Wow – mugg…

Forrige søndag testet jeg noe nytt – jeg sådde frø i eggkartong. Helt siden da har jeg dusjet jorden litt flere ganger hver dag fordi jeg ville ikke at det skulle tørke ut.

I utgangspunktet en god ide, men nå er det slutt på det. Det er så mye mugg (jeg tror i alle fall at det er det det er) at nå holder det. Så i dag må jeg potte om de småtassen som har spirt selv om de ikke har fått sine første ordentlige blader.

Dessuten begynner eggkartongen å selvkompostere? Den brytes i alle fall ned så det blir enkelt å bryte den fra hverandre.

Frøene har spirt litt pø om pø, men i det minste har fem av seks ulike typer frø spirt.

Blobelia er den eneste som ikke har spirt, så mulig jeg gir opp den for denne gangen.

Blomkarsen var tregere enn jeg forventet – de brukte hele ti dager på å spire.

Kamillen spirte greit fra 2. juni – så de brukte bare seks dager på å poppe hodet opp av jorden.

Løvemunnen tok noe lenger tid – de startet å stikke hodet opp av jorden 5. juni. Med andre ord brukte de ni dager på å starte.

Ringblomsten satt fast i frøet sitt så den hadde behov for litt hjelp, men den spirte også 5. juni.

Sommerastersen gjorde som de to foregående – poppet hodet opp av jorden 5. juni de også.

Med andre ord er ni dager på kjøkkenet den store vinner. Nå må jeg bare potte de opp selv om jeg syns de er litt i minste laget for det.

Hvorfor jeg tester ut dette? Vel, jeg hadde ikke gjort det før og dessuten har jeg snegler i hagen som liker å spise ting. Så jeg tenkte at om jeg lar plantene bli små planter før jeg setter de ut så håper jeg at de har større overlevelsesmuligheter…

Erta berta margerta

Sukkererter var jeg aldri særlig glad i da jeg var liten – belgene var ikke akkurat favoritten for å si det sånn. Heldigvis er utvalget stort av ting som vokser og gror.

Margerter for eksempel. Mine har spirt (bortsett fra den ene – tror jeg må putte nedi et nytt frø…).

Tre av fire margerter har spirt. På pakken står det at de ikke trenger støtte, men jeg har grodd disse før og jeg syns de trenger litt støtte – så jeg sådde en solsikke i midten av potta som også er på vei opp.

Den lille ekstra spiren bakerst er jeg litt usikker på hva er – enten så er det ugress eller så er det en tagetes (fløyelsblomst). Tagetesene hadde jeg en del av i fjor og de frøsår seg villig. Så jeg tenkte jeg skulle la spiren stå og se om jeg har gjettet riktig.

Nye muligheter for å så frø og se på alt som vokser og gror er det uansett så jeg håper du får en dag med godt vær!

Min mest fantastiske plante

Planter er noe jeg har hatt mye av hele livet. Det er en vedvarende besettelse jeg håper aldri går over (sannsynligheten er minimal…).

Mange har dødd, mange har formert seg til nye planter – enten som stiklinger eller jeg har tatt avleggere. Oftest er det ikke mest variasjon, men heller flere av samme. Det er helt greit for min del. Så lenge jeg har grønne planter (og noen med blomster innimellom) er det det viktigste for min helse.

For tiden er ikke utvalget mest variert, men jeg har mange ildtopper, grønnrennere og striperennere. Tykkblad/pengeurt har jeg også. Et par klementinplanter (sådd fra frø fra butikkklementin). Svigermors tunge. En fredslilje jeg lurer på om jeg må potte om, men har også hørt at de kan bli veldig fornærmet. En calla, en orkide og en spragle av noe slag. Jeg er glad i dem alle sammen.

Den mest fantastiske planten jeg har er likevel en jeg også har flere av: aloe vera. Hvilken type aloe vera det er aner jeg ikke, men for min del spiller det heller ingen rolle. De jeg har er kanskje ikke alltid de peneste å se på, men det er heller ikke derfor de er fantastiske.

