Jeg satte en del mål for 2018 i starten av desember 2017 – de har jeg (selvfølgelig) allerede endret litt på. Flere av målene har med økonomi å gjøre, og de kommer jeg til å sjekke inn med hver måned.

Når det gjelder studielånet har jeg satt at totalen jeg skal betale hver måned (inkludert renter og andre gebyrer) skal være kr 1.200. I januar 2018 var månedsbeløpet jeg skulle betale kr 1.147, i april kommer det til å være 1.145. Selv om det ikke utgjør mye, så teller hver krone. Bli med på utfordringen du også; rund opp tallet du betaler på studielånet til nærmeste tall du er komfortabel med – sånn at det blir litt ekstra, men ikke så mye at det går ut over andre ting.

Jeg har gått sykmeldt en stund (heldigvis på bedringens vei, men det tar laaang tid…), og kommer nå fremover til å få mindre lønn enn hva jeg er vant med. Dermed får jeg en overgangsperiode med mindre penger å rutte med. Den virkelige overgangsperioden for økonomien min starter ikke for fullt før i april, men jeg har likevel vært veldig nøktern når det gjelder ekstra nedbetaling og lite sparing.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Jeg har delt boliglånet mitt i to, og på den lille delen har jeg flytende rente, så der syns jeg det er gøy å følge med på at rentene går ned ved betaling. Spesielt gøy er det når ekstra betaling blir registrert og både renter og terminbeløp minsker.

Det minker stadig på lilledelen av lånet mitt. Det var veldig stas å komme under kr 100.000, og siden jeg er veldig glad i runde tall gleder jeg meg til jeg kommer under kr 90.000. Det kommer til å ta ganske lang tid nå når jeg ikke kan betale så mye ekstra. Heldigvis har det foreløpig ikke påvirket motivasjonen, jeg har bare måttet erkjenne at det kommer til å ta lenger tid enn jeg ønsket. Livet går opp og ned og da er det viktig å fokusere på at jeg faktisk jo betaler ned på lånet hver måned og at totalsummen blir mindre for hver gang.

Når det gjelder formuen var det røde tallet i starten av mars kr -807.804. Når jeg sjekket tallet 31. mars hadde det røde tallet bedret seg mye mer enn jeg forventet. Pr 31.mars var mitt røde tall kr -798.526,- Med andre ord: det røde tallet er under kr 800.000!!! Jeg forventet ikke at det hadde bedret seg så mye, så jeg var mildt sagt litt satt ut. Siden det tallet var så lovende klarte jeg ikke la være å regne på det jeg vil anta blir april-tallene – de er ikke like lovende, men jeg ser ut til å holde meg på riktig side av 800.000… heldigvis!

Hvordan gikk det med din sparing og betaling på lån i mars?

#boliglån #nedbetaling #studielån #sparing #økonomi #penger #personligøkonomi #privatøkonomi #lån

Det siste året har jeg lært mye, spesielt med tanke på at jeg trodde jeg kunne litt om økonomi. Jeg visste jo at det var utrolige mengder jeg ikke visste, men det siste året har virkelig bevist den biten. Selv om jeg stadig lærer mer om økonomi, så har jeg også begynt å finne ut av hvor lite jeg egentlig kan.

Fordelen med å innse hvor lite jeg tydeligvis kan, er alle de tingene jeg innser at jeg vil lære om.

Jeg husker ikke akkurat når jeg ble oppmerksom på at det fantes ting som “økonomisk frihet” og “passiv inntekt”, men nå vet jeg om det og kan dermed bruke det som et utgangspunkt for å lære noe om det. For det er jo noe av greia – for å kunne utvikle seg kan det ofte være en fordel å ha en retning på utviklingen så du ikke bare suser rundt i blinde.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Passiv inntekt er noe som høres veldig interessant ut, og som jeg jobber sakte og sikkert med å skaffe meg mer kunnskap om. Det er noe jeg ønsker meg, men jeg har foreløpig ingen anelse om hva jeg kan bruke som passiv inntekt. Ulike blogger og youtubere har mange forslag, og mange av forslagene blir veldig like. Sånn jeg forstår det er det også ulike varianter av passiv inntekt.

