Gleden ved nytt liv, noe som spirer og gror, blir større og vokser til, er noe jeg alltid har vært opptatt av.
Denne paraplyplanten måtte jeg klippe litt av fordi den hele tiden veltet. Å klippe noe av en plante, selv om det er for å ta best mulig vare på den, gjør meg alltid litt vondt.
Heldigvis er planter ofte hardføre. Gleden jeg får av nytt liv, nye spirer og sånn som her: nesten en ny start – er en god følelse og gjør at jeg måtte klippe den litt mindre vondt.
Selv om planten fremdeles ser litt skeiv ut, så velter den ikke fordi vekten er totalt sett bedre fordelt.
Biten jeg måtte klippe av har jeg forsøkt å få til å leve og bli en ny plante, men det ser litt dårlig ut dessverre og jeg aner ikke hva jeg kan gjøre for å hjelpe den.
Det er ikke alltid livet blir som en tenker. Heller ikke når jeg tar avleggere eller planter om planter.
Jeg har en paraplyplante som, enklest forklart, begynte å bli litt vindskeiv (ikke bokstavelig – den har tross alt stått inne). Den har to stilker på en ene siden og en på den andre og vekten var ikke likt fordelt.
Så jeg gjorde som jeg har gjort før; klipte av litt av den ene for at vekten skulle bli bedre fordelt. Det jeg klipte av satte jeg i en ny potte for å få en ny plante, men det er ikke alltid plantene overlever en sånn type transplantasjon.
Den henger stadig mer og stilken skrumper mer og mer inn. Dessverre lider den en sakte død og jeg aner ikke hvordan jeg skulle hjulpet den – er det noen som har tips?? Livredning for planter?
Livet og døden henger sammen – det ene finnes ikke uten det andre, men det er likevel trist når det går mot slutten. Heldigvis lever morplanten; hun kommer til og med med nytt skudd der hun ble klipt.
Jeg er veldig glad i plantene mine, så morgenen i dag var ikke den beste.
Når jeg stod opp og kikket inn på den ene rommet hvor det står noen planter i vinduskarmen, manglet den ene. Det var lett å se hva som var skjedd: vekten var ikke likt fordelt og den hadde veltet. Grønnrenneren hadde falt ut av vinduskarmen og ned på gulvet og jorden var strødd utover.
Sjokket og fortvilelsen gikk fort over og handlekraften tok over.
Jeg sopte opp jorda og puttet den i potten igjen. Byttet fra at den står på en skål til at den står i en potte som er litt stødigere – og så vannet jeg den litt….
Jeg håper at fallet ikke var dødelig, disse er tross alt ganske hardføre.
Så selv om dagen startet litt brått og brutalt, satser jeg på at den slutter på en bedre måte.
Noen mennesker er lettere å ha samtaler med enn andre, og i går var en sånn dag for min del.
Joda, på en lesesirkel er hovedmålet å diskutere boken vi har lest – og vi gjorde det til en viss grad. Noen ganger er det utforende å snakke om en bok ikke alle har lest (og jeg var en av de som ikke hadde lest den ferdig…).
Etterhvert i lesesirkelen har vi lest mange bøker, så selv om fokuset alltid starter på boken vi nettopp har lest er det ofte vi drar inn ting fra de andre bøkene vi har lest.
Siden vi har hatt denne lesesirkelen en stund blir det også dratt inn andre temaer som ikke nødvendigvis har en ting med boka å gjøre. Temaene i går var varierende: boka vi hadde lest, andre bøker vi har lest, menstruasjon, politikk, rasisme, matematikk, fordommer, planter og sikkert enda flere ting som ble så blandet sammen at jeg ikke husker alt. Så det var mange alvorlige temaer, men det var også mye humor i løpet av kvelden. Å kunne samles en liten gjeng for å snakke om alt mellom himmel og jord og ha så mye latter iblandet det hele er en fantastisk ting.
Jeg håper alle har noen å kunne ha sånne samtaler med; de gode samtalene med både alvor og mye latter.
I går kom det jeg hadde bestilt og jeg er veldig fornøyd! Rask og effektivt.
Fire pakker med frø fra Solhatt. Korte og greie forklaringer på forsiden av pakken (baksiden av pakken var bare blank). Skulle det vært noe mer jeg ønsket meg ville det vært at på pakken med Kålrot kunne de skrevet omtrent hvor lang tid det vil ta før de kan høstes.
Nå har jeg selvfølgelig ikke testet ut spireevne (og smak), men det blir prosjekt til våren. Tross alt har jeg aldri testet å gro noe av det jeg nå har kjøpt, så det blir et interessant forsøk som jeg håper vil fungere greit.
Jeg har noen andre frø fra i år som jeg også skal så neste år.
Jeg er ikke en person som liker å shoppe så mye, ei heller på nettet, så dette skjer ikke så ofte.
