Til jul i fjor fikk jeg en dings som het Click & Grow. En søt liten sak med tre vekstlys og plass til tre bittesmå planter. På onsdagen som var (altså tre dager siden), fyllte jeg den opp igjen med jord.
En ble sådd med karse – de er spirevillige og gror fort, så der kom det opp dagen etterpå. Den neste fikk et par salatfrø – de bruker litt lenger tid på å spire, så der er det foreløpig ingenting.
Den tredje puttet jeg tre reddikfrø i – bare for å se om det var mulig. Innser nå at jeg kanskje bare burde puttet ett reddikfrø i, for de var spirevillige og effektive. Det vil ikke være plass til at alle tre skal kunne vokse til full størrelse, men det er gøy å se at alle spirte – og at det bare tok tre dager før jeg kunne se en god start. Dessuten, reddiker er ikke en favoritt hos meg, men det er gøy å gro ting så hvorfor ikke? Plusset er jo at de er spiselig, og siden det blir så lite skal jeg alltid klare å få brukt de til noe.
Jeg har drukket melk til frokost omtrent hele livet, men den siste tiden har det gitt meg dårlig samvittighet. Det høres kanskje pussig ut, så jeg vil fortelle hvorfor.
Lenge har jeg kjøpt Qmelk fordi den er noen ører billigere enn Tinemelk og smaken er så lik at jeg ikke tenker det er noen forskjell. Qmelk har den siste tiden hatt en quiz på kartongene sine – noe jeg i utgangspunktet liker. Utfordringen er at den gir meg dårlig samvittighet (quizen altså). Det er en matredderquiz.
Målet er sikkert å få meg til å tenke over hva og hvordan jeg handler så jeg kaster minst mulig mat – noe som absolutt er en fantastisk ide. Likevel; for meg blir det for mye “pekefinger”. Jeg har alltid gjort så godt jeg har kunnet for å kaste minst mulig mat, men noen ganger er det vanskelig. Å spise variert som eneboende gjør at noen ganger blir mat dårlig før jeg rekker å spise det opp. Andre ganger har jeg vært veldig sliten eller hatt dårlig mental helse, noe som også kan være utfordrende for matveien. Kanskje det er derfor jeg får dårlig samvittighet? Selv om jeg føler jeg stort sett gjør så godt jeg kan, har det vært tider jeg ikke har vært like flink. At jeg i noen tilfeller kaster mer mat enn nødvendig.
Vel, jeg gjør i det minste så godt jeg kan og vi kan alle feile litt her og der til tider. Når jeg får meg småbruk (må bare samle nok penger – og finne noe jeg har lyst på) vil jeg ha griser og de kan jo spise noe av matavfallet jeg alltid har: potetskrell, den grove stilken på brokkolien, belgene på margertene jeg grodde i sommer (jeg spiser ertene, men ikke belgene i de tilfellene) og andre lignende ting. Så kanskje jeg skal prøve å unngå den dårlige samvittigheten og heller fokusere på at jeg stort sett gjør så godt jeg kan.
I dag har jeg spist en liten bit plastikk – ikke helt det jeg forventet når jeg stod opp på morgenen i dag. Helt uforskyldt var det også (jeg kommer nok aldri til å planlegge å spise plastikk…).
Når jeg kjøper rundstykker av ulike slag på butikken, forventet jeg at de er produsert på en måte som gjør de trygge å spise – det er tross alt derfor de er produsert. Noen ganger skjer det feil og produsenten har tydeligvis forventet dette? For på nettsiden står det “Hvis du har funnet en eller annen form for fremmedlegeme i produktet trenger vi dette sendt inn til oss per post (se vår adresse til høyre).”
Jeg ante fred og ingen fare når jeg spiste, men stoppet opp et øyeblikk før jeg tok en bit fordi det var plutselig en blå flekk som var dukket opp… det viste seg å være en avrevet bit (eller, en avbitt bit) av plastikk. Jeg behøvde heldigvis ikke grave meg så langt inn i maten min får å få tak i hele biten, men må jo si jeg syns det er litt guffent når det dukker opp plastikk i maten.
