Etter å ha betalt en liten sum ekstra på studielånet mitt i desember (eller var det november?), og i tillegg snakke litt med Ingrid fra Voksen, til slutt, fikk jeg litt blod på tann som det heter.

Jeg skrev tidligere at jeg hadde betalt litt ekstra på lånet og dermed hadde faktisk månedssummen jeg vanligvis betaler gått ned noe. Det mini-målet jeg ville teste ut har jeg nå oppgradert. Summen som nå dukker opp på e-fakturaen jeg får fra Lånekassen på kr 1.147. Siden jeg liker runde tall kommer jeg fra januar 2018 til å runde dette tallet opp til kr 1.200 for å se om det kommer til å utgjøre en forskjell.

For øyeblikket er tallene slik (pr. 28.12.2017):

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Samlet gjeld kr 160.051 – Lånebeløp er kr 159.198,35 (hvorfor disse er forskjellige forstår jeg ikke – noen som har en god forklaring?)

Renter å betale kr 24.251,42 (rentesats: 2,168%)

Totalt å betale kr. 183.449,77

Lånesaldo pr 15.01.2019 skal ifølge dagens beregninger være kr 148.787,36

Med tanke på at jeg kommer til å betale kr 53 mer per måned blir det store spørsmålet: hvor mye (lite?) kommer endringene til å bli på tallene i forhold til hvor de står nå?

Forventningene mine til dette prosjektet er jo at totalsummen kommer til å gå ned. Noe som er ganske selvsagt når jeg skal betale bittelitt mer enn det som er planlagt. Jeg kommer til å sjekke tallene når det er gått et halvt år (01.07.2018) og når det er gått et år (01.01.2019). Må si at jeg ikke regner med den største forskjellen siden mitt ekstra beløp er såpass lite, men jeg har et håp om at månedssummen kan gå ned et par kroner i halvåret. Det høres kanskje ikke så mye ut, men alle monner drar 🙂

Utfordringen består i:

• finn dine tall for studielånet og skriv dem ned et sted du ikke mister dem.
• Når du betaler på studielånet; rund oppover til nærmeste hele tall du føler deg komfortabel med.
• Sjekk tallene når det er gått et halv år (01.07.2018) og når det er gått et år (01.01.2019).
• Del gjerne utfordringen med andre; og skriv om den (legg gjerne igjen en link i kommentarfeltet her om du skriver om det på en blogg).

#penger #privatøkonomi #lån #studielån #nedbetaling #utfordring #økonomi #personligøkonomi #efaktura #renter #gjeld

Nå har jeg sjekket nok en ting jeg ikke har tenkt på før.

Hva er spareraten min?

Det er et tall jeg har vært nysgjerrig på siden jeg så det ble nevnt i forbindelse med økonomisk uavhengighet på bloggen Pengeblogg.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Må si at tallet mitt var ganske demotiverende. Snittet av min sparerate i 2017 var på ynkelige 11,5%. Dette er alt jeg har satt på fond og på sparekontoer. Siden det tallet var så lite hadde jeg lyst til å gi meg selv et høyere tall. Det er jo noe av greia med tall, de kan trikses og mikses med.

Derfor la jeg til det jeg hadde betalt ned ekstra på boliglånet mitt; da ble spareraten hyggeligere (selv om teknisk sett mindre sann?). Da kom jeg helt opp i 24,7%. Fremdeles ganske demotiverende i forhold til tabellen på Pengeblogg, men likevel hyggeligere enn det andre, mindre tallet.

Må si jeg er spent på utviklingen av spareraten min i 2018. Fondssparing skal økes, men sparing på sparekontoer blir mye lavere enn den har vært i 2017. Totalen blir en god del lavere enn det har vært i 2017, mye fordi jeg vil kjøre opp nedbetalingen på den lille delen av boliglånet mitt. Om jeg tar med den ekstra nedbetalingen burde jeg derimot klare å høye den prosenten i alle fall.

Sannsynligheten for at jeg klarer å høyne spareraten drastisk er minimal – jeg har få muligheter til å få høyere lønn i min nåværende jobb. Det er ofte en god måte å øke sparing på; øke inntekten, men ikke øke utgiftene. Jeg kan jo også øke sparingen ved å kutte utgifter, men jeg har gått gjennom utgiftene mine og føler det er latterlig lite som er mulig å kutte ut.

