Høsten er kommet og det blir stadig tidligere mørkt ute, men jeg rakk akkurat en liten gåtur ute før det ble for mørkt. Den friske luften, alle fargene – som stort sett er gule, grønne og brune – hvor ble det av det røde?
Det er ikke alltid jeg har med kamera ut på tur, men innimellom øver jeg meg på å ta bilder.
Jeg føler at jeg ser meg rundt på en annen måte når jeg har med kameraet – hva kan bli et godt motiv?
Jeg vet jeg har mye å lære – kanskje jeg burde ta et fotokurs? Eller bare bli kjent med kameraet…
Det sies at veien blir til mens man går, men noen ganger kan det være lurt å gå i andre sine fotspor for å lære.
Håper du har en fin dag og at du nyter naturen når du er ute.
Jeg vet at fluesopp ikke er soppen en burde spise, men det er likevel en av mine favoritter blant sopper – rett og slett fordi jeg liker hvordan den ser ut. Der det noen ganger nesten kan virke litt mørkt på bakken i skogen lyser plutselig en fluesopp opp og gjør seg fin og fjong. Stråler i sine fine farger. Så jeg liker fluesopp jeg (det er ikke som jeg kommer til å spise den uansett).
Noe jeg ikke har gjort siden jeg var liten er å plukke blomster mens jeg er ute å går tur.
Må se om jeg har en bok om ville blomster så jeg kan finne ut av hva de heter. Bortsett fra liljekonvallen – det er den eneste av de seks forskjellige blomstene jeg vet hva heter.
Grei måte å ta små pauser på når en går tur i varmen. Jeg er ikke så glad i smelte, og jeg har dessuten gått litt lite tur i det siste så formen er ikke best. Så små stopp for å plukke blomster på veien fant jeg ut av var en fin måte å gjøre det på.
Å ha ville blomster i en liten vase på bordet så jeg kan se dem når jeg slapper av på sofaen og ser på noe på YouTube – bringer litt av naturen inn i huset.
Gåturer er noe jeg liker, og mulighetene er uendelige. Kan innrømme at jeg foretrekker oppholdsvær – kan jeg få sol som på bildet over er det noe jeg setter pris på.
Dagens gåtur var litt kjølig i starten, men sola har begynt å varme så det ble deilig å være ute. Det hadde maurene i den ene maurtua jeg gikk forbi også fått med seg.
Kan innrømme at jeg tror aldri jeg har sett starten på våren i en maurtue før. Den så innsunken og slunken ut, men med et stort mørkt felt på toppen.
Det mysset av maur som tydelig holdt på med vårforberedelser. Ganske fascinerende!
Hvordan klare å ta gode bilder av så mange maur uten å ville gå for nærme, vel, ikke helt mulig med mitt kamera. Likevel ble jeg stående å se på dem en liten stund. De klumpet seg sammen nær toppen – jeg vil tro de også likte godt at sola varmet i dag.
Forleden sa jeg at jeg skulle starte å hekle på et sengeteppe (til enkeltseng denne gangen) og jeg har allerede kommet et godt stykke på første remsen.
Det andre prosjektet jeg har startet med er et skjerf. Det blir grønt, mykt og varmt. Skjerf er enkelt å strikke når jeg ikke har noe mønster, men bare strikker rett frem og tilbake. Kan ikke huske forrige gang jeg strikket skjerf og koser meg maks. Garnet er Drops Baby Merino og det er i 100% ull (noe jeg vanligvis ikke er fan av fordi jeg oftest syns at ull klør). Heldigvis for meg er dette et mykt ullgarn som ikke klør virker det som?
Målet med dagens gåtur var å gå et sted jeg ikke vanligvis går, og ta bilder av naturen fordi jeg vet den er nydelig. Det var glatt en del steder så det ble ikke helt som jeg hadde tenkt, men det var helt greit. Det var sol som varmet, og rett og slett helt nydelig ute.