Så nå må jeg få tak i en konvolutt så jeg kan få sendt inn plastikken til produsenten, og så vente spent på hvilken tilbakemelding jeg får…
Det er søndag, det er sol og det begynner å bli kaldt ute… Det er tross alt høst så det er ikke så rart at kulden kommer.
Planen for dagen har jeg allerede startet på – bake horn. Jeg har satt deigen og venter på at den skal heve så jeg kan bake de ut. Elsker ferske horn til lunsj. Funderer på om jeg skal starte å planlegge hva jeg skal bake til jul – skal jeg i det hele tatt bake til jul (jeg tror ikke jeg gjorde det i fjor)? Jeg spiser ikke så mye kaker lenger – uten at det er en grunn til det. Før kunne jeg spise kaker til det omtrent tøyt ut av ørene på meg, men nå spiser jeg mindre av det. Heldigvis kan jeg si fordi jeg vet at om jeg får i meg masse sukker får jeg lettere hodepine. Uansett, i dag blir det horn, kanskje en gåtur i sola og pusle ferdig et stort puslespill jeg holder på med.
Jeg sådde løk fra frø i våres, tidlig mai tror jeg. På pakken stod det at det var da de skulle sås, så det var det jeg gjorde. To av frøene tittet så vidt opp av jorda og det var omtrent det. Grunnen til at jeg sådde løk var fordi jeg har hørt at om en sår det sammen med gulrøtter er det lite sannsynlig at insektene som liker dem ikke kommer. Insektene som liker gulrøtter liker ikke løk og motsatt. Riktignok var det ikke et eneste gulrotfrø som spirte (gamle frø i tillegg til at jeg vannet etter å ha sådd…kanskje ikke lurest når gulrotfrø er ørsmå).
For en liten stund ryddet jeg i kjøkkenhagen på verandaen – fjernet det jeg kunne som enten var ferdig med å gjøre noe ut av seg eller som var blitt dårlig. Det var da jeg så det. De to løkene som hadde spirt har startet opp igjen i tillegg til to nye. Så nå er det for tiden fire løk som gror (eller, jeg vet ikke hvor mye de gror for det er jo kjøligere ute nå og stadig kortere dager). Så da er det store spørsmålet: vil det faktisk bli noe ut av dem til slutt? Noen som vet?
Årets utesesong for å gro egne grønnsaker er slutt for denne gang for min del. Avlingen totalt for i år var ikke mest å skryte av, men jeg har lært en del i det minste – sånn sett har det uansett vært en strålende suksess.
Bønnene ble det omtrent ikke noe av da de ble spist opp av insekter før de gikk fra blomst til bønne. Tomatene ble det grei avling på og jeg har lagd tomatsaus av noen av dem. Tross alt er ikke jeg mest glad i tomater, så sausen jeg lagde for å ha på den hjemmelagde pizzaen har et forbedringspotensiale… Rødbetene ble veldig små – hvem hadde trodd at de forventet vann for å vokse? (føler jeg burde visst dette – det var også noe av det som gjorde at det meste andre heller ikke vokste best…) Salaten og paprikaene var heller ikke mye å skryte av. Margertene derimot – grei suksess som jeg burde sådd så utrolig mange flere av fordi de var fantastisk gode! Vel, ny sesong til neste år – gjett om det blir masse margerter da!
Lærdommen var ganske generell: vann er viktig! Gjødsel kan sikkert også være en god ide… Rødbeter og margerter er utrolig godt, så de vil jeg så masse av.
Jeg lager middag hver dag – på en måte i alle fall? Tross alt gjelder Grandiosa, Fjordland og alle andre ferdigretter du bare varmer opp også – ikke sant?