Likevel – jeg håper jeg klarer å høyne spareraten min noe i løpet av 2018.

Vet du hva spareraten din er? Har du noen gang tenkt over det?

#penger #motivasjon #demotiverende #økonomi #økonomiskuavhengighet #økonomiskfrihet #privatøkonomi #sparerate #sparing

Det er nå flere år siden jeg sluttet å studere på fulltid og rentene begynte å løpe på studielånet.

Studielånet er et lån veldig mange har, og det er et lån en betaler på lenge med mindre en gjør noe. Med det tenker jeg at en betaler det enten helt ned, eller om en betaler litt ekstra her og der for å minske det.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Lenge har jeg bare betalt lånet når det kommer på e-fakturaen i nettbanken. Eller det eneste jeg egentlig gjør er å trykke godkjenn og ikke tenke mer over det. Dermed har jeg heller ikke fulgt med på hvor stor del av det jeg betaler går til faktisk nedbetaling og hva som går til renter.

Jeg samler trumf-poeng, og når jeg tok de ut i penger tenkte jeg at jeg ville gjøre noe fornuftig med dem. Derfor bestemte jeg med for å sette summen inn på studielånet. Litt som et forsøk på hva som ville skje. Summen var ikke den største, og det står jo at omkostninger, renter og gebyrer blir dekket først før noe som helst går til selve lånet. Greit nok.

Når jeg da fikk neste e-faktura og ikke endret noe på den, var vel da testen egentlig startet. Det var samme summen som vanlig, men en liten del mer som gikk til lån fremfor alle de andre utgiftene som er knyttet til studielånet. Det i seg selv var en god følelse. Det som var enda litt gøyere var at månedsbeløpet som hele tiden har holdt seg på kr 1.150 etter dette gikk ned til kr 1.147.

Joda, tre kroner mindre i måneden er veldig lite – jeg er fullstendig klar over det. Greia fremover blir dermed å endre alle e-fakturaene jeg får fra Lånekassen fremover; sette dem opp til kr 1.150. “Alle monner drar” heter det jo, så spørsmålet mitt blir dermed – hvor mye?

Fokuset mitt kommer nemlig fremdeles til å være på boliglån, sparekonto og fondssparing. En test til kr 3 i måneden? For å finne ut av hvor lenge jeg må betale det ekstra før det endrer seg igjen? Nysgjerrigheten lenge leve…

Vet du hvor mye renter du egentlig betaler på studielånet ditt?

Betaler du ekstra på studielånet ditt, eller gjør du som jeg har gjort i årevis og bare betaler regningene fra Lånekassen uten å tenke mer på dem?

#studielån #studier #lån #lånekassen #boliglån #sparing #nedbetaling #privatøkonomi #penger #økonomi #personligøkonomi

Dette er noe jeg har sett nevnt ganske mange steder etterhvert. At nedbetaling av huslån er supert fordi da har du mer sikkerhet til pensjonen i form av verdien i boligen.

Nedbetaling av huslån er jeg enig i at er en smart ting å gjøre. Om du betaler ned raskere enn det som er planen sparer du også renter. Du får en lavere månedlig utgift på huslånet hver måned. Etterhvert eier du stadig mer av huset (eller leiligheten) selv. Alt dette er bra ting, det syns jeg ikke det er så mye tvil om.

Derimot at nedbetaling av huslån kan sees som pensjonssparing? Det har jeg den siste tiden blitt mer usikker på. Jeg mener, en må jo ha et sted å bo. Om du bor i en enebolig og etterhvert ønsker å nedskalere og eie en leilighet når du blir eldre, ja, da er det faktisk ikke så sikkert at du kommer til å ha så mye ekstra. Leiligheter har steget i pris i forhold til eneboliger. Uansett hvordan du snur og vender på det må du nesten ha et sted å bo.

Om du eier boligen din uten lån fra banken, supert, men de verdiene er likevel bundet opp til stedet der du bor. Om du skulle ha behov for verdiene som er i boligen din, måtte du enten tatt opp et nytt lån eller så måtte du solgt og funnet deg et billigere sted å bo.