I går fikk jeg endelig plantet ferdig plantene jeg hadde kjøpt mens jeg unngikk å bli angrepet av nabomåken (fru måke sitter på nabotaket og passer aggressivt på sine tre små som tusler rundt). Jeg antar det var da det skjedde. Dere skal slippe å få se bilde av det, men den ene leggen min klør noe helt infernalskt fordi jeg ble enten bitt eller stukket av noe flere steder. Siden jeg var litt tørr på beina tenkte jeg først at jeg bare kan smøre med litt hudkrem så blir det bedre – vel, det hjalp ikke.

Så da gjorde jeg som jeg ofte gjør. Jeg brøyt av en liten del av et blad på aloe vera planten og smurte saften på stedene jeg var blitt bitt/stukket. Umiddelbar lindring og klø-følelsen forsvant og har ikke kommet tilbake. Derfor regner jeg aloe vera som den mest fantastiske planten jeg har selv om den ikke er like dekorativ som en del av de andre.

Det er ikke utseendet det kommer ann på alltid, noen ganger må en bare finne det som passer best til sitt bruk 🪴

Tjente jeg penger på bloggen i april?

Mailen fra Egmont kom sent for april, men det spiller ingen rolle for min del.

Så til spørsmålet i overskriften – svaret er både ja og nei. For å kunne få utbetalt penger må en kommer over en viss grense og det skjer ikke alltid for å si det sånn.

Teoretisk sett tjente denne bloggen nesten kr 35 i april, men det er jo ikke engang småpenger nesten. Dermed blir det naturligvis ikke noen utbetaling til meg. Så selv om teorien er der, blir det i praksis ikke noe penger. De pengene som teoretisk er tjent i april følger med meg til neste måned – kanskje det er måneden jeg vil ha flaks?

Siden vi allerede er i juni har jeg en ide om hva det ble i mai, men jeg vet aldri sikkert før mailen kommer – og det tar noen ganger litt tid. Selv om jeg har søkt jobb, er jeg fremdeles arbeidsledig så penger inn ville blitt godt mottatt (dagpenger fra NAV er ikke store potten å skryte av…så det er godt jeg fremdeles har noe sparepenger…).

Uansett, nå er det helg og jeg skal prøve å få et par blomster i jorda. Om jeg får det til er usikkert – da jeg var ute på morgenen for å ta livet av et par snegler var det en sint måkemor i omløp. Hun ville beskytte de tre ungene sine som satt på nabotaket, så hun kom stupende ned mot meg og hadde jeg ikke hatt stokken jeg dreper snegler med til å vifte rundt meg er jeg ganske sikker på at det hadde blitt ubehagelig nærkontakt…

God morgen og bursdag!

God morgen alle sammen. Jeg våknet tidlig idag og det føles som om mesteparten av verden er stille (i alle fall her jeg bor). Morgenstillheten før alle våkner er en egen stillhet som jeg liker godt.

Siden jeg sådde frø i en eggkartong her om dagen er det første jeg gjør å sjekke om det har skjedd noe (ja, jeg startet med det samme dagen…).

I dag er første dagen med bursdager – med andre ord – de første frøene har startet å spire. Av de seks ulike jeg sådde er det Kamille som er først ut av startgropen med bursdag i dag. Tre små frø har spiret i det ene hullet, mens i et annet hull er det ett frø som har spirt. Kanskje det kommer mer i løpet av dagen?

Uansett om det kommer mer eller ei så kommer jeg til å fortsette å sjekke flere ganger om dagen. Det er jo alltid spenning knyttet til om frø kommer opp når de er sådd. Så kommer spenningen til om frøplantene vil overleve. Etterhvert blir det spenning om de vil overleve flytting ut i blomsterbed (sneglene er glupske…).

Jeg har vært våken i nesten en time allerede – hvorfor jeg våknet så tidlig aner jeg ikke, men det er ikke vanlig for meg at det er så tidlig (så jeg er spent på hvor trøtt jeg vil være til kvelden…).

Satser på at det blir en bra dag hvor jeg får gjort ting jeg ønsker å få gjort 😊

Hvordan spise noe grønt hver dag 😊

Kostholdsråd er det mange av rundt omkring. Jeg gjør det ofte enkelt for meg selv – spis variert, ikke godteri/kaker/snacks hver dag og drikk nok (denne feiler jeg kostant på tror jeg).

