I går startet jeg endelig å så de første frøene av året. Stemorsblomst, løvemunn og paprika. Om det er riktig å så de tingene nå er jeg noe usikker på, men det er frø jeg har samlet selv så jeg har ingen instruksjoner på de. Heldigvis finnes internett så jeg har lett litt rundt. Paprikaen kunne nok kanskje ventet et par uker, men de to typene blomster skal være greie å starte allerede. Så nå er det bare å vente.
Lagde en liten video om det, så har du lyst til å se en noe kaotisk video hvor jeg sår frø er det bare å titte i vei (gjerne like videoen og abonnere på kanalen min også om du liker den typen ting).
Forkultivering av frø – jeg er i startgropa! I utgangspunktet har jeg ikke noe sted som er spesielt egnet for forkultivering av frø – kanskje spesielt ikke for å styre med jord fordi det blir så mye søl av det. Jeg har i det minste en stor dings jeg kan jobbe i for å minske sølet. Før det hele starter måtte jeg jo ta inn jord så jeg hadde noe å så i. Det har vært litt mildere noen dager nå så jorden var ikke helt frossen, men den var litt i kaldeste laget til at jeg orker å ha fingrene i den for lenge av gangen.
I det minste har jeg tatt jorden inn så den blir mer behagelig temperatur å jobbe med. Frø har jeg allerede. Fant også noe å ha det i – man tar hva man har for å si det sånn. Så hva er det jeg planlegger å starte med? Vel, det har jeg fundert på en stund (skrev noe her), men nå tror jeg at jeg har bestemt meg. Paprika tar lang tid – det gjør tomater også, men jeg er ikke sikker på om jeg skal ha tomater i år. Tomater tar mye plass og jeg er ikke så glad i tomater. Paprika derimot, tar også litt plass, men det liker jeg veldig godt. Andre ting jeg tror tar lang tid er løvemunn og stemorsblomst. De to har jeg ingen instrukser for så det blir spennende. Løvemunn og stemorsblomst kjøpte jeg i fjor og hadde ute om sommeren og når de var avblomster samlet jeg frø. Om frøene vil spire og hvor lang tid de vil ta aner jeg ingenting om; ei heller når de egentlig skal sås.
Jeg har lyst til å kjøpe alle frøene og gro alt mulig forskjellig, men det er dessverre ikke mulig – jeg har rett og slett ikke plass. Det jeg har mulighet til er å planlegge for hva jeg kan få til og hva jeg har plass til. Hvor jeg skal så ting så jeg forhåpentligvis kan utnytte plassen best mulig og få mest mulig ut av det jeg sår – både grønnsaker og blomster. Riktignok har jeg en del fra tidligere år, men det er alltid gøy med noe nytt. Hvert år lærer jeg mer og noen av frøene jeg har (eks. kålrot og hvitkål) tar mer plass enn jeg har mulighet til å gi det i denne omgangen.
Noe jeg vet jeg vil ha er nye gulrotfrø – jeg er veldig glad i gulrøtter og de tar ikke størst plass. Noe annet jeg har fått smaken på er basilikum, så jeg får lage plass nok til å teste ut det også i år. Andre ting jeg vil gro av det jeg allerede har frø til er blant annet margerter, rødbeter, bladsalat, ringblomst, blomkarse, solsikker og sinnia. Jeg har også samlet noen frø (løvemunn og stemorsblomst) som jeg ikke har noen instruksjoner for så det blir spennende forsøk – må bare finne ut av når de frøene skal startes…
Jeg har drukket melk til frokost omtrent hele livet, men den siste tiden har det gitt meg dårlig samvittighet. Det høres kanskje pussig ut, så jeg vil fortelle hvorfor.
Lenge har jeg kjøpt Qmelk fordi den er noen ører billigere enn Tinemelk og smaken er så lik at jeg ikke tenker det er noen forskjell. Qmelk har den siste tiden hatt en quiz på kartongene sine – noe jeg i utgangspunktet liker. Utfordringen er at den gir meg dårlig samvittighet (quizen altså). Det er en matredderquiz.