Jeg vil nok aldri regne boligen min som pensjonssparing – for meg blir det to ulike ting. Det henger sammen fordi det handler om økonomi, men ikke så mye mer enn det heller. Boligen min er stedet jeg bor og verdien den har, har derfor mindre betydning for meg. Jeg betaler ekstra på boliglånet fordi jeg ønsker å eie mer av min egen bolig og slippe å ha så stort lån. Jo mindre lån, jo mindre renter.

Hva er dine tanker om bolig som pensjonssparing?

#økonomi #penger #personligøkonomi #privatøkonomi #huslån #bolig #boliglån #pensjon #pensjonssparing

Fordelen med desemberlønna er at en bare blir trukket halv skatt. Dermed er beløpet som kommer inn på kontoen i desember større enn beløpet en vanlig lønningsmåned. Det er alltid en hyggelig ting syns jeg.

Før har jeg bare latt disse pengene, som føles som “ekstra” penger bare gått inn i mitt vanlige budsjett. Nå som jeg er blitt stadig bedre med planlegging og budsjettering, kommer jeg til å endre noe?

For mange går nok de ekstra pengene til julegaver, spesielt for de som kanskje føler at de stadig har litt lite penger – kanskje det også går til vanlige utgifter?

En ting som er sikkert, er i alle fall planen min å planlegge litt mer med de pengene. Jeg har jo noen ideer og ønsker, så må jeg bare få det inn i budsjettet på en god og logisk måte. Mine foreløpige tanker er i alle fall at noe kommer til å bli brukt til julegaver, men kan jeg også bruke pengene på flere ting? Investere noe? Betale noe ekstra på boliglånet eller studielånet? Hva med å spare litt ekstra? Eller hva med å unne meg selv noe ekstra?

Spørsmålet mitt er større enn bare de ekstra pengene jeg føler jeg får ved halvt skattetrekk. Jeg får også utbetalt litt for en god del timer jeg har jobbet. Det kommer til å utgjøre en liten sum. Hvor stor både den summen er og hvor stor lønn som blir utbetalt når jeg har halvt skattetrekk i desember er jeg usikker på. Totalen der blir dermed spennende å se.

Uansett vet jeg at jeg kommer til å ha litt ekstra å rutte med, så jeg har bestemt meg for et par ting. Jeg vil sette av et par tusen til investering i fond, betale noe ekstra på boliglånet og sette inn en liten sum på sparekontoen. En liten sum vil også bli brukt til å kjøpe bøker for, men dette henger sammen med et annet mål jeg satte meg i starten av året.

Ofte leser jeg nesten bare bøker fra biblioteket, men med tanke på at jeg har rundt 200 uleste bøker i bokhyllen min hadde jeg et ønske om å lese en del av dem også. Derfor lagde jeg meg en regel med at når jeg hadde lest to bøker fra bokhylla, så kunne jeg kjøpe meg en ny bok om jeg ønsket. Siden jeg også elsker å få pakker i posten, så har jeg spart opp så jeg kunne kjøpe flere bøker på en gang. Så nå har jeg nettopp bestilt seks bøker 🙂

Så det var mine planer for det som føles som ekstra penger.

Hva er dine planer for de “ekstra” pengene du får utbetalt når det bare trekkes halv skatt av lønnen din? (om du har noen planer – noe jeg sterkt anbefaler)

#økonomi #penger #privatøkonomi #personligøkonomi #lønn #desemberlønn #halvskatt #ekstrapenger #planlegging #budsjett #budsjettering

Økonomisk frihet var noe jeg nesten ikke hadde hørt om for ett år siden. For en forskjell et år kan gjøre. Nå har jeg hørt om det – aner ikke hvordan jeg skal få det til, men jeg vil ha det.

Jeg har ønsket meg gård veldig lenge, men har ikke sagt det til nesten noen før det siste året. Et veldig stort ønske da en gård koster masse penger, så dette er en utfordring å ha med i bildet.