Om en bruker aksjer som en passiv inntekt må en tenke over at markedet endrer seg. Dessuten, en må jo først få tak i disse pengene en skal investere.

En annen ting som ofte nevnes blant de som snakker om passiv inntekt er å skrive en bok. Med det blir det jo at boken faktisk må skrives først, og så må en bestemme seg for om den skal selvpubliseres eller om en skal gå til et forlag. Uansett må boken skrives og på et eller annet vis spres til folk som er villig til å betale for den. Først når den har spredt seg nok til å få salg får skribenten en inntekt fra den. Fordelen er jo at den i mange tilfeller kan fortsette å generere inntekter lenge etter at den er skrevet ferdig.

Noen regner utleieleiligheter som en passiv inntekt, mens andre regner det som en aktiv inntekt fordi en må holde orden og oversikt med den typen leiligheter.

Jeg har forsøkt å gi underbevisstheten min beskjed om at jeg vil ha en passiv inntekt, men foreløpig har det ikke kommet noen ideer jeg føler er gode nok til at jeg får gjennomført dem i øyeblikket. Så om du har noen tips til passive inntekter, skriv de gjerne i kommentarfeltet så de kan deles med flere.

#penger #økonomi #passivinntekt #inntekt #økonomiskfrihet #utleie #utleieleiligheter

Hva gjør du om du får beskjed om at du må gå ned i stilling og dermed kommer til å få mindre i lønn?

Regner du med at alt kommer til å fikse seg så du ikke har behov for å tenke på det uansett? Får du panikk? Eller begynner du å planlegge?

Av disse spørsmålene vil jeg kanskje anbefale å fokusere på det siste: planlegging – og noe av den planleggingen burde gjøres før det i det hele tatt er et alternativ. Med det mener jeg at du burde planlegge noe av den økonomiske situasjonen din ved å passe på å ha en buffer av noe slag. Det gjelder for så vidt ikke bare ved jobb, men om noe annet skulle ryke (bil, oppvaskmaskin, vaskemaskin, kjøleskap osv.) – så er det lurt å ha noe i bakhånd så ikke panikken tar over.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Nå er nok ikke alle like glade i å planlegge som det jeg er, men ofte er det ikke så innmari mye planlegging som skal til. Bare det å ha tenkt gjennom en situasjon kan gjøre deg mer forberedt om noe skulle skje.

Det første jeg vil anbefale er å alltid ha en buffer på en sparekonto. Hvor mye du har behov for blir litt opp til deg fordi det varierer fra person til person. Ditt behov kan raskt vise seg å være ulikt mitt behov. Minimum burde være å ha en månedslønn på sparekonto fordi om noe skulle skje med lønnsutbetalingene er dette det mest nærliggende å tenke på. Ha nok til å betale eventuelle regninger som kommer inn neste måned. Etterhvert kan du selvfølgelig bygge deg opp en litt større buffer avhenging av hva du føler deg komfortabel med.

Så var det det med å skrelle utgiftene. Hva er ditt absolutt minimum av penger du må ha for å få det til å gå rundt hver måned? Regn kun med helt livsnødvendige ting: strøm, husleie, forsikringer, mat. For min del inkluderer jeg også linser, mobilabonnement, bensin, bompenger, lån.

Ting som ikke regnes som livsnødvendige, som å gå på kino, spise ut, bestille take away, drinker på by’n og Netflix, sånt teller ikke med. Dette er ekstra ting du kan unne deg når du vet du har råd til det.

Dette er en øvelse jeg vil anbefale og som jeg holder på med selv i disse dager. Jeg har mange faste regninger som kommer inn, og må ærlig innrømme at jeg ikke har tenkt så mye over dem. De kommer, det er penger nok på konto og jeg betaler dem. Derfor går jeg nå gjennom alle faste regninger og ser etter muligheter til å minske dem. For eksempel sjekket jeg litt priser på forsikringer og kommer nå til å betale omtrent kr 240 mindre hver måned (!) fordi jeg byttet. Det tilsvarer kr 2.880 i året – noe som er omtrent det samme jeg bruker for å pusse opp et helt rom i påsken.

Har du tenkt over mye du kunne skrellet utgiftene dine med om du virkelig var nødt?

