I mange år bodde jeg et sted uten kjeller så det var ikke noen god lagringsplass for blomsterrøtter som måtte graves opp og lagres frostfritt over vinteren.
Nå som jeg har kjøpt meg hus!! vil jeg ha en kjeller. Der satser jeg på at jeg kan lagre diverse. Blant annet min første georgine
Georginen har jeg fått av min mor – hun hadde mange… Foreløpig har jeg bare en som er plantet i en potte så den blir interessant å skulle flytte når jeg overtar. Selvfølgelig er den ikke klar for blomstring enda – men når den blomstrer så er den en nydelig dyp lilla. Så jeg gleder meg til den blomstrer og jeg gleder meg til å kanskje få et par til nå som jeg vil ha plass til dem.
Store nyheter! Jeg har for så vidt visst siden mandag, men det har brukt litt tid på å synke inn – og at jeg hadde en eksamen i går (som var mye mer omfattende enn vi var blitt forespeilet…), så det har vært noen heftige dager.
Jeg har kjøpt hus!!
Et gammelt hus med stor tomt på et sted hvor jeg ikke egentlig kjenner noen… snakk om å starte et helt nytt kapittel i livet!
Tomten er såpass stor at jeg har et lite jorde hvor jeg gleder meg som en liten unge til å dyrke opp med både grønnsaker og blomster.
Må også bli litt kjent der så jeg kan få meg en jobb… Overtakelsen er ikke før om en måned, men jeg har herved startet nedtellingen…
Siden jeg midlertidig har bodd hos mine foreldre er det ikke noe jeg trenger å pakke – mesteparten er fremdeles pakket… Jeg gleder meg til å bo alene igjen. Jeg gleder meg til å finne igjen alle tingene mine. Jeg gleder meg til å ha en hage jeg kan forme som jeg ønsker. Jeg gleder meg til å dyrke alt jeg kan tenke meg (skjønt, det vil være for sent for både tomater og paprika i år).
Noe jeg må finne ut av er hvordan jeg nydyrker på et jorde hvor det har vært grass i flere år og det ser ut til å være veldig ulikt jordsmonn bare på det lille jordet…Det kan bli spennende – og frustrerende – og lærerikt.
Uansett. Dette er et STORT skritt videre i livet; et av mine store mål. Så jeg gleder meg til jobben jeg har fremfor meg!
Dagen i dag har nok en gang føltes litt som en berg-og dalbane. Noen dager blir sånn. Ganske så nervøs, veldig spent og prøver å ikke ha for store forhåpninger. Det er en vanskelig kombinasjon.
Poenget er jo å ha store forhåpninger, men også ikke henge ser for mye fast i dem – sånn i tilfelle nedturen blir veldig stor. Jeg har hatt en del av dem i det siste. Forhåpninger som vokser, hus som sees på og så følelsen av å bli fullstendig knust fordi det nok en gang ikke var riktig huset for meg.
Med tanke på at jeg har bodd på “pikerommet” hos foreldrene de siste 9 (!!!!) månedene, har desperasjonen etter å finne hus vokst seg ganske stor – og nedturene blir dermed større og større når det ikke går min vei med huskjøp.
Tidsfristen for å finne seg et sted nærmer seg med stormskritt – eksamen er onsdag 29. mai og jeg skal helst ha funnet et sted så jeg vet hvor jeg kan havne før juni…
Så i dag var jeg på nok en kjøretur. En visning på et hus. Som vanlig så det lovende ut på bilder, selv om det (selvfølgelig) også er ting jeg vil endre.
Jeg kan melde om at dette huset nok er det første huset jeg har sett på og faktisk tenkt at “her kan jeg bo”. Enkelte ting må vurderes noe mer, og jeg må bruke resten av helgen på å tenke (og lese til eksamen), men det er muligheter for at mandag kan bli en spennende dag. Det gjør meg nervøs på mange ulike måter…
Jeg har vært på visning. Sol og litt vind på stedet. Fin utsikt over jordene og skogen som lå i nærheten.
Huset, vel, jeg hadde ikke fått med meg at det var dekket av eternitt-plater. Ups? Litt vannlekkasje her og der, en del andre ting som måtte ville blitt fikset (men i prisklassen jeg er, vil det alltid være en del ting å skulle fikse på huset jeg eventuelt kjøper).