Jeg ønsker meg et par utleieleiligheter; på den måten kan jeg få en liten ekstra inntekt. Regner ikke med at det vil bli store inntekten. Oppgradering og sånt av leiligheten i tillegg til skatt av inntekten kommer til å ta mye av det, så resultatet blir nok heller dårlig.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Nedbetaling av hus også en stor ting selvfølgelig.

Når jeg regner med huslån trenger jeg over 6 millioner (!) for økonomisk frihet. (mattestykket: kr 21.500 pr mnd * 12 mnd * 25 år = 6.45 millioner; dette er regnestykket mange rundt om på det store internett går ut fra når de regner på det. Så vidt jeg har fortstått er det om en investerer i aksjer og fond og forventer en avkastning på 4%. Dessuten kommer dette fra USA tror jeg og der har de annerledes skatt og sånt enn oss, men det er noe jeg heller ikke vet noe om. Jøss, så mye jeg ikke vet – jaja, da har jeg i alle fall mye å lære.) Om jeg ikke har noe lån i det hele tatt, kan jeg klare meg med “bare” 4 millioner. Det høres fremdeles utrolig mye ut, men 4.000.000 er definitivt mindre enn 6.450.000.

Så er det jo denne definisjonen av økonomisk frihet, den varierer også. Så vidt jeg kan forstå er det noen som regner det for å være at de har nok penger i banken til å klare seg noen måneder uten å miste nattesøvnen. Noen regner det for å kunne trappe ned på jobb, men likevel ha godt med penger å leve for uten å bekymre seg. Mens de som kanskje drar den lengst er de som mener økonomisk frihet er å ha nok penger til å klare seg resten av livet, uten å være nødt til å jobbe.

Jeg heller nok til å tenke på økonomisk frihet som det siste, det å ha nok penger til resten av livet uten å være nødt til å jobbe for pengene. Skjønt, jeg kunne aldri tenkt meg å ikke jobbe – til det er jobbing for mye en del av meg. Å ikke være nødt til å jobbe 100% resten av arbeidslivet, men å trappe ned til 80% eller noe kunne sikkert vært noe, men ikke jobbe i det hele tatt? For meg ville det føltes merkelig å ikke jobbe når jeg hadde mulighet til det.

Har du hørt om økonomisk frihet? Hva legger du i begrepet?

#penger #planlegging #økonomi #privatøkonomi #personligøkonomi #huslån #økonomiskfrihet #lån #frihet

For noen år siden kjøpte jeg hus, og tok dermed opp et ganske stort lån for å få til det. Sånn er det jo, de fleste av oss tar opp boliglån når vi skal kjøpe et sted vi ønsker å bo.

TL;DR:

• spar penger til bolig; gjerne ved også å spare i BSU
• ikke ta opp et større lån enn du kan betjene
• ikke kjøpe større bolig enn du har behov for
• har du mulighet til innimellom å betale litt ekstra på lånet; følg med på hvor mye rente du slipper å betale – det kan være god motivasjon.

Det er selvfølgelig en fordel å ha spart opp en del penger; gjerne også i BSU (boligsparing for unge). Jeg kommer fra en familie hvor jeg heldigvis har fått en god opplæring i at å spare penger og ha ekstra penger til uforutsette utgifter er en bra ting. Så det er jeg vant med.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Som mange andre hadde jeg også en periode hvor jeg brukte mesteparten av det jeg tjente. Jeg hadde mye gøy, men må innrømme at jeg i ettertid noen ganger har tenkt at jeg kanskje burde vært noe mer fornuftig. På den annen side, jeg vil påstå jeg har klart meg bra. Fortiden er det uansett for sent å endre på, og burde dermed heller ikke angres på.

Jeg fikk etterhvert litt fast jobb og bestemte meg for at jeg ville kjøpe bolig, men følte ikke at jeg hadde nok egenkapital. Sta som jeg ofte er, fikk jeg meg en ekstrajobb hvor alle pengene jeg tjente gikk rett inn på sparekontoen som skulle være med å betale huset mitt. Ja, det var slitsomt, men jeg nådde målet jeg hadde satt meg – den følelsen var så bra at den stort sett veide opp for å være litt sliten av å ha tre jobber i en periode.