#økonomi #penger #privatøkonomi #personligøkonomi #utgifter #inntekter #spare #sparing #regninger #fasteutgifter #huslån #lønn

Jeg har snart bursdag og har dermed fått et par spørsmål om hva jeg ønsker meg. Dette har i flere år vært vanskelig å svare på og det blir bare vanskeligere og vanskeligere.

Kristin som blogger på Sparing har en facebookgruppe hvor hun i mange dager nå har spurt ulike spørsmål og kommet med inspirasjon om penger og sparing. Den ene dagen skrev hun om å lage seg en ønskeliste med ting en ønsker hvor summene er stigende. Dette for å holde motivasjonen oppe. En supergod ide, men jeg ble sittende lenge og gruble på det likevel.

Hvorfor ble jeg sittende og gruble? Fordi jeg har det meste av det jeg ønsker meg. Helt fra jeg var ungdom og fikk egne penger har jeg vært lært opp til å aldri bruke opp alle pengene. Lærdom som for meg har vært gull verdt! Det har også gjort at når det er noe jeg har hatt lyst på, har jeg stort sett hatt penger nok til overs til å kunne kjøpe meg det. En annen fordel er at jeg ikke er så veldig shopping-menneske heller, det hjelper veldig.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Jeg hadde samlet meg opp nok penger til å kjøpe laminat, tapet og maling til rommet jeg skal pusse opp. Sommerdekk som bilen min kommer til å ha behov for når våren kommer har jeg også samlet opp nok penger til. Så spørsmålet jeg ble sittende med var: hva ønsker jeg meg egentlig? (at min søster lurte på hva de skulle gi meg som bursdagsgave var også en grunn til at jeg ble sittende og lure på dette).

Så listen min for ting jeg ønsker meg som koster penger kommer her:

• 100-150 kr – hårfarge (første gang jeg farget håret rødt var jeg veldig nervøs, men nå kan jeg ikke tenke meg å gå tilbake til naturlig hårfarge – så dette er et absolutt must for min del). Jeg kjøper den stort sett hos Vita *(reklamelink), men har også funnet den hos Cubus og H&M når de har vært utsolgt hos Vita.
• 2-300 kr – mascara – går ikke på jobb eller særlig andre steder uten. Ja, jeg er litt forfengelig og det er helt greit 🙂
• ca 2.000? ny varmeovn på badet. Den som er det fungerer bare på to; en og tre på instillingene fungerer ikke lenger, så ønsker meg en ovn som jeg kan stille for ulike varme når det trengs…
• ca 25.500 for å fylle opp sparekontoene dit jeg ønsker at de skal være.
• ca 100.000 for å betale tilbake resten av privatlånet fra mine foreldre (de var ekstremt generøse og lånte meg penger for at jeg skulle få kjøpt egen bolig)
• ca 150.000 + for å betale tilbake resten av studielånet.
• ca 950.000 for å betale tilbake resten av huslånet.
• ?? småbruk – fordi jeg har lyst til å ha en liten frukthage, et drivhus, en liten åkerlapp hvor jeg kan dyrke poteter og grønnsaker og et fjøs hvor jeg kan ha noen dyr. Dette kan se ut til å ligge langt frem i tid for å si det sånn…

Det er lite av dette som fungerer å gi meg som bursdagsgave – så ønskelisten som søsteren min vil at jeg skal skrive er definitivt mer utfordrende.

Hva er dine ønsker om du setter dem i stigende rekkefølge av pengeverdi?

#økonomi #personligøkonomi #privatøkonomi #huslån #boliglån #ønskeliste #liste #penger

Å ha en stor formue – det hadde vært noe, en ønskedrøm eller en plan som kan skje i fremtiden?

Er det det store spørsmålet?

Som vanlig kan den typen ting regnes ut på flere måter; litt som statistikk – det kan vries slik at du ofte får svarene du vil høre. Det betyr ikke alltid at det nødvendigvis er det mest riktige. Tall kan manipuleres på ulike måter.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Min formue kan jeg regne meg fram til på ulike måter; den ene måten ville gjort meg til millionær, mens den andre gjør at jeg kun har gjeld. Hovedforskjellen på de to ulike utregningene er huset – om jeg tar det med i regnestykket eller ikke. Jeg velger å ikke gjøre det for jeg må jo uansett ha et sted å bo.