Noe av det viktigste er vel å spise det som er riktig for den kroppen du har. Riktignok er det ikke alltid like lett å høre på kroppen, så det er en tilpasning som tar tid.

Å spise noe grønt hver dag er noe jeg har tro på, men selv om jeg sier grønt betyr det ikke at det må være grønnfarget. Grønt i denne sammenhengen tenker jeg på som grønnsaker – det kan for så vidt også være frukt. Jeg tror det regnes som sunt å spise en god del av det, men som sagt – variasjon er viktig.

Grønt/grønnsaker/frukt syns jeg generelt det er enklere å få spist i sommerhalvåret. Spesielt om det er lett tilgjengelig – minst mulig styr med det gjør at det er enklere å få i seg.

Gressløk for eksempel – det er grønt og kan spises uten å gjøres noe som helst med. Jeg har gressløk i en potte på verandaen – så hver morgen når jeg går ut for å se hvordan det går med de få tingene som har spirt (med mindre det regner, da holder jeg meg inne) – så tar jeg meg en bit med gressløk.

Fordelen med gressløk er at den vokser nesten som ugress og den starter tidlig. Persillen jeg har sådd derimot, den er treg – så der må jeg vente lenge før jeg kan momse i meg. På en måte er det heldig fordi jeg er ikke så glad i å momse persille uten noe annet…

Prøver noe nytt

Det er viktig å prøve å nye ting.

I det siste har det for min del blitt mest nye ting med håndarbeid – strikking og hekling. Skulle gjerne lært enda mer, men læring tar ting om en skal lære ting ordentlig (i alle fall mange ganger).

Hageting er noe jeg har likt hele livet, så jeg prøver stadig nye ting der også.

Denne gangen er det ikke mye nytt, men jeg har aldri prøvd å starte frø i en eggkartong før. Så nå tenkte jeg at jeg skulle teste det. Noe av grunnen er at om jeg bare sår frø ute i blomsterbedet hender det at sneglene spiser opp plantene i det de dukker opp av jorda.

Om plantene er noe større vil jeg tro de har noe større overlevelsesmulighet. Det er i hvertfall tanken. Om det stemmer vil tiden vise.

Hvorfor jeg bruker en eggkartong er enkelt – det var det jeg hadde. En eller annen gang skal jeg få kjøpt meg såbrett, men enn så lenge får jeg bruke ting jeg har. Ulempen med eggkartongen er vanning og at jeg ikke har noe skål/brett til å ha under. Så det blir en utfordring.

Burde jeg gjort dette tidligere så plantene allerede hadde vokst nok til å bli plantet ut nå? Vel, det ville vært lurt, men jeg har ikke rukket det før nå. Bedre sent enn aldri er det noe som heter…

Så nå kommer jeg til å stirre i en eggkartong flere ganger om dagen i håp om at noe vil spire (noe som garantert ikke skjer de første dagene, men likevel).

Endelig litt nye planter

Bilen min måtte på verksted og jeg ville ikke kjøre særlig før det var gjort, så nå som det er over fikk jeg endelig handlet litt planter.

Kjøpte en del jord for å fylle på i blomsterbed og i potter (og så jeg etterhvert får suset meg til å potte om en del stueplanter – det trengs også). Det ble også litt planter.

Åtte av dem kjøpte jeg som “redningsplanter” i går. Redningsplanter er planter som har store prisavslag for de ser sørgelig ut. Det er alltid litt gøy å teste sånne for da får jeg ting jeg kanskje ikke ellers ville kjøpt. Dessuten har jeg hatt overraskende gode opplevelser med den typen planter. Selvfølgelig er det ikke alle det går like bra med, men det går ikke alltid like bra med fullprisplanter heller.

Så ved å kjøpe redningsplanter”blir det billigere – og det hender at jeg lærer noe nytt.