Vel, i dag er det skikkelig høstvær og jeg tenkte jeg skulle lage suppe. Noe jeg ikke gjør mest av fordi jeg ikke er suppe-menneske (les: ikke mest glad i suppe). Unntaket er Toro tomatsuppe (den uten ferdig makaroni – jeg vel selv velge hvor mye makaroni jeg vil ha i suppa mi). Og hjemmelaget rabarbrasuppe med rabarbra fra hagen til foreldrene mine. Og noen ganger hjemmelagd blomkålsuppe – men det må være norsk blomkål fordi den har mer smak enn utenlandsk (hvorfor aner jeg ikke) – uansett så er blomkålsuppe noe jeg kun spiser et par uker om høsten (og jeg tror det er noen år siden forrige gang). Og dagens middag – det er også et unntak fra alle suppene jeg ikke er så glad i. Hm, jeg tror jeg liker litt suppe likevel?
Uansett, i dag blir det suppe med poteter, hodekål, gulrøtter, brokkoli og pølse. Masse vann er basisen og så har jeg i kjøttbuljong for å få litt smak på det hele. Litt kålrot kanskje også forresten. Vel, det blir dagens middag, så nå er det bare å starte å kokkelere.
Hvor mange ganger jeg har bakt horn vet jeg ikke, men en skulle tro at jeg hadde klart å lære oppskriften utenat etterhvert…
De hjemmelagde hornene er utrolig lette å lage, og så smaker de godt. Praktiske å ha i fryseren er det også. Nå varer de ikke så lenge i frysere min, men det er fordi jeg spiser de opp før de rekker å ligge der lenge.
Å lage noe på kjøkkenet har innimellom en tendens til å bli litt rot. Denne gangen var det fordi jeg testet noe jeg aldri har lagd før: tomatsaus.
Det ble faktisk ikke så verst – litt imponerende siden jeg ikke hadde noen oppskrift å forholde meg til.
Jeg har grodd tomater i år med målet å lage tomatbønner – det ble litt lite bønner, og desto mer tomater så jeg må jo bruke dem til noe.
Å få skinnet av tomatene var et sølete prosjekt… jeg kuttet ut litt av toppen og kjernen, la dem i omtrent kokende vann, hadde de så i kaldt vann så jeg kunne håndtere dem og fjerne skinnet. Dette var en utfordrende jobb fordi de var fremdeles ganske varme og ikke alt skinnet slapp like lett… Neste gang blir det å gjøre det på en litt annen måte. Skjønt, de tomatene jeg har puttet i fryseren gjorde jeg ikke noe med – så å få ut kjernen blir en utfordring der.
Resten av middagen var spaghetti og karbonadedeig og resultatet ble ganske bra. Selv om tomatsausen ble litt tynn var den god.
Hvordan jeg lagde tomatsausen var å fjerne skinnet av tomatene, mose de og kokte gulrøtter og krydre med basilikum, persille og oregano. Neste gang tror jeg at jeg vil ha i mer gulrøtter og squash – kan den ikke blir fullt så rennende da? Har du andre tips tas de imot med takk!
Totalen ble bra, men selv om det smakte godt følte jeg at det manglet noe – usikker på hva. Blir spennende å lage dette flere ganger!
Å ha en kjøkkenhage er ikke alltid enkelt – spesielt ikke når det er så mye jeg ikke vet.
Jeg tror den ene tomaten har fått griffelråte, men er ikke sikker på om det er det som er problemet. Bønnene sliter; de blir spist av noe (ikke meg foreløpig) og de blir stadig mer gule og sykelige. Margertene har det heller ikke så godt, men jeg har spist en del av ertene selv og det har smakt veldig godt.
Det er mye å lære når en har kjøkkenhage, men heldigvis liker jeg både hage og det å lære så det går greit. Dessuten, alt som har gått feil i år har jeg lært mye av så satser på å gjøre det bedre neste år.
Takk for at du er innom – både blogg og YouTube (husk å abonner på kanalen – det er gratis)