En god stund nå har jeg fundert på hva jeg ønsket å gjøre i hagen til neste år (ja, jeg liker å planlegge). Selv om jeg har noe frø fra før, hadde jeg lyst på noe mer fordi jeg ønsket både mer variasjon, men også å teste ut nye ting. Å teste ut nye ting er jo tross alt hvordan en lærer (i alle fall jeg…).
Så på torsdagen sendte jeg inn en bestilling via nettsiden til Solhatt økologisk hagebruk (link) og på fredag morgen tikket bekreftelsen inn. Så nå er det bare å vente – både på frø og vår.
Jeg har kjøpt ny tesil fordi jeg vil teste ut å lage min egen te.
En plante som vokser og koser seg masse i hagen min er bergmynte. Min far har lagd te av den en gang – jeg var ikke så veldig fan, men det er allerede flere år siden så nå ville jeg teste. Riktignok lagde han te av fersk bergmynte, mens jeg har hengt den til tørk så jeg kunne eventuelt ha litt i løpet av vinteren.
De tesilene jeg hadde var små og dermed ikke akkurat velegnet til større blader, så jeg kjøpte meg en ny tesil.
Om det vil fungere vet jeg ikke, men skal teste ut i helgen. Bergmynten henger i boden så håper jeg klarer å ta inn noe uten at alt drøsser overalt.
Den nye tesilen passer i koppen i alle fall og siden jeg tenker at te skal trekke litt, er det greit at den er dyp nok – både for å trekke og for å få nok plass.
Kommer jeg til å få det til? Når pappa lagde av fersk bergmynte ble den kokt i vann og så helt av for å slippe masse blader i teen, mens jeg vil ha tørkede blader og blomster jeg trekker i min nye tesil… Så det jeg undrer mest på er om det kommer til å fungere sånn jeg tenker at det skal.
Jeg har aldri hatt erteblomster, men jeg har nå klare frøene til neste år. Uten å bruke en krone på å kjøpe dem.
Mine foreldre hadde nemlig erteblomster i hagen, så når jeg var der tidligere i høst fikk jeg med meg en del frøkapsler hjem. De har bare blitt stående, men nå har jeg tatt tak. Jeg kunne jo ikke risikere at de ikke spirte neste år.
Frø skal helst lagres mørkt og kaldt for å ha best holdbarhet og dermed også best mulig spiring når de puttes i jorda. De kan faktisk gjerne puttes i fryseren – der er det både kaldt og mørkt. Eller i kjøleskapet, men da burde de være i en mørk boks så de ikke blir utsatt for lys hver gang du åpner kjøleskapet.
Jeg lagde meg en liten papirkonvolutt hvor jeg la mesteparten av frøene. Det var noen av kapslene som tydeligvis ikke var tørket raskt nok når vi plukket dem, så i et par av dem var det mugg på frøene. De frøene kastet jeg for jeg hadde heldigvis nok (regner jeg med i alle fall…).
Så nå er de frøene klare til neste år – må bare finne ut av når de skal i jorda og hva slags jord de liker best. Heldigvis har jeg hele vinteren til å finne ut av det; men om du vet kan du gjerne gi meg noen tips!
Hvor jeg bor har vi hatt frost, men denne ringblomsten fortsetter å blomstre. Det har den gjort helt siden den kom opp. Hele tiden kommer det nye knopper og den har blomstret ivrig gjennom hele sommeren.
Neste år vil jeg ha flere av disse – utrolig lette å ha med å gjøre og blomstrer som sagt masse. Dessuten, de frør seg selv når de først har fått startet.
Blomstene, når de er avblomstret og tørker inn litt blir det mange nye frø fra hver blomst. Jeg har nemlig hatt ringblomster et annet sted i fjor, men der kom det opp noen i år også uten at jeg hadde gjort noe.
På frøpakken jeg brukte står det at den er ettåring, men siden den frør seg selv føles den mer som muligens evigvarende så lenge en ikke kvitter seg med jorda hvor den har stått…
Jeg elsker blomster. Alle fargene og hvordan de lyser opp. Bare så synd jeg er så dårlig på å holde dem i live om jeg har dem som potteplanter inne. Det gjelder for så vidt blomsterbuketter også. Elsker alle fargene, men de dør stort sett alt for fort.
Jeg elsker grønne planter. De klarer jeg ofte å holde i live (kanskje litt for godt?). Mine grønne planter koser og formerer seg og jeg tror de har planer om å ta over huset mitt…
Om jeg kunne ønske meg noe, ville det vært at forholdet mellom blomster, blomsterbuketter og grønne planter var litt mer balansert. På den måten ville i alle fall noen blomster overlevd, blomsterbukettene ville holdt seg kanskje en uke og de grønne plantene ville latt meg få fortsette å bo i huset mitt.
Uansett, jeg kommer alltid til å ha grønne planter og vil fortsette å teste ut blomster (en eller annen gang må jeg klare å holde noen i livet kanskje?).
