tanke.
I går startet jeg så vidt å felle til halskanten. Riktignok ble det ikke mye strikking, men siden fellingen har startet strikker jeg frem med rettmasker og tilbake med vrangmasker.
Nå vet ikke jeg hvordan det er med andre, men jeg bruker alltid lengre tid på å strikke vrangmasker. Om jeg strikker vrangbord er det ikke så merkbart, men når jeg skal strikke en hel rad med kun vrangmasker – da slår det meg hvor mye tregere det går.
Likevel. Kan du tro at jeg allerede har kommet til punktet hvor jeg feller av til halsen?
Syns denne genseren går fort. På den annen side, neste del vil gå saktere i startet. Å plukke opp masker for å strikke halskanten er hverken favoritten eller det jeg er best på. Dermed vet jeg at når jeg er ferdig med fellingen vil det komme nok en treg oppgave. Heldigvis blir det gøy strikking etter opp-plukking for da blir det å strikke vrangbord til halsen.
I dag er det forresten både fastelavens og morsdag, men jeg pleier ikke gjøre noe særlig med noen av delene. Riktignok bakte min mor boller i går, så da blir det nok litt kos i dag.
Hva fastelavens egentlig er har jeg sikkert visst en gang i tiden, men for øyeblikket aner jeg ikke… Det samme med morsdag egentlig. Hvorfor har vi det (og farsdag forsåvidt)? Er det egentlig noe spesielt eller er det en handelsdag for å selge oss mer ting og tang?
Jeg trodde det ville blitt mer strikking i går, men så begynte jeg på et puslespill… Puslespill tar tid, selv om det er et jeg tenker er “mindre” med “bare” 1.000 brikker.
Puslespillet er fra Ravensburger og bildet er Alice in Wonderland med klare, sterke farger (og som har brikkene en overflate som gjør at å bruke taklys fremfor dagslys gir et skinn som noen ganger gjør det litt vanskeligere å se).
Uansett, tilbake til strikkingen. Det ble omtrent 4 centimeter i går og jeg nærmer meg raskt lengden hvor jeg skal begynne å felle av til halsen.
Nå kommer det seg. Alle delene ble satt sammen i forigårs. Så det jeg strikket i går gjør at nå ser ullgenseren mer ut som en faktisk genser, ikke bare løse deler eller løst sammensatte deler.
Det er gøy å se fremgangen for hver dag. Nå som alt er på en pinne og annenhver runde blir det 8 færre masker – går det fortere og fortere (men fremdeles er det så mange masker at hver runde tar ganske lang tid).
Når jeg ser på bildene jeg har lagt ut av genseren, ser det nesten ut som det er forskjellige gensere for fargene ser virkelig ikke like ut på alle bildene. Sånn er det når jeg ikke er fotograf, ikke kan nok om lyssetting og dagslys og taklys varierer… Uansett, det er en nydelig grønnfarge som heter skogsgrønn i garnet Karisma fra Drops.
Eller, et skritt er det vel ikke – heller en sammenkobling – så her er det stor utvikling fra i går!
I går skjedde det! Arm en, arm to og en bol ble koblet sammen og ser nå mer ut som en genser. Det ble ikke mange rundene jeg fikk strikket, men alt er nå på en pinne og henger sammen. Det føltes som et stort øyeblikk. Føler litt at det bare blir å kruse inn til mål, men jeg vet også at det fremdeles er mye jobb igjen.
Strikke ferdig. Strikke halslinning. Sy sammen halslinningen. Feste alle trådene. Skylle opp genseren. Prøve genser og håpe at den passer siden alt er gjort ferdig.
Eller, kanskje jeg burde prøve den før jeg fester alle trådene? Godt mulig at det er det lureste, men om jeg kommer til å gjøre det? Vel, tiden vil vise…
Konflikten mellom Israel og Gaza er et vepsebol å si noe om.
Selv om jeg har lest en god del om både dagens situasjon og historien til området de siste månedene, føler jeg meg ganske kunnskapsløs om hele situasjonen. I løpet av den siste tiden virker det som om flere og flere føler de må si noe – og det virker til at det er “viktig” å velge side?
Når stadig mer informasjon kommer fra alle mulige parter, kan en lett gå seg vill i all informasjonen. Spesielt siden frontene er så steile.
Det er nødhjelp, tortur, vold, kunnskap, kunnskapsløshet, følelser – så mange følelser, og flere ulike sannheter virker det som.
Området i seg selv virker til å være et vepsebol hvor flere svermer med vepser ønsker å inneha retten til det spesifikke vepsebolet – gjerne også ulike utvidelser i ulike retninger, men ingen klarer å bli enige om noe så da blir det bråk. Siden det blir såpass mye bråk, klarer heller ikke naboene å holde seg unna – de vil også være med å velge fordi de kjenner noen, eller de kjenner noen som kjenner noen – og alle har uansett sine meninger.
En enkel løsning – som jeg dessverre ikke tror har særlig mulighet til å faktisk kunne gjennomføres selv om den er utrolig enkel – vær enige om at alle menneskeliv har samme verdi og slutt å drep hverandre.
Så enkelt, men akk så vanskelig.
Kan vi alle være enige om noe? Vel, det har vist seg å være veldig vanskelig, men det er jo alltids et håp om at vi kan enes om at å drepe hverandre ikke er greit…
På den annen side – har du sett nyhetene i det siste – hvor mye drap, knivstikking og drapsforsøk det har vært rundt om i landet i det siste? En skulle tro menneskeheten var på vei tilbake til primitive tilstander…
Selv om det ikke ble mye strikking i går, nærmer det seg et spennende punkt for strikkegenseren. Det ser pussig ut på bildet, men jeg tror bolen nærmer seg ferdig den også.
Et spennende (og noe kålete) punkt er når alt skal settes sammen på en rundpinne så jeg kan strikke rundt og rundt og rundt. Med andre ord: fortsette på samme måte som jeg har gjort hele tiden, bortsett fra at alt er sammen og det skal reduseres masker istedefor å øke.
Kanskje jeg rekker å få genseren ferdig strikket, festet trådene og skyllt den opp og faktisk bruke den denne vinteren?
Vel, det er lov å håpe. Tross alt er vi fremdeles bare i starten av februar og det er flere minusgrader i dag også (omtrent 7 kalde). Det er også meldt om kaldere grader i dagene fremover, men så er det jo det at genseren må bli ferdig før bruk…og jeg har flere ting jeg gjør.
Enn så lenge fortsetter føljetongen med strikkegenser – dag for dag.