Noe annet som gjorde at jeg fikk til å kjøpe et hus var et privatlån fra mine foreldre. Jeg er fullstendig klar over at det ikke er noe alle er så heldige å ha muligheten til. I utgangspunktet kunne jeg klart meg uten, men jeg var litt kravstor og ville ha stor plass med en gang. Så jeg fikk låne penger fra mine foreldre og en stor sum fra banken i tillegg til de pengene jeg hadde spart opp selv.

Før jeg gikk til banken for å låne penger hadde jeg ført regnskap for meg selv i et par år for å vite hva jeg brukte penger på, hvor mye penger jeg brukte og hva jeg ville ha tilgjengelig for å kunne betjene et lån. Dette gjorde i alle fall min samtale med banken lettere; de så jeg hadde oversikt og jeg følte de fikk en forståelse av hvordan jeg så for meg å håndtere økonomien min. Noe som igjen gjorde at jeg både fikk en bolig jeg ønsket meg og en økonomi jeg visste jeg kunne leve med.

Jeg delte huslånet mitt i to; en del med 80% hvor jeg fikk fast rente og de resterende 20% av lånet til flytende rente. Dette gjorde jeg fordi jeg ville føle meg sikker i min økonomi og at jeg ville få det til. De 20% av lånet er den delen jeg stadig betaler litt ekstra på, og jeg får alltid et ekstra kick når jeg ser summen blir mindre (spesielt rentene).

Ved ekstra betaling går terminbeløpet ned fordi lånet er satt til å ha fast nedbetalingstid i år. Ved å betale vanlig terminbeløp (hvor avdrag utgjorde kr 605,89) og kr 3.000 i tillegg, gikk rentekostanden ned med hele kr 700,85!

Hvor mye renter jeg sparte på å betale ekstra i staren vet jeg ikke, for det regnet jeg ikke på. Nå som jeg har startet å regne på hvor mye rentene går ned, føler jeg at det er ekstra inspirerende til å betale ekstra. Renter er tross alt penger jeg ikke egentlig får noe igjen for, så å kvitte meg med mest mulig av dem er bare positivt.

Nå er det noen år siden jeg kjøpte hus (januar 2013), og jeg har lært flere økonomi-ting siden den gang. Ting jeg kanskje skulle ønske jeg visste før jeg kjøpte. På den annen side, jeg har lært utrolig mye og det ville jeg ikke vært foruten.

Hvilke ting skulle du ønske at du hadde visst før du kjøpte bolig?

#penger #økonomi #privatøkonomi #personligøkonomi #hus #huskjøp #boliglån

Julegaver, bursdagsgaver, bryllupsgaver.

Jul, påske, nyttår, halloween, bryllup, bursdager.

Livet består av mange deler, og en del av disse litt større tingene er for mange høytider og feiringer. Stort sett hyggelige ting hvor familie og venner samles og setter pris på hverandre. Spesielt det med å sette en pris på hverandre. Vi prøver å la være, men hvor mye penger skal du egentlig bruke på gaver til familie og venner ved ulike høytider og større anledninger?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Et vanskelig spørsmål da alle har ulike meninger, og ikke minst ulike størrelser på lommebøkene…

Føler du at du må gi en gave tilbake i samme prisklasse som du har fått i? Det gjør i alle fall jeg. Dessverre er det ikke alltid like lett å avgjøre hva som passer seg i ulike anledninger.

Noen mennesker har stor forståelse for at ikke alle har like mye eller like lite penger, mens andre tar det for gitt at du har mulighet til å gi like mye som dem. Det kan være en skummel felle å gå i fordi det er da mange som bruker kredittkortet for å kunne bruke penger de ikke har (eller har mulighet til å betale tilbake).

For de av oss som jobber skattes vi bare halv skatt i desember så vi får mer å bruke på julegaver og julemat og julegodteri og julebord og romjulsfeiringer og ekstra juleklær og… ja, du skjønner hvor jeg vil håper jeg. Poenget er at vi faktisk ikke skatter bare halvt i desember; skatten er fordelt ut på en måten som gjør at vi skatter litt mer i 10,5 måneder i løpet av året. Noe som gjør at vi føler vi ikke skatter av feriepenger og bare betaler halv skatt i desember. Det er noe som ble innført engang fordi det var mer desembermåned enn penger for veldig mange. Staten gjorde dette for å lette økonomien litt for folk som har en tendens til å bruke litt mer penger til jul enn hva enkelte kanskje burde.