Vindu på badet kunne åpnes. Det var kjeller – riktignok bare med inngang innenfra. Ingen garasje, men plass til minst fire biler på grusplassen så besøk ville vært mulig.
Riktignok har jeg ikke egen jord (foreløpig) hvor jeg kan dyrke masse mat og blomster, men jeg fikk lov til å grave litt i hagen til foreldrene mine.
På studiet jeg tar på deltid, økologisk landbruk, hadde vi en oppgave – vi skulle ta “Jordlappen“. Med andre ord: vi skulle ut og grave og bli bedre kjent med jorda. Absolutt fornuftig å kjenne til jorda når en ønsker å dyrke ting.
Så i det nydelige været i går, gravde jeg to hull i hagen hos foreldrene mine. Det å få opp en stor klump med jord – i ganske så tung leirjord – er god trening (jeg er støl i rumpa i dag…).
Å finne ut av hvordan jorda er, og hva som eventuelt kan gjøres for å forbedre den, er en viktig del av å gro ting. Meitemark er den absolutt beste arbeideren en bonde kan ha, og heldigvis var det meitemark i hagen til mine foreldre.
Tydeligvis er det flere ulike arter meitemark, men selv om jeg ikke kan nok om det (enda) er det lett å se at disse mest sannsynlig er to varianter – syns du ikke?
Uansett, senere i dag skal jeg på visning – ønsk meg lykke til?
Nå som våren er her, og det begynner å bli varmere ute – så kan en uke bety mye. I alle fall når det kommer til plantevekst.
I dag tok jeg dette bildet. Riktignok er det ikke mye som har spirt i plantekassen min, men det har nok å gjøre med at jeg sådde lenge før siste frost… Spinaten har startet godt på dette bildet (sammen med alle de søte små “ugressene”).
Dette bildet tok jeg for bare en uke siden, og det er mye som har skjedd i løpet av den siste uken.
Hvor lang tid det vil ta før spinaten er kommet så langt at jeg faktisk kan spise den, aner jeg ikke. Det blir interessant å følge med på. Jeg liker å vite hvor lang tid det tar før ting spirer (selv om jeg sjekker hver eneste dag – flere ganger om dagen – med en gang jeg har sådd frø i jorda), og hvor lang tid det tar før spiselige ting kan høstes og spises.
Kanskje også gjerne hvor lenge vekstene produserer spiselige ting… Kan jo være greit å vite hvor lang tid det tar før veksten må ryddes vekk igjen og nye ting kan sås. Et poeng (for min del i alle fall) er å kunne gro flest mulig spiselige ting for å kunne produsere mest mulig mat.
Jeg vet jeg trenger et sted jeg faktisk kan produsere mat, en plantekasse blir for lite. Den står så den får litt morgensol og så står den i skyggen mesteparten av dagen. Med andre ord ikke den mest ideelle plasseringen, men sånn er livet akkurat nå.
Så jeg fortsetter å krysse fingrene for at livet skal endre seg litt (les: finne hus å kjøpe så jeg kan flytte…)
I går var jeg på to visninger. Jeg skrev om første visningen her.
Hus nummer to hadde mye mindre tomt enn hus nummer en, men likevel stor nok tomt til å kunne gjøre masse sprell. Tomten var skrånende og det visste jeg når jeg kom. Jeg er oppvokst på en flat tomt, men jeg skulle nok klart å tilpasse meg en skrånende tomt når det kommer til å gro ting.
Et gammelt og litt skeivt hus var det andre huset. Kanskje spesielt merkbart i den ene delen av stua – jeg kunne bokstavlig talt gå nedover mot den ene veggen… Badet var fint da – og vinduet var til å åpne (ingen dusj i veien). Bare så synd det ikke var plass til kjøkkenbord på kjøkkenet, og kjellerlemmen i kjøkkengulvet ikke virket til å kunne stå opp av seg selv. En hadde heller ikke tilgang til det lille kjellerrommet utenfra, så jeg er usikker på hvordan jeg skulle gjort med ved om vinteren.
At det var satt inn varmepumpe var jo bra, men enkelte ting gjorde at jeg tror huset kan være kjølig om vinteren. Soverommene var greie nok. Et par kott var det også, men jeg innrømmer at jeg trodde det ville vært mer plass.
Det var noen ting jeg likte og en del ting jeg ikke likte, så totalen ble en nei her også. Dessverre.
