Jeg sådde to ulike paprikaer når jeg sådde forrige gang.
En vanlig variant som hadde bursdag (= spirte) i går, og en søt variant – du vet, en sånn lang og ganske tynn du kjøper på butikken. Den søte har spirt i dag, og kommer godt i gang den også. For øyeblikket er det seks små spirer som er på gang der.
Noe sier meg at jeg ikke kommer til å savne paprika når de først kommer igang med produksjonen. Synd de ikke allerede produserer siden paprika tydeligvis er blitt ekstra dyrt nå om dagen.
Vel, sånn blir det når en prøver å følge naturen til en viss grad – det er alt for kaldt om natten til at paprikaene kan bo ute foreløpig; får satse på at temperaturen blir bra når de er store nok til å flytte ut. Enn så lenge har de jo ikke engang blitt ferdig med sitt første ordentlige bladpar – bare to har så vidt fått hele hodet opp av jorda så de har litt å jobbe med. Å gro mat tar tid!
Det er alltid gøy å så frø, og enda gøyere når de spirer.
Løvemunnen som spirte for en stund siden har allerede begynt å bli for stor til å bo så tett. Noen av cellene er trangere enn andre, rett og slett fordi de har flere spirer. De fleste (om ikke alle?) har fått sine første blader – ikke bare frøblader (første sett med blader en ser som bruker energi fra frøet til å starte opp).
Jeg tror de nå begynner å stå for trangt, og å mangle litt næring fordi noen av bladene har begynt å krølle seg litt – noe som ikke burde skje. Dermed er jeg nødt til å ta tak i dette snarest. Tross alt ønsker jeg jo at de frøene jeg sådde som har spirt faktisk skal klare seg så jeg kan plante de ut etterhvert og jeg kan få masse blomster 🌱
Selv om frø bli gamle, hender det at de spirer likevel. Sånn som paprikafrøene jeg har; om jeg ikke husker feil sparte jeg de for fire år siden.
Med tanke på alderen tenkte jeg at det var lurt å så litt flere enn jeg hadde behov for. Tross alt tok jeg det for gitt at ikke alle ville spire – og de har ikke gjort det foreløpig.
I en liten potte lagde jeg fem hull og puttet to frø i hvert hull, og så langt kan jeg se at syv av de ti frøene har begynt å spire. Dermed får jeg flere paprikaplanter enn jeg forventet. Godt jeg har et stort jorde å plante på (om jeg får vekk nok av diverse grass og kveke…). Hvordan paprikaplanter vil trives midt ute på et jorde aner jeg ikke, men det blir et spennende prosjekt 🤣
Jeg har fått flere gratulasjoner i dag; både på sms og ansikt til ansikt. Et sted jeg ikke har fått gratulasjoner er på Facebook – av den enkel grunn at jeg ikke deler datoen der, så “ingen” der vet at jeg har bursdag. Grunnen min er at jeg ikke så noe poeng å få gratulasjoner av folk jeg ikke lenger har kontakt med (eller helt husker hvem egentlig er… betyr det at jeg burde slette folk fra “vennelisten” på Facebook?).
Middagen blir enkel i dag fordi jeg glemte å ta ut noe av fryseren, men godt blir det uansett. Jeg har dessuten vært på årets andre sykkeltur! (årets første sykkeltur skjedde på mandag) Bursdagsgavene til meg selv kjøpte jeg i går, og jeg gleder meg til å benytte de 🤩
Alltid gøy når frø spirer. Denne gangen er det en salat som tar sats og stikker hodet opp av jorda. Jeg sådde i tre små potter, og i to av dem spirer det!
En salat som ifølge pakken kalles Bindsalat. Jeg har sådd den før og den smaker skikkelig godt; akkurat passe søt, litt crispi og uten bitter ettersmak.
Ifølge frøpakken tar det 120 dager (4 måneder) før den er klar, men siden jeg ikke spiser hele salathoder trenger jeg ikke å vente så lenge. Jeg tar bladene når de har fått litt størrelse, men ikke så store at de rekker å få noen bitter smak. Salat med bitter smak er nemlig ikke en greie for meg.
Jeg tipper det vil ta et par måneder før jeg kan spise noe av denne salaten, men en sped begynnelse er også en begynnelse! Hadde jeg hatt plantekassen min klar med knotteplast og jord, hadde jeg sådd denne salaten ute nå fordi den kan tåle litt kulde (men jeg tipper at den ville blitt meget misfornøyd om det ble mange kuldegrader…).
Akkurat hvor mange frø jeg slapp oppi de tre pottene jeg sådde aner jeg ikke, men planen blir å potte de om når de er store nok så de skal få enda bedre plass å vokse på 🌱
Den første potten jeg sådde basilikum i, var ikke den mest suksessfulle. Faktisk sådde jeg frø i den to ganger. Heldigvis innså jeg feilen – eldre frø (= lavere spireprosent) og jeg som ikke ville være lettsindig med frøene – jeg har tross alt begrensende mengder.
Nå har jeg lært; fremdeles samme frø, men jeg strødde på frø uten å helt ta hensyn til hvor mange jeg sådde. Noen ganger er det så enkelt…
Så nå kommer det opp mange flere, og jeg tror spiringen bare har startet. Potten er ganske litt, et bittelitte hakk større enn forrige – kanskje like greit siden jeg har mange flere frø som spirer. Disse vil nok kanskje flytte ut på verandaen når sommeren kommer, men jeg tviler på at de vil overleve på jordet (men jeg burde kanskje så noen i en liten potte bare for å eksperimentere?).