Så ja, det føles som en får mer penger i desember, og i praksis stemmer dette på grunn av halv skattesats.

Nok en gang, ikke bruk mer penger enn du har, selv ikke på julegaver. Det er godt mulig det er flere enn du tror som sliter med økonomien til tider. Hvorfor ikke foreslå å enten spleise på større gaver, eller hva med en felles opplevelse? Jeg elsker å få pakker under juletreet. De trenger ikke være store, men det er hyggelig å bli tenkt på og husket.

For min egen del vil jeg heller få ting jeg setter pris på (og da tenker jeg ikke på pengene), enn ting som blir stående og støve ned. For eksempel liker jeg stearinlys, bøker, notatbøker og te. Litt te og et pent stearinlys trenger ikke å koste all verdens. (dette bildet er tatt for over et år siden, så de fleste av disse lysene er nå brukt opp…)

Det er viktig å huske på at det også er små gleder i livet som blir med deg videre; ikke bare de store.

Så tenk før du kjøper gaver i år; må de virkelig være så dyre? Kan du lage noe selv, eller kjøpe noe som ikke koster for mye, men som den du gir det til likevel vet å sette en pris på (nok en gang, tenker ikke pengeverdi her heller)?

På dette området har jeg faktisk et godt eksempel fra mitt eget liv; mine foreldre har det meste, så ønskelisten dems til jul er ikke akkurat lang. Det ene året skrev jeg et enkelt kort til hver av dem. De ville få en dag, ettermiddag eller kveld med meg og de kunne bestemme akkurat hva vi skulle gjøre. Selv om det er blitt noen år siden, husker jeg fremdeles veldig godt hvor glade de ble for en sånn gave. I dagens samfunn hvor vi alle er så opptatte hele tiden, er faktisk tid noe av det mest dyrebare vi har.

Om du leste helt til slutten av dette innlegge vil jeg bare takke deg for at du brukte av din dyrebare tid! og samtidig legge til at om du ønsker at jeg skal skrible om noen temaer: skriv det i kommentarfeltet, så skal du ikke se bort i fra at noe plutselig kan dukke opp…

#penger #gaver #julegaver #personligøkonomi #økonomi #jul #tid

Budsjett – et ord som skremmer vannet av mange; eller i alle fall som mange misliker.

Regnskap – et annet ord som mange ikke er så glad i.

To ord jeg har brukt i flere år, og jeg trodde jeg brukte dem riktig. Når det gjelder regnskap gjorde jeg for så vidt det; jeg fulgte med på hva jeg brukte pengene mine på – så regnskapet var for så vidt greit nok. Budsjettet derimot, der har jeg drevet en del med egenopplæring det siste året.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Jeg har flittig ført inn hva jeg har brukt i regnskapet mitt siden 2011! Dette hjalp meg mye når jeg var i banken for å få lån til huset mitt. Grunnen til det var at jeg kunne bevise at jeg visste hva jeg brukte penger på, og hvor mye jeg brukte på ulike ting. En del av tallene mine var ulike fra SIFO-budsjettet mange banker bruker som grunnlag for hva folk bruker av penger.

Så var det det med budsjett da. Der har jeg i ettertiden nå innsett at jeg ikke helt visste hva jeg holdt på med. Budsjettet mitt var nemlig helt statisk; jeg satte det opp i starten av hvert år og endret det aldri. Det er faktisk ikke sånn et budsjett burde fungere.

Heldigvis er det mulig å lære og bli bedre. Jeg jobber fremdeles litt med saken, for det å lage et nytt budsjett hver måned er fremdeles litt uvant for meg. Med det mener jeg ikke at jeg lager et helt nytt budsjett for hver måned, men at jeg ser på hva jeg faktisk brukte forrige måned, jeg ser på hvilke regninger jeg vet kommer neste måned, om jeg vet jeg skal noe spesielt som kommer til å koste litt penger og lager et budsjett ut fra det.