Når jeg kjøpte jord i dag ble det også to seks-pakninger med på lasset: en med lavendel og en med nellik. Lavendel er supert i mine blomsterbed da jeg vet at sneglene ikke liker de. Sneglene liker heller ikke roser, men det gjør maurene så der holder jeg meg foreløpig til de to rosene som allerede er i blomsterbedene. Hva snegler syns om nellik vet jeg foreløpig ikke, men jeg lærer nok.

Av de åtte redningsplantene var det to nelliker, en pelargonia, to margeritter og tre scaevola. Så vidt jeg kan huske har jeg ikke testet noen av de før, så i år blir det mye nytt og mye læring.

Selvfølgelig satser jeg på at alt overlever, men jeg er først og fremst spent på hva sneglene gjør.

Jeg hadde skikkelig lyst til å kjøpe petunia fordi jeg syns de er så herlige – så mange varianter og farger, men jeg vet at det er sneglesnacks så det lot jeg være.

Et par av plantene vil havne i potter, mens mesteparten skal i blomsterbedene. Jeg tar nok å gjør litt av gangen – da drar jeg ut kosen jeg har med hagearbeidet 🙂

La naturen rydde opp

Jeg har stor tro på at naturen vet hva den gjør. Tross alt har den eksistert ganske lenge for å si det mildt.

Vi mennesker derimot har en egen evne til å ødelegge, krige, drepe og er dårlige til å rydde opp etter oss.

Heldigvis har mange nå startet. Mange har innsett at sånn vi har behandlet moder jord ikke nødvendigvis har vært det smarteste…

Moder jord har noe magisk ved seg. Hun vet ofte hvordan hun skal fikse seg selv om vi bare lar henne. Vi kan til og med hjelpe henne om vi ønsker.

Noe av det er selvfølgelig lettere enn andre ting. Kast søppel i søplebøtta, kjøp kortreist mat, gå eller sykle fremfor å ta bilen overalt, bruk klærne du har – ikke kjøp nye hele tiden, pusse opp når du må – ikke hver gang du har lyst, ta vare på tingene du har, reparer ting du har så du kan bruke de lenger. Du skjønner tegninga?

Gro egne krydderplanter på kjøkkenbenken. Plant blomster ute (og ha grønne planter og blomster inn) om du har plass. La hagen bli litt vill så den ikke bare består av grønt grass, men litt blomstereng.

Plant solsikker (og sennep?). Solsikker er både pene å se på, insektene elsker dem og de kan faktisk fjerne gift fra jorda!

Invasjonen har startet

Nå er det krig. De er slimete. De er mange. De er små. De liker seg best om natten og i regnet. De er snegler.

Hageinvasjonen har startet for fullt. Jeg har en liten hosta i et av blomsterbedene mine. Den er toåring i år, men det er uvisst om den vil leve opp og bli stor.

I går morges så jeg bare en snegle som satt og spiste på den. Da fortet jeg meg ut og drepte ikke bare den sneglen, men mange andre også.

Når jeg tittet ut av vinduet og ned på hostaen i dag – da så jeg umiddelbart to snegler. Så nok en gang var det å tusle ut – halv åtte på en søndag morgen – og drepe mange snegler. For når jeg kom nærmere så jeg at det ikke bare var to stykker der, neida, det var hele seks småttinger som koste seg på min lille hosta.

At jeg aldri vil vinne denne krigen er jeg klar over, men jeg hadde håpet på en liten våpenhvile? Kanskje de regnet at våpenhvilen var i vinter og at nå startet krigen for fullt igjen? Ikke vet jeg, men jeg nekter å gi meg. Jeg vil kjempe for landet mitt med alt jeg har. Selv om dette er en krig jeg har innsett for flere år siden at jeg aldri vil vinne betyr ikke det at jeg vil overgi meg heller, jeg vil kjempe til siste slutt og ta med meg så mange i dragsuget som mulig.

Jeg burde startet enda tidligere for jeg er sikker på at de startet invasjonen for en stund siden – jeg ser det på størrelsen deres. Heldigvis er det fremdeles mange små og det er lurt å ta de så små som bare mulig – satser på at når de er så små så har de ikke rukket å formere seg enda…

Har du invasjon hos deg? Hvordan håndterer du en eventuell hageinvasjon av snegler?