Målet er sikkert å få meg til å tenke over hva og hvordan jeg handler så jeg kaster minst mulig mat – noe som absolutt er en fantastisk ide. Likevel; for meg blir det for mye “pekefinger”. Jeg har alltid gjort så godt jeg har kunnet for å kaste minst mulig mat, men noen ganger er det vanskelig. Å spise variert som eneboende gjør at noen ganger blir mat dårlig før jeg rekker å spise det opp. Andre ganger har jeg vært veldig sliten eller hatt dårlig mental helse, noe som også kan være utfordrende for matveien. Kanskje det er derfor jeg får dårlig samvittighet? Selv om jeg føler jeg stort sett gjør så godt jeg kan, har det vært tider jeg ikke har vært like flink. At jeg i noen tilfeller kaster mer mat enn nødvendig.
Vel, jeg gjør i det minste så godt jeg kan og vi kan alle feile litt her og der til tider. Når jeg får meg småbruk (må bare samle nok penger – og finne noe jeg har lyst på) vil jeg ha griser og de kan jo spise noe av matavfallet jeg alltid har: potetskrell, den grove stilken på brokkolien, belgene på margertene jeg grodde i sommer (jeg spiser ertene, men ikke belgene i de tilfellene) og andre lignende ting. Så kanskje jeg skal prøve å unngå den dårlige samvittigheten og heller fokusere på at jeg stort sett gjør så godt jeg kan.
Jeg sådde løk fra frø i våres, tidlig mai tror jeg. På pakken stod det at det var da de skulle sås, så det var det jeg gjorde. To av frøene tittet så vidt opp av jorda og det var omtrent det. Grunnen til at jeg sådde løk var fordi jeg har hørt at om en sår det sammen med gulrøtter er det lite sannsynlig at insektene som liker dem ikke kommer. Insektene som liker gulrøtter liker ikke løk og motsatt. Riktignok var det ikke et eneste gulrotfrø som spirte (gamle frø i tillegg til at jeg vannet etter å ha sådd…kanskje ikke lurest når gulrotfrø er ørsmå).
For en liten stund ryddet jeg i kjøkkenhagen på verandaen – fjernet det jeg kunne som enten var ferdig med å gjøre noe ut av seg eller som var blitt dårlig. Det var da jeg så det. De to løkene som hadde spirt har startet opp igjen i tillegg til to nye. Så nå er det for tiden fire løk som gror (eller, jeg vet ikke hvor mye de gror for det er jo kjøligere ute nå og stadig kortere dager). Så da er det store spørsmålet: vil det faktisk bli noe ut av dem til slutt? Noen som vet?
Årets utesesong for å gro egne grønnsaker er slutt for denne gang for min del. Avlingen totalt for i år var ikke mest å skryte av, men jeg har lært en del i det minste – sånn sett har det uansett vært en strålende suksess.
Bønnene ble det omtrent ikke noe av da de ble spist opp av insekter før de gikk fra blomst til bønne. Tomatene ble det grei avling på og jeg har lagd tomatsaus av noen av dem. Tross alt er ikke jeg mest glad i tomater, så sausen jeg lagde for å ha på den hjemmelagde pizzaen har et forbedringspotensiale… Rødbetene ble veldig små – hvem hadde trodd at de forventet vann for å vokse? (føler jeg burde visst dette – det var også noe av det som gjorde at det meste andre heller ikke vokste best…) Salaten og paprikaene var heller ikke mye å skryte av. Margertene derimot – grei suksess som jeg burde sådd så utrolig mange flere av fordi de var fantastisk gode! Vel, ny sesong til neste år – gjett om det blir masse margerter da!
Lærdommen var ganske generell: vann er viktig! Gjødsel kan sikkert også være en god ide… Rødbeter og margerter er utrolig godt, så de vil jeg så masse av.
Fordi kameraet mitt har vært til reparasjon (fått det tilbake nå 🙂 ), blir det en liten hageoppdatering her på bloggen istedefor på YouTubekanalen min. Høsten er her, så det er stadig mindre som skjer ute i hagen.