Alltid passer jeg på å sette av penger til sparing, og jeg setter også av penger til ekstra nedbetaling av lån.

Noe jeg foreløpig ikke har fått helt til er et nullbasert budsjett – det vil si at alle kroner er beregnet på ulike formål/poster i budsjettet. Satser på at jeg blir enda bedre og får det til etterhvert.

En annen ny ting jeg har gjort med budsjettet den siste tiden er å lage det for hver lønning, det vil si at jeg setter opp et budsjett som går fra 15. i en måned til 14. i neste måned. Dette har jeg begynt med fordi jeg får lønn den 15. hver måned. Det kan virke forvirrende, men det ser ut til å fungere for meg.

Det er nemlig det viktigste med et budsjett sånn jeg ser det; at du setter opp et budsjett som passer deg og din livsstil og som du klarer å følge.

Pleier du å sette opp budsjett?

Pleier du å ha mest måned igjen av pengene, eller mest penger igjen av måneden? (med det mener jeg: bruker du opp lønna og litt til hver måned, eller klarer du å bruke mindre enn du tjener hver måned?)

#økonomi #privatøkonomi #personligøkonomi #budsjett #regnskap #penger

Regninger – det ordet som er det samme om du leser det vanlig eller baklengs. Så uansett hvordan du leser det er det akkurat det samme. Det er også en del av voksenlivet.

Jeg tenker at noe av det viktigste med regninger er å ha oversikten over dem. Får du dem fysisk i postkassen din, ikke la de ligge uåpnet i en haug i en skuff! Åpne konvoluttene og se hvem det er fra og hvilke summer det er. Føler du deg ikke komfortabel med dette, så få hjelp av familie og venner fordi dette er en utrolig viktig ting.

Forrige gang jeg fikk en regning i posten fikk jeg nesten litt sjokk fordi jeg er så vant til å få alle regninger enten som e-faktura eller som avtalegiro. Det er en stund siden, så jeg husker ikke hvem regningen var fra, men jeg husker at jeg nesten ikke visste helt hvor jeg skulle gjøre av meg et lite øyeblikk. Heldigvis for meg var det en regning jeg forventet, men det var skjedd en feil så den kom ikke elektronisk i nettbanken min som var vanlig.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Noe av fordel med nettbank som jeg ser det er muligheten for e-faktura og avtalegiro. Jeg har opprettet en egen konto som jeg kaller “regningskonto” og derfra går alle regningene mine ut. Jeg har opprettet et automatisk trekk som gjør at dagen etter jeg får lønn så går det en sum inn på regningskontoen for rett over beløpet regningene mine vil være på. På den måten er jeg sikker på at alle regningene mine blir betalt. Det jeg da sitter igjen med på den vanlige kontoen min er det beløpet som må holde frem til neste lønning. Noe som igjen gjør at ikke blir fristet til å bruke penger som skal gå til å betale regninger med.

Før jeg begynte med dette systemet (det tok meg en del år…), så ble regningene betalt fra den vanlige kontoen. Noe som gjorde at jeg stadig var usikker på hvor mye penger jeg hadde fordi jeg måtte regne meg fram for å være sikker på at det var igjen nok penger til regningene som skulle trekkes fra kontoen. Så for meg var det litt en aha-opplevelse å opprette en egen konto for å benytte den til å betale alle regningene fra.

Klarer du å holde oversikten over regningene dine, betale alt i tide og samtidig vite hvor mye penger du har på kontoen du bruker til alt: fantastisk! Jeg er derimot ikke så strukturert akkurat der, så jeg fant som sagt en løsning som fungerer for meg.

Anbefalingen i dag blir dermed: finn en løsning som fungerer for deg som gjør at regninger blir betalt i tide og som gir deg en oversikt over hva du har igjen på konto når regningene er betalt.

Betaler du regningene dine i tide, eller syns du det er vanskelig å ha kontroll? (ps. det finnes ofte hjelpemidler i nettbanken; og jeg har funnet ut at de som jobber i banken er vanlige mennesker som har forståelse for mange situasjoner, og de er også ofte villige til å hjelpe)

#økonomi #penger #privatøkonomi #personligøkonomi #regninger #e-faktura #avtalegiro