På mange måter er det lett å regne sammen hva formuen din er: du tar alle eiendelene dine minus all gjeld du har. Med eiendeler regnes ofte hus, bil, hytte, båt, bankinnskudd, fond og andre lignende verdier. Gjelden er nettopp det den sier; gjeld – huslån, studielån, privatlån, billån, forbrukslån og kredittkortgjeld.

Jeg har ikke alle disse tingene, og jeg velger å ikke ta med hus og bil blant eiendelene mine for det er ting jeg uansett må ha. Dette gjør at min finansformue er stor og rød. Et negativt tall. Det føles litt skummelt, men jeg vet også at huset kan selges og at jeg dermed ville blitt kvitt røde tall. På den annen side, de røde tallene bekymrer meg ikke så mye nettopp fordi jeg har huset mitt.

– 807.804 – dette er mitt røde tall.

Det føles veldig stort. Derfor er det godt å vite at det har blitt mye mindre bare siden oktober 2017 (da var mitt røde tall nemlig hele – 870.166) Det er STOR forskjell. En forskjell som føles god fordi jeg vet jeg har jobbet hardt for å få det til.

Å se at et slik tall stadig blir bedre (kalles det større eller mindre i dette tilfellet? tallet i seg selv er jo blitt mindre, men formuen min har teknisk sett økt…). Dette gjør at jeg tror jeg vil ta det med i den månedlige oppdateringen min; bare så jeg kan se utviklingen min.

Vet du hva din finansformue er? Er du i det røde som meg, eller er du på pluss-siden? (hvordan har du i så fall kommet deg til pluss-siden?)

#penger #lån #finansformue #privatøkonomi #personligøkonomi #økonomi

Jeg satte en del mål for 2018 i starten av desember 2017 – de har jeg (selvfølgelig) allerede endret litt på. Flere av målene har med økonomi å gjøre, og de kommer jeg til å sjekke inn med hver måned.

Når det gjelder studielånet har jeg satt at totalen jeg skal betale hver måned (inkludert renter og andre gebyrer) skal være kr 1.200. I januar 2018 var månedsbeløpet jeg skulle betale kr 1.147.

Sparing og ekstra nedbetaling på lån startet ekstremt bra i januar, så jeg var veldig spent på om jeg kom til å klare å følge det opp i februar. Det fortsatte bra, men jeg er nødt til å være litt mer varsom fordi jeg er i en overgangsperiode når det gjelder økonomi for øyeblikket.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Jeg har delt boliglånet mitt i to, og på den lille delen har jeg flytende rente, så der syns jeg det er gøy å følge med på at rentene går ned ved betaling. Spesielt gøy er det når ekstra betalingen blir registrert og både renter og terminbeløp minsker.

Denne måneden ble det ikke så mye ekstra på boliglånet og det er helt greit. Jeg kom tross alt under kr 100.000! Her snakker vi skikkelig godfølelse!

#boliglån #nedbetaling #studielån #sparing #økonomi #penger #personligøkonomi #privatøkonomi #lån

Noen ganger blir det litt for mye faste regler og litt for lite menneskelig skjønn. Misforstå meg rett; regler er viktig; jeg liker regler som er like for alle – stort sett. Tenker jeg nå at det burde utvises skjønn fordi det er jeg som forsvinner mellom alle stoler av muligheter? Godt mulig; på mange måter er jeg meg selv nærmest.

Jeg er sykmeldt. Det er ikke noe jeg liker, men livet er som en berg-og-dalbane jeg ikke alltid har helt kontroll på. Derfor er jeg nå i en situasjon jeg må ærlig innrømme at jeg aldri trodde jeg kom til å være i. Jeg har snart vært sykmeldt et år, noe som kommer til å gjøre livet enda mer komplisert fremover.