De er i ferd med å bygge nye hus ikke så langt fra der jeg bor, men jeg kan ærlig innrømme at denne typen firkantede klosser ikke er stilen jeg ville hatt. Heldigvis er folk forskjellige, og det er mange som ønsker seg denne typen hus.
Noen ganger syns jeg nesten det blir litt komisk når nye og gamle typer hus står rett ved siden av hverandre. Begge passer inn, men ser også malplassert ut samtidig. Eller er det bare jeg som syns det?
De firkantede klossene ser litt for mye industribygg ut for min del.
Jeg ville nok heller gått for det mer tradisjonelle.
Hestene var ikke langt unna, men jeg hørte det var strøm i gjerdet så ikke snakk om at jeg prøvde å lokke dem nærmere for å klappe dem. Alle var “påkledd”, så regner med at de ikke frøys, men koste seg i solskinnet.
Jeg vet at det er mulig å bruke paller på mange måter, men denne måten hadde ikke slått meg før. Så enkelt, men likevel så pent og praktisk. Tenk så fint en sånn ville vært om våren med en eviggrønn liten busk i midten og så fullt av blomster rundt med masse farger.
Visste ikke at det var gårdsbutikk så nærme der jeg bor; det er som sagt lenge siden jeg har vært bortover den veien.
Den søteste lille bygningen, men noen sitteplasser ute. En eller annen gang vil jeg gå forbi når de har åpent (som jeg ikke aner når er) så jeg kan gå innom. Rett og slett idyllisk!
Jeg har hatt kameraet mitt i noen år, men har endelig begynt å prøve å lære meg noen av innstillingene. Så bildet over er tatt uten å gjøre noe, mens det som er tatt under er gjort litt lysere. Må si at det under er det som er mer tro til det jeg faktisk så. Så nå lurer jeg på om kameraet generelt gjør bildene mørkere enn det som egentlig er?
Strømledningene ser ut til å være kuttet. Det ser ut som det er fikset litt på veggen og at taket er ganske nytt så det ble en ganske stor kontrast til pipa. Den typen hus som ser forlatte ut har alltid fascinert meg.
Det er nok mange barn som er glad for snøen, men jeg tror ikke jeg ville anbefalt å bruk det husketstativet og sklia helt enda. Med mindre de har svømmeknappen for vinteren…
Målet var å komme meg ut på Storøya, men selv om jeg kom meg over sundet var bakken i starten så glatt at jeg droppet det. Likevel ble det en herlig tur på over en time i solskinn og god temperatur.
Kan absolutt anbefale å gå en tur – gjerne i dagslyset, men bare det å komme seg ut i frisk luft er aldri å forakte.
Om du skal være sosial i kveld og resten av helgen håper jeg du husker å holde god nok avstand. Gjør noe du liker, noe du koser deg med, noe som gir deg energi, noe som får deg til å smile og le.
Før det ble mørkt i dag, rakk jeg å gå en liten tur ute i kulda. Så lenge jeg har på nok klær så jeg holder varmen, er det en god følelse av frihet og natur og frisk luft. Må innrømme at jeg foretrekker å gå mens det fremdeles er lyst ute, spesielt nå om vinteren. Får sett naturen best da.
Den magiske, fantastiske naturen – vi må passe på så vi beholder mest mulig av den – det er godt for både sjelen og klimaet.
Sylvia Earle er en fascinerende dame med et hjerte for havet. Havet som er så stort at det er vanskelig å forestille seg det, og det vanskelig å se for seg at vi kan ødelegge noe som føles så uendelig.
Dokumentaren er på halvannen time, men det var overraskende korte 94 minutter. Så mange scener fra havet over ting jeg ikke ville klart å se for meg, så mye utrolig som lever i den dype blå verdenen. Fargerikt, glinsende, farlig, nydelig, selvlysende, døende. Havet rommer så mye, inkludert mye søppel vi mennesker har lagt fra oss (dessverre).