Basilikum liker det godt og varmt så vidt jeg har forstått, så de må uansett holde seg inne til det ikke er mer frost ute.
Jeg trenger fremdeles såbrett for å få fullført mars-planen, men det kommer litt av gangen (kamillen for eksempel).
Det tok ikke mange dagene før det begynte å spire. Under en uke, så jeg er fornøyd og regner med at det vil komme mer etterhvert.
Først ute var kamille. Kamille har frø som er bittesmå, så det var vanskelig å se hvor de landet i potten. At de klumper ser litt sammen er dermed ganske naturlig.
Kamille er en blomst, som også kan brukes som te og som naturmedisin så vidt jeg har forstått, skjønt, jeg har ikke kontroll på hvordan den kan brukes. Om en er heldig, så sår den seg selv om den står på et godt sted i hagen. Jeg har sådd kamille tidligere og vært fornøyd med resultatet, men i år har jeg lyst til å gjøre mer med den om jeg får det til.
Siden kamille er en blomst kan den selvfølgelig brukes i buketter, men jeg har også lyst til å tørke noe av den og prøve å lage te. Planene er i alle fall klare, og nå som de har startet å spire – er målet allerede nærmere.
Nok en gang har jeg sådd noen frø, men ikke på langt nær alle jeg har planlagt for mars. Ting tar tid, og mangel på skåler, jord og små potter gjør sitt til at jeg ikke vil få til alt jeg ønsker med en gang.
Mulig jeg må handle litt; et såbrett eller to ville nok vært en god investering (i alle fall så lenge de holder en del år…). Enn så lenge får jeg prøve å klare meg med det jeg har.
Kjøkkenet er blitt stedet jeg sår frø, men for noen ting kan en alltids ønske seg mer plass…
Denne gangen sådde jeg mer basilikum for de første jeg sådde, spirte det ikke mest av. Jeg sådde også bindsalat, hagetimian, kamille og to typer paprika (en vanlig og en spiss variant). Ingen av disse frøene var nye, så jeg var generøs med frøene og håper på noe spiring. For selv om frø er lagd for å spire, mister de litt av piffen for hvert år de ikke spirer.
Så nok en gang er det bare å krysse fingrene og håpe på gode resultater!
Til neste år håper jeg at jeg har en bedre plan, men det viktigste er å få ting til å fungere på best mulig måte med det en har.
Så nå som jeg har puslet ferdig og fjernet puslespillet fra bordet jeg brukte, kunne jeg endelig flytte det til et vindu som har masse lys. Riktignok mangler jeg litt ting for å gjøre det lettere for meg – såbrett for eksempel, kunne vært lurt.
Enn så lenge får jeg bruke det jeg har; jord, potter, skåler og frø. Frø har jeg nemlig en del av, og nå begynner det å bli på tide å starte med mars-jobben. Jeg lagde meg en liste og innså etterpå at jeg hadde glemt å skrive på paprika, så de frøene er også lagt til listen over frø jeg vil så i mars.
Om jeg har nok jord er en ting – og det tror jeg kanskje jeg har. Små potter og skåler derimot, der har jeg en utfordring. Heldigvis (?) er utfordringer til for å løses, en må bare være litt kreativ.
Noen ganger går ikke ting helt som planlagt, eller, det blir vel mer riktig å si at noen ganger er ting litt lite planlagt…
For det første så har jeg ikke ideelt utstyr for å forkultivere planter; jeg har ikke fancy såbrett av noe slag (du vet, sånn en kan få kjøp hos Felleskjøpet, Jula, Clas Ohlson og andre). Eller, det er vel kanskje ikke så fancy – og ikke er det så dyrt heller. Det er litt langt til butikker her jeg bor, så mulig jeg må ta en dagstur for å handle litt snart? (for jeg har mange flere frø jeg ønsker å forkultivere…)
Det jeg har brukt var doruller, noen småpotter og eggkartonger.
Eggkartonger er ikke veldig dype så jeg regnet med å måtte potte om ganske raskt, men jeg hadde jo håpet at det jeg sådde ville rekke å få de første ordentlige bladene sine. Mens plantene fremdeles kun har frøbladene sine (de aller første bladene vi ser), er det nemlig ganske skjøre. Siden det ble litt flere løvemunn enn jeg tenkte i den ene eggkartongen, tenkte jeg at noe av grunnen til at de virket til å ha stoppet opp i utviklingen kanskje var jordmengden.
Så nå har løvemunnen i det minste fått noe mer jord i plastikk-dingser jeg kjøpte stemorsblomst i for flere år siden (ja, jeg har en tendens til å ta vare på ting jeg vet jeg kan få bruk for senere en gang…). For det trenger ikke være fancy såbrett så lenge en har noe å ha nok jord i; og noe å sette de på så en ikke risikerer vann overalt…
Stemorsblomstene spirte det bare noen få av, men de har likevel fått de grønne, større pottene. Der er det en av de som såvidt har startet å få sine første ekte blad, men de var også større en løvemunnene uansett og dermed lettere å ha med å gjøre.
Foreløpig har jeg ikke pottet om noe mer, men den ene tomatplanten har endelig startet å få sine første ordentlige blader så det er fremgang 🌱