I utgangspunktet har jeg en 100% jobb. En liten stund var jeg helt sykmeldt, men nå er jeg (endelig) kommet til punktet hvor jeg jobber 60% og det går greit nok. Jeg jobbet hardt for at den lille perioden i januar hvor jeg forsøkte å jobbe 80% skulle fungere, men alt går ikke alltid som jeg vil (fryktelig irriterende til tider…). Reglene til NAV og lovverket sier at om en er 50% sykmeldt kan en søke om AAP (arbeidsavklaringspenger) når sykepengeperioden er over (den gjelder kun ett år). Utfordringen er jo at jeg har klart å jobbe meg opp til 60% – så jeg kan ikke søke om den ordningen. Jeg har lett og også snakket med flere som jobber på NAV for å finne ut av om det er noen gode alternativer for meg. Kort fortalt er svaret nei, dessverre.

Jeg skulle så gjerne vært tilbake i en form som gjør at jeg klarer å jobbe 100%; det ville gjort livet enklere på alle måter. NAV kan (tydeligvis) ikke gjøre mer for meg; så jeg er utrolig glad for at jeg har vært smart og bygget meg opp en ganske god sparekonto. Den gjør at jeg ikke får helt panikk når jeg tenker på økonomien min fremover. Den gjør at jeg likevel kommer til å klare meg på 60% lønn en stund – for det er det som kommer til å være resultatet så vidt jeg forstår. Riktignok kommer det ikke til å bli betalt ekstra på lånet; ei heller penger til å gjøre så mye sprell, og sparekontoene kommer heller ikke til å vokse mer – som planen var, MEN jeg har den bufferen som gjør at jeg ikke trenger å bli desperat på en god stund enda. DERFOR er det viktig å ha en sparekonto – det kan redde deg fra økonomiske bekymringer i tilfeller som mitt.

HA PENGER NOK PÅ SPAREKONTOEN DIN er dermed dagens råd.

Har du en sparekonto du kan bruke litt av om det absolutt skulle være behov for det?

#NAV #sparing #sparekonto #budsjett #personligøkonomi #privatøkonomi #sykmeldt #jobb

Jeg har delt boliglånet mitt i to; en del med fast rente og en del med flytende rente. Dette var noe jeg gjorde når jeg tok lånet fordi jeg ville ha stabiliteten det gav meg å ha fastrente, men jeg ville også ha muligheten til å kunne nedbetale ekstra om jeg hadde økonomien til det.

Noe av grunnen til jeg gjorde det var fordi jeg alene var ansvarlig for boliglånet og det føltes skummelt å ta på seg et så stort ansvar. Jeg regnet med at jeg kom til å klare det bra, men det var den lille tvilen som ofte dukker opp som gjorde meg nervøs.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Nå er det gått snart fem år siden jeg kjøpte hus og begynte å betale ned. Jeg husker ikke helt hvor stor summen var på den lille delen, men den er definitivt blitt mindre – spesielt de siste årene.

Delen med fastrente var i starten 80% av lånet, nå er den totalt sett mer fordi “lilledelen” av lånet som jeg pleier å kalle det er absolutt mindre enn den var.

Denne måneden, februar 2018, var måneden lillelånet endelig kom under kr 100.000! Følelsen å se tallet: 99.930 på den delen gav meg en følelse av å ha fått det til. Jeg har klart å nedbetale en god sum ekstra. Det gir meg litt ekstra blod på tann når jeg ser at lånet minker.

Betaler du inn ekstra på noe lån du har?

#privatøkonomi #personligøkonomi #økonomi #penger #huslån #boliglån #nedbetaling

Jeg tenkte jeg skulle begynne tidlig med å sette mål for 2018, og det gjorde jeg.

Jeg satte en del mål for 2018 i starten av desember 2017 – de har jeg (selvfølgelig) allerede endret litt på. Flere av målene har med økonomi å gjøre, og de kommer jeg til å sjekke inn med hver måned.

Når det gjelder studielånet har jeg satt at totalen jeg skal betale hver måned (inkludert renter og andre gebyrer) skal være kr 1.200. Vanligvis betaler jeg kr 1.147 per måned, så dette blir en økning på kr 53. Om det har en betydning og det vanlige månedsbeløpet går ned ville det vært fantastisk. Om renten går opp, går selvfølgelig den ekstra nedbetalingen ned.

