Nå er det blitt søndag ettermiddag. Sola skinner, det blåser og jeg har vært utenfor døren i dag – ganske lenge faktisk. Riktignok ble mesteparten av tiden brukt i en ukjent bil.
Jeg har ikke for vane å sette meg inn i ukjente biler, men min egen bil må bli fikset på verksted – det er noe som er løst og det lager såpass med lyd at det var litt i overkant for nervepirrende for meg å kjøre langt med den.
Kjøreturen tok en stund, men det kunne vært værre for jeg har vært på lengre kjøreturer før. Bilen var ukjent for meg å kjøre – for bilen tilhører min far. Å skulle kjøre lang tur alene i en bil jeg ikke er vant til, vel, ikke beste følelsen i starten. Tross alt jeg har kjørt min egen bil i snart ti år og ingen biler er helt like å kjøre.
Så vi brukte litt tid på å bli kjent med hverandre; pappas bil og jeg. Heldigvis klarte vi oss bra og kom frem dit vi skulle (og tilbake igjen etterpå).
Om du lurer på hvor jeg var på tur så var jeg på visning! Om du lurer på om det var vellykket så vil jeg si at det var det, men det var også noe som ikke var fullt så vellyket. Huset og tomten var greie nok (selv om ting måtte gjøres – men sånn er det alltid), men nærheten til E18…var faktisk det største punktet som gjorde at jeg dessverre ikke kommer til å by på det huset. Litt trist egentlig, men den duren fra E18 ville gjort meg gal…og jeg tror ikke det ville vært noen god ide.
Neste gang jeg drar på visning må jeg dermed passe på at huset ligger lenger fra E18… eller andre veier for den saks skyld.
På den lyse siden: jeg lærte at jeg ikke burde bo så nærme en så stor vei – og den ukjente bilen føltes mye mer kjent når jeg kjørte tilbake. Likevel, jeg ser frem til at min egen bil blir fikset så jeg kan kjøre den til neste visning…