Sommerastersene har vært sene til å blomstre (de første ble spist av snegler), men de er utrolig klare i fargene så jeg gleder meg til å så mange flere av dem neste år.
Jeg hadde flere solsikker; de skulle være korte, men ha fine forgreininger – dette er den eneste som forgreinet seg. De andre solsikkene fikk bare et solhode hver.
Sinniaene sliter litt ute fordi de blir spist av gresshopper, men de jeg har tatt inn og satt i vase holder seg utrolig lenge. Nok en blomst jeg gleder meg til å så mange av til neste år.
Selv om denne ringblomsten følte seg ferdig før jeg trodde den ville være, har den noen småtasser rundt seg som gjør et forsøk før det blir for kaldt. Kan innrømme at jeg aldri har sett de komme fra stilken på den måten før.
Hva paprikaene holder på med har jeg egentlig lurt på i hele sommer. De ser skikkelig stusselig ut, men gjør likevel et forsøk på å gi meg paprika.
Tomatene er ferdig for denne omgangen…
Andre omgang med margerter sliter litt – de fikk meldugg, men jobber likevel hardt for å produsere noen erter til meg. Jeg funderer på hva margerter eventuelt mener om frost, men foreløpig er det heldigvis ikke fullt så kaldt. Neste år skal jeg så mye mer margerter enn jeg gjorde i år fordi de var utrolig gode.
Kjøkkenhagesesongen er på hell, og jeg har tatt mye lærdom og allerede begynt å planlegge neste års kjøkkenhage.
Tomater er jeg egentlig ikke så glad i, men jeg er blitt veldig glad i hermetiske tomatbønner – så derfor prøver jeg å gro tomater i år. Bønner ogå selvfølgelig – begge de to tingene er ganske viktige om jeg skal lage egne tomatbønner… (har du oppskrift? det har nemlig ikke jeg)
Forresten så har jeg en YouTubekanal hvor jeg legger ut video om kjøkkenhagen min hver uke (stort sett på tirsdagen). Enkelt og gratis å abonnere på en YouTubekanal som min 😇
Tirsdag er dagen jeg legger ut YouTube-video på kanalen min (her).
Dagens video er fullt av ting i kjøkkenhagen (og det som skal havne i kjøkkenhagen) som spirer og noen nye blomster. Det blir spiselig og det blir blomster.
Hele livet har jeg elsket planter. Når jeg var liten måtte faren min bygge ut vinduskarmen på rommet mitt for at jeg skulle få plass til alle plantene mine…
Grønne planter har alltid vært det store for meg, selv om jeg også elsker blomster med alle farger.
Nå om dagen er det rennere som formerer seg; både de helt grønne og de grønn- og hvitstripete. Aloe veraene må pottes om innimellom fordi de også hele tiden blir flere.
Det er ikke lenge siden jeg tok med elleve planter (!) hjem til mine foreldre, men likevel er det i overkant fullt av planter hos meg. Lurer nesten på om jeg må starte hjemmegartneri (det er sikkert noen regler, men å ha det som hobby burde være lov??). Utvalget vil ikke bli det største, men jeg har litt å ta av.
Gjengangerne ville blitt rennere – mest grønnrennere, men også striperennere; Aloe Vera og Pengetre. De tre ville utgjort basisen.
Av andre alternativer ville det vært paraplyplante, kaktus, spragle, ildtopp og bajonettplante (tror den også kalles svigermors tunge).
Da ville jeg kanskje vært raskere til å gjøre noe med aloe veraene før de tar helt av og blir litt i overkant store…
En av utfordringene er å få solgt alle de plantene jeg ikke har behov for og det er der tanken om et hjemmegartneri kommer inn. Dessuten, jord og potter er ikke gratis så å få dekket kostnader ville vært hyggelig innimellom.
Uansett, jeg kommer alltid til å ha planter – jeg har hørt det skal være godt for innemiljøet (men jeg liker at det er plass til meg også i huset mitt). Heldigvis er grønn er farge jeg liker, så jeg omgir meg gjerne med den.