Totalen på sparemålene mine er hele kr 94.000! Jeg syns det er et veldig ambisiøst mål, så jeg er veldig spent på om jeg kommer til å nå det.

Jeg har delt boliglånet mitt i to, og på den lille delen har jeg flytende rente, så der syns jeg det er gøy å følge med på at rentene går ned ved betaling. Spesielt gøy er det når ekstra betalingen blir registrert og både renter og terminbeløp minsker.

#boliglån #nedbetaling #studielån #sparing #økonomi #penger #personligøkonomi #privatøkonomi #lån

På en måte føles det for tidlig å tenke på pensjon – det er tross alt veldig lenge til. På den annen side betyr jo det at en har med tid å spare opp på jo tidligere en starter. Her om dagen var jeg innom banken og snakket med en finansrådgiver for å få litt mer informasjon, så da tenkte jeg å dele litt informasjon her også.

Når dagen kommer da jeg blir pensjonist kan det være at reglene har endret seg flere ganger. Skjønt, så vidt jeg har fortstått er ikke det de reglene som blir endret oftest. Med tanke på hvor innviklede de virker til å være er nok det en grei ide.

Sånn det ser ut nå kommer min pensjon til å bestå av tre ting: folketrygden, innskudd fra arbeidsgiver og egen sparing.

Folketrygden er noe alle får; så vidt jeg forstår er det staten som står for denne delen. Ulempen er at mens det for en del år siden var mange som jobbet og færre som fikk folketrygd ble det mer på dem fordi det var færre folk å dele det på. Når jeg blir så gammel at jeg skal ta ut pensjonen kommer det til å være en mye større andel som skal ha pensjonsutbetalinger samtidig som meg enn det kommer til å være folk som jobber og dermed betaler inn til folketrygden. Dette igjen betyr jo at denne delen blir mindre på hver person.

Innskudd fra arbeidsgiver er ofte det som står i utlysningstekster og som du ser på lønnsslippen; at det er trukket en viss prosent av lønnen din som innbetaling til pensjonsinnskudd. Det kommer litt ann på hvor en jobber, men enkelte steder kan det være at arbeidsgiver legger til ekstra prosenter så potten totalt sett blir større. En ting å merke seg med dette er at om du har jobbet hos en arbeidsgiver i mindre enn 12 måneder får du ikke innskuddet fra denne arbeidsgiveren; det går tilbake til arbeidsgiveren. Så lenge du har jobbet hos en arbeidsgiver i mer enn 12 måneder får du med deg pensjonsinnskuddet derfra selv om du bytter jobb. Det kommer da i form av pensjonskapitalbevis. Disse kan samles om du ønsker det.

Egen sparing til pensjon er noe veldig mange ikke tenker over. Fram til nesten nå har jeg vært en av de mange. Jeg vil ikke risikere å tilbringe min pensjonstilværelse på et veldig stramt budsjett, så jeg vil spare penger til dette så jeg har mulighet til å kose meg og gjøre ting jeg ønsker. Selv om jeg bare sparer kr 1.000,- i måneden for øyeblikket kan dette, med en avkasting på rundt 7%, ha blitt til ca 1,3 millioner når jeg skal gå av med pensjon. Ingen kan garantere aksjemarkedet, men det er alltid lov å krysse fingrene for at det går bra.

Så nå har jeg lært litt mer om pensjon og innsett noe jeg har visst en stund: jo tidligere du begynner å spare, jo mindre trenger du å spare av gangen fordi du har lenger tid å spare over.

Det er flere steder du kan sjekke hvordan pensjonen din blir: Norsk Pensjon, Nav og Min Pensjon. Jeg har DNB som bank og kan også sjekke det der, så regner med at andre banker også har den muligheten. Sjekk med banken din, snakk med en finansrådgiver og planlegg fremtiden – jeg satser i alle fall på å kunne ha nok penger til å kunne kose meg både nå og når jeg blir pensjonist.

Har du tenkt på pensjonssparing? Sparer du selv også eller regner du med at folketrygden og innskudd fra arbeidsgiver dekker det du har behov for?

#pensjon #dnb #folketrygd #pensjonssparing #sparing #planlegging #innskuddspensjon # arbeidsgiver