Så nå er det tilbake til Finn.no og lete mer etter hus å dra på visning på; kanskje neste hus jeg ser på blir huset for meg?
I går var jeg på visning til to ulike hus (de lå ikke så veldig langt unna hverandre, så det var like greit å få med seg begge visningene siden de var på samme dag).
Det første huset hadde STOR tomt: et par jorder, litt skog, en enebolig og en låve. Noe jeg ikke hadde sett nok på før jeg dro på visningen, var høydekurver i terrenget… når jeg kom dit innså jeg at skogen (det lille som var igjen etter at den ble hogd noen år tilbake) var i en skråning, en veldig bratt skråning. For å få tatt ut det lille som var av skog der til eget vedforbruk måtte du være kreativ så du ikke bare veltet nedover skråningen du ville stått i.
Huset var greit nok, men hadde en planløsning som jeg ikke ville klart å venne meg til. Dessuten ville jeg nok ganske snart fått hodeskade av trappen til kjelleren. Vaskemaskin var i kjelleren, så jeg måtte jo brukt trappen. Den hadde et parti som var så lavt under taket at det ikke var mulig å gå rett. Nedover ville jeg jo sett det og unngått skalling; oppover igjen derimot – med litt dårlig tid ville jeg smelt hodet i taket og landet rett på murgulvet etterpå…det ville blitt ubehagelig… Dessuten ville det vært vanskelig å få åpnet vinduet på badet ordentlig fordi det var et dusjkabinett i veien…
Nabohuset var ekstremt tett på, enda tettere enn jeg hadde sett for meg etter å ha sett på bildene.
Jordene virket greie, men hvordan en skulle komme til det andre jordet som var på nedsiden av skogen – det lurer jeg fremdeles litt på. Enn så lenge hadde naboen en kontrakt om bruk av jordene i flere år til, så det kunne en funnet ut av etterhvert?
Prisantydningen var like over mitt maksbudsjett, så det var også et minus.
Totalt sett var det bra ting og ting jeg ikke likte, men dessverre så vant ulempene og dette vil ikke være huset for meg. Hva salgsprisen er, er jeg uansett nygjerrig på – det gir jo en indikasjon…
Jeg er spent på dagen i dag – og om den går bra vil jeg nok være enda mer spent på dagen i morgen.
Målet med dagen i dag er forholdsvis enkelt: en kjøretur med to viktige stopp. Når det er visning på to ulike hus på samme dag som ligger ikke så veldig langt fra hverandre, og begge virker interessante…da er det bare en ting å gjøre: gå på visning!
Riktignok er det ene kanskje litt mer aktuelt enn det andre, men når jeg først drar en tur ville jeg benytte sjansen.
Så har jeg som vanlig et håp når jeg drar på visning: at det er såpass aktuell at jeg vil by på det. Foreløpig har jeg ikke vært så heldig, men kanskje dagen i dag er dagen?
Grått og vått ute i dag, så enn så lenge holder jeg meg inne.
På fredagen var jeg derimot ute på vift. Eller, lite vifting, mer kjøring. Hele to timer hver vei. Jeg var nemlig på visning.
Huset var slitent. Smådyr/insekter koste seg i huset med å knaske på det, gulvet i det ene rommet i andre etasje hadde god helning nedover mot veggen med vindu, låven var godt slitt og den ene døra lå knekt på bakken.
Garasjen var ikke så ille, den så faktisk ganske grei (og ny) ut. Anneksen var fullt av tingene til leieboeren, så der var det vanskelig å få et godt inntrykk bortsett fra at det var lite, men beboelig.
Skogen var ikke stor, men det burde være nok ved til eget bruk. Den minste jordet virket greit nok, det store jordet var fuktigere og med mye mer mose enn hva godt var.
Totalt sett var det mye å ta tak i.
Jeg regnet med at når jeg kjøper en bolig vil det være mye å ta tak i, men når prisantydning er over min makspris hjelper det lite. Dessuten er jeg mindre interessert i å kjøpe et hus med knaskende insekter…
Så selv om dette er en av de første gangene jeg har tenkt at utsikten var fantastisk, ble totalen for min del at dette var nok en bomtur. Husletingen fortsetter med andre ord…ønsk meg lykke til?
å kjøpe så jeg kan flytte…)
